mandag 7. desember 2015

Chai-Time i Kongsvinger bibliotek

Skrevet av June Midtskogsæter

Chai-Time er et intergreringstiltak for å bygge nettverk for nye innvandrere med ulik kulturell bakgrunn. Det handler rett og slett om å bli bedre kjent med hverandre over en kopp te. Det innredes stuer fra alle verdenshjørner der det serveres te, mat og kultur ra de respektive landene. I år var Thailand, Iran, Irak, Syria, Kurdistan, Eritrea, Norge og Brasil representert.

Viser til bibliotekets facebook-side23. oktober 2015:

Gjennomføring

Chai-Time arrangeres i anledning FN-dagen. I år falt dagen på en lørdag, derfor ble arrangementet hold dagen før, den 23. oktober. Biblioteket samarbeider med NAV Kongsvinger, NAV Sør-Odal og GIV om dette arrangementet. Detltakere fra voksenopplæringen innreder stuer fra sitt land og viser fram sin kultur gjennom musikk, dans, klær, tekstiler og gjenstander, samt små foredrag / taler. Det serveres mat og drikke og vi får kunnskap om de ulike landenes mattradisjoner. 

Antall deltakere: ca. 250 personer.

Chai-Time er et vellykket integreringstiltak som ble lagt merke til. Med det mener vi at nordmenn og fremmedspråkelige, møter hverandre på tvers av kulturer og har mulighet til å bli kjent emd hverandre under en matbit og en fin samtale. Antall deltakere tilsier at dette er vellykket. Det er satt frem stoler foran hver "stue" som er beregnet til den uformelle praten. Praten går lett når det er en uformell setting. Begeistringen for de fremmedspråkelige var stor, og noen har tatt kontakt for å tilby hennamaling og hårfletting en gang i måneden til bibliotekets brukere som har lyst til dette!
Varaordføreren holdt tale. Tiltaket fikk et fint oppslag i lokalavisa. 

Chai-Time gjennomføres for andre gang.

onsdag 18. november 2015

Ungdomsbokgildet 2015

Skrev et av Linda Askehagen og Anne Gorostuen, Hamar katedralskole

Ungdomsbokgildet 2015 gikk av stabelen i Drammen på Union scene torsdag 15. oktober. Dette er et seminar som setter fokus på ny ungdomslitteratur og er særlig rettet mot lærere og bibliotekansatte. Seminaret blir arrangert av Buskerud fylkesbibliotek. Undertegnede var så heldige at vi kunne delta på dette for første gang, i regi av Hedmark fylkesbibliotek.

Gildet begynte med et innslag med rapduoen Typcul&Emjay som kommer fra Drammen. De fikk i hvert fall salen til å våkne en torsdag morgen! Stig Elvis Furset fra fylkesbiblioteket geleidet oss så igjennom dagen, og begynte med å si litt om tendenser i årets litteratur. Jenter, familien, gjerne med fraværende fedre, og sosiale medier er noe av det som går igjen. Han var også en av de seks litteraturformidlerne som presenterte tilsammen 30 ungdomsbøker.

Disse seks litteraturformidlerne gav oss, på hver sin måte, virkelig lyst til å lese ALLE bøkene. Vi fikk idéer til hvordan vi kan bruke det ute i klasserommene på vår egen skole. Det var virkelig inspirerende å se mangfoldet i hvordan man kan legge opp til bokprat.

Bjarte Bakken fra Foreningen !les sitt foredrag «Stigende spenningstopper og rare karakterer» handlet om Uprisens historie. Han tok for seg hva ungdommen har tilført litteraturmidlingen og den litterære offentligheten gjennom kåringen. Her var det mange fine anmeldelser og underlige terningkast.

Vi fikk med oss hele to forfattermøter denne dagen. Debutanten Neha Naveen snakket om boka si Stupekontroll og prosessen rundt hvordan den ble til. Vi fikk jammen meg lyst til å lese og formidle den også! Sigbjørn Mostue er jo et kjent navn for de aller fleste bibliotekarer. Han vant Uprisen 2015 med «I morgen er alt mørkt. Brages historie». Nå fikk vi bli kjent med oppfølgeren «Marlens historie». Disse dystopiene handler om en parasitt som sprer seg og angriper menneskeheten, også i Norge.  Bøkene tar opp temaer som forelskelse, sjalusi og hva som kan skje hvis verden slik vi kjenner den, skulle bli borte for alltid.

Sigbjørn Mostue på Ungdomsbokgildet 2015. Foto: Linda Askehagen
Men dagens høydepunkt var kanskje elevene fra Gulskogen skole som presenterte 6 ungdomsbøker. De har alle valgfaget LESDET! De var fantastisk flinke med sine ærlige og direkte kommentarer. Her hadde vi alle noe å lære.

Vi mener at Ungdomsbokgildet bør være obligatorisk for alle skolebibliotekarer. Det var en lærerik dag med god inspirasjon og høy nytteverdi. Vi drar gjerne igjen neste år.
Ungdomsbokgildet ble også streamet:




READ-IN-CAFÉ – HAMAR KATEDRALSKOLES BOKKAFE

Skrevet av Liv Bjellastuen, Hamar katedralskole

OPPSTARTEN
På biblioteket hadde vi lenge hatt lyst til å starte opp en bokkafe. Hektiske skolehverdager gir lite rom for mer kreative og spontane besøk på en bokkafe, så tanken var først å ha kafeen etter skoletid. Det viste seg å ikke være så enkelt da elever gjerne drar hjem og hit og dit med skolebussen. Løsningen ble å bruke møteøkta på onsdager. For elever som ikke drar hjem, men velger å være på skolen for å jobbe med skolearbeid, er en bokkafe midt i blinken!

Vår gode kollega Tanja Berg, som er lærer i engelsk, introduserte navnet Read-in-cafè. Tanja er FYR koordinator for engelsk i Hedmark. FYR er en nasjonal satsing og handler om yrkesretting av fellesfag (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans) Tanken er at en slik yrkesretting skal øke gjennomføringen av videregående opplæring.

PROSJEKTSØKNAD
En felles idè ble klekket ut på biblioteket og ved hjelp av rektor, som hjalp til med å formulere en søknad om bibliotekmidler fra Hedmark fylkesbibliotek, fikk vi tildelt midler, Kr. 35.000.- i første omgang, i 2014 og kr. 20.000 i 2015.

Figur 1   Skilt som settes opp utenfor biblioteket og som brukes på FB, instagram, skolens hjemmeside og infoskjermer: Foto: Liv Bjellastuen
Prosjektsøknaden var viktig for å sette bokkafeen inn i riktig kontekst. Et skolebibliotek er et fagbibliotek for skolen, og vi må se vår drift og våre arrangement i biblioteket i sammenheng med fagstrategier, fagplaner, kompetansemål og hvordan skolehverdagen er organisert.  

Målene for Read-in-cafè er:

1. Bidra til økt leselyst innen norsk og engelsk. Målsettingen er å tilby aktiviteter som møter kunnskapsløftets målsetning om økt leselyst innen norsk og engelsk.

2. Utvikle arenaer som bidrar til å binde sammen skolens ulike kulturer gjennom å benytte lesing som virkemiddel. Og utvikle en uformell arena for flerkulturell inkludering og skape møteplass for de ulike fagretningene på skolen.

MARKEDSFØRING, LESEKONKURRANSE OG LESEPASS
Read-in-cafè er som sagt et tilbud til elevene i møteøkta på onsdager fra kl. 13.45-15.30. Vi åpner opp for å delta i en lesekonkurranse med 2 kategorier. Elevene kan være i biblioteket, eller det kan leses i timene.

Kategori 1: Reading maraton (du leser så mange bøker du kan)

Kategori 2: Les 6 engelske eller 6 bøker på norsk. Elevene får utdelt lesepass hvor antall bøker blir registrert.

Figur 2 Lesepass som kan deles ut til elever. Foto: Liv Bjellastuen 
Den systematiske lesingen skjer i timene til engelsklærer Tanja Berg. Dette skoleåret vil Tanja bruke Reading cards i alle sine engelsk-klasser. Hun vil også at elevene skal legge inn en personlig kommentar for hver leste bok, hva de synes om boka m.m., og hun vil bruke lesingen som en del av vurderingskriteriene i faget. Read-in-cafè er også en del av fagstrategien i norskfaget, derfor kan det forventes at mer systematisk lesing også kommer i gang i norsk.

Lesepass deles også ut til elever som møter opp på biblioteket og har lyst til å delta i lesekonkurransen. For de som deltar i konkurransen, eller som sitter og jobber med skolearbeid, så er det servering av gratis drikke og frukt.

Ved oppstarten måtte kafeen «selges» inn hos elever og lærere. Ved skolestart er biblioteket inne i alle nye klasser og introduserer biblioteket og våre tilbud. Biblioteket er avhengig av et godt samarbeid med entusiastiske lærere og fagkoordinatorer for å markedsføre våre tilbud.  Det har vi på vår skole.

Figur 3 T-skjorter bibliotekarene kan bruke for å markedsføre kafeen. Foto: Liv Bjellastuen
Kafeens første leseperiode var fra 5.mars – 5.juni 2014. Da deltok 31 elever. Siste skoledag samlet vi elevene som hadde deltatt, og premier i form av gavekort, eller kinobilletter ble delt ut til elever som hadde lest 6 bøker eller flere, eller minimum 2 bøker.

Kafeen startet opp igjen 17.september og leseperioden varte frem til 13. mai 2015. I denne perioden var det 142 elever som deltok. Disse elevene var både fra studiespesialiserende og yrkesfaglig studieretning. I tillegg var det noen elever som deltok utenom. 12 juni hadde vi avslutning for alle inviterte med kake, brus og «gullmedaljer». Vinnere av lesekonkurransen ble kåret og premier delt ut.

Det er flere og flere dette skoleåret som er på Read-in-cafè og sitter og jobber med skolearbeid. Det er en fin ting, det er god stemning og det er et godt læringsmiljø på biblioteket. Leksehjelp er også på vei inn i Read-in-cafè dette skoleåret, så tilbudet til elevene blir enda bedre.


Figur 4 Skilt på døra til studieverkstedet: Foto: Liv Bjellastuen

BIBLIOTEKETS WIKI OG READ-IN-CAFE

Kattas bibliotekarer har gjennomført studiet «skolebibliotekets rolle for elvenes læringsarbeid». Dette var et studium som ble opprettet og spisset mot skolebibliotekarer i videregående skole hvor hovedmålsettingen var at skolebibliotekarene skulle:

Få økt sin pedagogiske veiledningskompetanse, og være bedre rustet til å møte de utfordringene skolebiblioteket som en framtidsrettet læringsarena har i den digitale skolen, og som en integrert pedagogisk ressurs. Modulene skal bidra til å øke bibliotekarenes pedagogiske og didaktiske kompetanse knyttet til veiledning av elevenes læringsarbeid, i samarbeid med lærerne” (Nyweb, 2015)

Studiets prosjektoppgave var å opprette en wiki, og vår wiki har lesing som grunnleggende ferdighet som utgangspunkt. Wikien skal bidra til å formalisere og styrke samarbeidet mellom lærerne på språkavdelingen og biblioteket. Wikien skal være en læringsarena som skal skape leselyst for elevene. I wikien kan elevene lage sammensatte tekster med bilde, lyd og animasjoner som en del av teksten. De kan kommenterer hverandres tekster, skape interesse for egne og medelevers tekster og samtidig utvikle sine egne digitale ferdigheter. I vår wiki er et av våre skisserte leseprosjekter knyttet opp imot Read-in-cafè og engelsk. Aktuelle temaer i dette leseprosjektet vil være:

1.       Top ten titles
2.      Bringing books to life (dramatisering av tekster)
3.      Profil on the summer reading challenge
4.      A poem a day

I disse dager er bibliotekets wiki på vei til å bli introdusert i en av Tanja sine klasser. Og det gleder vi oss til!  Vi har også på planen å invitere en motivator til å inspirere til leselyst denne høsten.


onsdag 19. august 2015

Fylkesbiblioteket blogger: Noen tanker om Nasjonal bibliotekstrategi

Nasjonal bibliotekstrategi

Den 12.august lanserte kulturminister Widvey "Nasjonal bibliotekstrategi - Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene". Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fulgte opp med å konkretisere noen av punktene i strategien.

Det er viktig å merke seg to ting når det gjelder strategien. Den er ikke nasjonal, den sier noe om hvilke oppgaver og ansvar Nasjonalbiblioteket har. Derfor er det en viktig presisering i strategiens tittel - det er en strategi for statens oppgaver. Widvey sier det greit i sitt forord:
Bibliotekene er avgjørende for et velfungerende demokrati, og de er i rivende utvikling. Denne strategien er statens bidrag til det fremtidsrettede arbeidet som allerede gjøres landet rundt. Gjennom Nasjonalbiblioteket setter vi den ut i livet.  
Den er heller ikke statlig på det viset at den er sektorovergripende. Strategien handler om folkebiblioteksektoren. Dette er spesielt viktig å vite når vi leser strategiens tiltak når det gjelder tilgang på digitalt innhold.

Strategiens tiltak

En del av tiltakene i strategien er allerede påbegynte tiltak som Nasjonalbiblioteket naturlig har et ansvar for og som vi vet er på vei. Alle venter på Biblioteksøk. I 2003 fikk Nasjonalbiblioteket 2 millioner til Rammeverksprosjektet, som skulle etablere rammeverket til Norsk digitalt bibliotek.Dette var et delprosjekt innenfor "Norsk digitalt bibliotek" som ble ledet av daværende ABM-Utvikling. Rammeverk-prosjektet omfattet følgende "arbeidspakker":
  • Metadata
  • Produksjon av og tilgang til dokumenter
  • Fellessøk (min kursivering)
  • Autentisering, autorisering og adgangskontroll
  • Håndtering av opphavsrett og betalingssystemer
  • Andre fellestjenester
  • Systemarkitektur og infrastruktur
[Opplysninger hentet fra gamle referat fra Systemleverandørmøte og Norzig]

Ting tar tid og derfor er det bra å ha et fireårig løp på strategien. Og det er bra å stadfeste Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler. Men det gjør også at jeg synes tiltak 4. Felles infrastruktur er vel så viktig som tiltak 1. Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler. Og jeg ønsker meg datering for når tiltak skal være gjennomført i større grad.

Felles infrastruktur

Siden jeg har tatt det opp allerede - jeg tar det siste først. Nasjonalbiblioteket  skal gi fri tilgang til bibliografiske data i riktig kvalitet for alle bibliotek. Det er faktisk fantastisk! Vi har allerede fått et par spørsmål fra bibliotekene her i fylket. "Betyr det at vi ikke lenger må abonnere på katalogdata?" Det betyr jo det. På lanseringen  sier Aslak Sira Myhre at Nasjonalbiblioteket skal tilby felles gratis metadata fra 1.1.2016. [Let dere ca 54 minutter fram i videoen] Jeg finner ikke denne dateringa i selve strategien, men for noen av bibliotekene i fylket betyr det at de frigjør opp mot 10 % av mediebudsjettene sine til innhold og ikke metadata. Jeg gjentar: dette er fantastisk! Og tilbake til biblioteksøket. Nasjonalbiblioteket har, etter min mening, strengt talt hatt over ti år på seg. Vi har fylkesvise samsøk som fungerer sånn ganske greit, vi har et nasjonalt biblioeteksøk som har fungert litt mindre enn ganske greit. Med felles metadata tenker jeg vi legger grunnen for at det skal komme et godt felles biblioteksøk. Og legges det til rette for låneveger som går av seg selv, med rask veg til Nasjonalbibliotekets depot om mulig og deretter i logisk forhold til bestillers geografiske posisjon, da blir det fint.

Bibliotekutvikling med prosjekt- og utviklingsmidler

Vi kan ønske oss bedre kommunale bibliotekbudsjetter og statlig øremerking, men jeg er enig i de betraktninger leder i Norsk Bibliotekforening,  Mariann Scheide, gjorde seg i forkant av lanseringa:
På statlig hold er det en hovedoppgave å legge til rette for at alle bibliotek rundt om i landet kan samarbeide og fungere på en måte som gir brukerne et best mulig tilbud. Kulturministerens utfordring er at hun legger føringer, men bevilger neppe penger. Det ansvaret har de lokale politikerne.
[Fra Aftenbladet]

Løsningen har vært å endre på tildelingskriteriene til utviklingsmidlene. I en fireårsperiode kan folke- og fylkesbibliotek søke om støtte til arrangementer og mindre tilrettelegginger av bibliotekenes fysiske omgivelser. Det stilles krav om 20 prosent egenfinansiering for å få tilskudd til aktiviteter. En del av egenfinansieringen kan komme fra andre eksterne aktører. Når det gjelder midler til lokal tilrettelegging av bibliotekrommet, stilles det ikke krav om egenfinansiering i det hele tatt. [Fra utlysningsteksten]. Jeg mener at fylkesbibliotekene/fylkeskommunene må tråkke til her og hjelpe til med både søking, koordinering og gjennomføring. Vi har allerede gode eksempler vi kan dra nytte av i prosjektene Innbydende bibliotekrom i Akershus, Bibliotekrom i Troms og Ta en bibliotekar og la henne vandre i Hedmark. Jeg er ganske sikker på at mange bibliotek vil få til mye gjennom disse midlene.

Digitalt innhold m.m.

I strategien står det litt om bakgrunnen for folkebibliotekenes kjøp av e-bøker:
Utlån av e-bøker i folkebibliotekene har lenge vært på forsøksstadiet. I dag er utlån av e-bøker innført i alle norske fylker, først og fremst som resultat av Norsk kulturråd sitt prøveprosjekt for e-bøker i innkjøpsordningene14. Regjeringen vektla i statsbudsjettet for 2015 betydningen av at bibliotekbrukerne i økende grad får mulighet til å låne e-bøker. I desember 2014 ble e-bøker gjort til en permanent del av innkjøpsordningene. I første omgang er andelen e-bøker begrenset til en mindre andel av antallet papirbøker, men denne andelen vil bli evaluert fortløpende. Det er et mål å øke tilgjengeligheten av e-bøker fra innkjøpsordningene i bibliotek ytterligere. Fylkeskommunene har også vært viktige aktører for å få i gang utlån av e-bøker i folkebibliotek over hele landet.
Jeg vil si at fylkeskommunene er noe av grunnen til at utlån i bibliotek kom i gang. Vi har på rad og rekke vært ute på anbud og laget avtaler mellom bibliotek og leverandører. Utlånet er en prøveordning vi har rammeavtaler på. Når nå alle skal fornye avtaler, er spørsmålet: sier strategien noe som gjør utlånsordningen permanent? Nasjonalbiblioteket skal, sammen med Forleggerforeningen anbefale en utlånsmodell for kjøp og utlån. Kan vi da gå inn på nye avtaler innenfor samme utlånsmodell som idag? Dette synes jeg er vanskelig og strategien er uklar. Interessant er det også at modellen skal være en anbefaling, mens priser skal forhandles mellom innkjøper og forlag. Biblioteksentralen kan være en slik innkjøper, men det er (min utheving) åpent for at også andre kan selge e-bøker til folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket har ved et par anledninger forsøkt å skaffe e-bøker av lokale forfattere, uten hell. Det vil bedre utvalg og innkjøpsmuligheter om vi allerede nå kan kjøpe fra flere innkjøpere. Jeg er allikevel usikker på om det går i praksis allerede i dag?

Ellers sier Lars Egeland noe viktig når det gjelder e-bøker, annet digitalt innhold og open access:
Det slås fast at omfanget av ebøker er lite i folkebibliotekene. Det foreslås ingen lov- eller forskriftsendringer for å gi folk retten til å e-lese og gi bibliotekene samme rett til å låne ut ebøker som papirbøker. Tilgang til e-bøker skal fortsatt skje gjennom forsøksordninger basert på forhandlinger mellom utgivere og bibliotek. Man er såre tilfreds med muligheten av å kunne fjernlåne ebøker og annen digitalt materiale. Ebøker kan jo sendes digitalt mellom bibliotekene, så kan biblioteket skrive boka ut på papir før låneren får den!  Dagens problem er at mens ebøker og digitale kilder dominerer i fagbibliotekene, finnes de nesten ikke i folkebibliotekene. Bibliotekstrategien legger ikke opp til statlige midler for frikjøp av kunnskapskilder for tilgang via bibliotek. Den peker på mer open access, men det er ingen tiltak for å fremme dette.
[Kan lese på Egelands blogg]

Strategien sier:
Dagens fjernlånsamarbeid mellom universitetsog høgskolebibliotekene og folkebibliotekene fungerer godt når det gjelder analogt materiale. Når det gjelder det digitale materialet er det reist noen prinsipielle problemstillinger med hensyn til folkebibliotekbrukeres tilgang til UH-biblioteks digitale samlinger. Det er imidlertid ikke vist til stor etterspørsel ved folkebibliotek som ikke kan dekkes innenfor gjeldende avtaler. Tilgang til både analogt og digitalt materiale ved UH-bibliotek ivaretas greit ved innlån til folkebibliotek.
Jeg mener at strategiens påstand om at det ikke er stor etterspørsel fra folkebibliotek når det gjelder digitalt materiale, og at det derfor er greit som det er, blir grunnleggende feil. Vi trenger bedre systemer for digital tilgang. Dette har strategien helt enkelt skjøvet vekk ved å si at ting går greit nok.

Oppsummert

Hurra for kommende infrastruktur: metadata, registre og biblioteksøk. 
Vi har fortsatt ikke klart det vi bør klare: lage en strategi for alle type bibliotek, slik at vi ser hvordan bibliotekene følger oss fra vugge til grav, gjennom alle de roller vi har i løpet av et livsløp. 
Vi har ingen løsning på det vi må klare: gi likeverdig tilgang til digitalt innhold uavhengig av hvilket bibliotek du oppsøker. 
Folkbibliotekene  kommer til å bruke seg av utviklingsmidlene, som kan brukes på arrangementer og endringer av bibliotekrom, som best de kan! Det blir spennende!

Karianne

fredag 7. august 2015

Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2015


Tradisjonen tro, her kommer årets seinsommer. Fylkesbiblioteket tar et tilbakeblikk og ser samtidig framover.
Tidligere seinsommerbrev kan leses her:
Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2014
Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2013

Bibliotekledermøte

Bibliotekledermøtet ble i år holdt i sammenheng med Fylkeskulturkonferansen på Kongsvinger i april. I år deltok 8 bibliotekledere. Referat fra møtet kan leses på nettsidene våre

E-bøker 

Den 2.  juni ifjor startet bibliotekene i Hedmark opp med utlån av e-bøker. Etter en fin sommer, ser det ut til at lånerne har fått øynene opp for at e-bøker er fint å ha med i kofferten! Statistikken er tatt ut i begynnelsen av august og er for utlån og fornyelser fra januar til begynnelsen av august i år. Det er en fin stigning av antall lånte e-bøker utover sommeren.


Vi har ikke et fullt år å sammenligne ennå, men for månedene juni og juli har vi sammelignbare tall. For mai 2014 viser tallene testingen til bibliotekene, før vi startet opp i juni. Som vi ser av tallene, har det vært en stigning på utlånet hele vegen. Det er ikke mulig å låne lydbøker gjennom ordningen og vi venter spent på om de kommer i løpet av høsten.  


Merete Trettebergstuen fra Hamar bibliotek, Thomas Nilsen fra Stange bibliotek og Linda Askehagen fra Hamar katedralskole sa i januar i år ja til å sitte i en arbeidsgruppe som skal legge ut anbefalinger i ebokbib. Alle har nå sagt ja til å sitte i gruppa ut året. De lager  og legger ut anbefalinger med jevne mellomrom. Vi ønsker å synliggjøre litteraturformidlingen som gjøres i bibliotekene også i ebokbib og om det er flere som ønsker å delta i dette arbeidet, eller som trenger hjelp for å komme igang med anbefalinger i ebokbib, ta kontakt med fylkesbiblioteket.

Prosjekter

Fylkesbiblioteket har de siste årene økt prosjektarbeidet og - samarbeidet sitt. Vi har derfor etterhvert flere prosjekt gående og samarbeid på tvers av både kommuner og fylker. Dette er for oss et viktig bit inn i vårt lovpålagte ansvar om å ivareta regional bibliotekutvikling.

For ti år siden søkte flere av bibliotekene nord i fylket om tilskudd til et prosjekt de kalte Sommerles. Formålet med prosjektet var å få barn, særlig på mellomtrinnet, til å lese mer i skolens sommerferie. Bakgrunnen for prosjektet var at mange elever leste dårligere når de begynte på skolen igjen om høsten,  enn de gjorde i juni (Fra rapport fra Sommerles 2012). Fylkesbiblioteket har i flere år distribuert markedsføringsmateriale, lesepass og etterhvert premier til bibliotekene i Hedmark. I år ønsket vi å utvide tilbudet og derfor samarbeider vi i år med Vestfold fylkesbibliotek om årets sommerleskampanje, som i år også er digital. Denne lesekampanjen går altså nå for tiende år på rad i flere av kommunene i Nord-Østerdalen og er et viktig bidrag til å få barn og unge i Hedmark til å holde på og forbedre leseferdighetene sine igjennom sommeren. Sommerles pågår fremdeles, men vi har fått tilbakemeldinger om stor aktivitet i flere av Hedmarksbibliotekene! Det blir spennende å evaluere årets Sommerles og vi vil helt sikkert komme med tanker og ideer for neste års Sommerles!

Prosjektet Ta en bibliotekar og la  henne vandre er et ettårig prosjekt, hvor formålet er å skape et kompetanseløft for bibliotekene på områdene formidling og bibliotekrom. Bibliotekansatte har vandret rundt i hele fylket. Vi har utsatt prosjektet noe og har blant annet endt opp med forslag til tre tiltak. Det har blant annet resultert i at fem bibliotek har hatt besøk av interiørarkitekt, som har laget en evaluering med forslag til endringer. Det jobbes også med en enkel og god løsning for byttebank. 
Karianne er kontaktperson i dette prosjektet.

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, søkt og fått midler  av Nasjonalbiblioteket til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten! Den nye formålsparagrafen, som sier at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, medfører behov for ny kompetanse. I løpet av prosjektet har 30 bibliotek fra de tre fylkene deltatt på to samlinger og mange har gjennomført et debattarrangement. Noen arrangement holdes også utover høsten. Alle bibliotek som deltar, skriver en kort evaluering av sitt arrangement. Disse finner dere på prosjektbloggen vår. Det har vært særlig lærerrikt å delta på tvers av tre fylker og vi har fått gode tilbakemeldinger på det fra de bibliotekene som er med.
Karianne/Elin er kontaktpersoner i dette prosjektet.

Litteraturer et flerårig prosjekt, støttet av Nasjonalbiblioteket.Fylkesbiblioteket ønsker å formidle litteratur på en ny måte, der folk ferdes. Dette vil vi gjøre ved å gjennomføre et digitalt formidlingsprosjekt med fokus på vandring knyttet til forfattere og deres forfatterskap i Hedmark. Vi har laget en digital vandring, Prøysenvandring, som er en presentasjon/digitalutstilling som via tekst/lyd/bilde/musikk lar publikum “vandre”igjennom forfatterens liv. Det neste steget i prosjektet startes opp fra høsten av.
Amund er kontaktperson.

I Hedmark er vi så heldige at vi har Turnéorganisasjonen, som er fylkets formidlingsinstitusjon med ansvar for Den kulturelle skolesekken. Samtlige 22 Hedmarkskommuner har inngått fast avtale om turneer til alle skoler. Vi fortsetter samarbeidet hvor forfattere og musikere som reiser på turne med den kulturelle skolesekken, kommer på besøk til ditt lokale bibliotek. Prosjektet har navnet Ord underveis.
Amund/Elise er våre kontaktperson i dette arbeidet.

Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus har samarbeidet faglig og økonomisk om å kunne tilby et etterutdanningstilbud for bibliotekarer i fylkenes videregående skoler. Innkjøpsprosessen ble administrert av Hedmark fylkeskommune. Vi er stolte av å kunne si at Nyweb har laget et godt videreutdanningstilbud for oss. Studiet heter Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid og ga 10 studiepoeng. Det startet opp den 6. november ifjor og seks bibliotekansatte fra Hedmark deltok og gjennomførte studiet, som var ferdig i vår. Modul 1 av studiet er nå åpnet for alle bibliotekansatte i videregående skole. Vi håper å få til modul 2 innenfor det samme studiet. 

Til sist, men ikke minst, må prosjektsamarbeidet med Volumfestivalen nevnes. For tredje året på rad har vi samarbeidet. I år ble det #ihedmarksskoger og vi fikk inn over 70 flotte tekster. Ti av tekstene ble trukket ut, alle er trykket opp i et eget hefte. Bibliotekene har deltatt med markedsføring og postkasser, hvor folk kunne levere tekster. Skogmuseet deltok også og har en egen poseisti med vinnertekstene på Prestøya. Vinnerbidragene ble vurdert av en jury.

Samarbeid


Det har i flere å eksistert et samarbeid mellom det vi har kalt femfylkerssamarbeidet. De som deltar inn i dette er Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Vi har blant samarbeidet om en konferanse for bibliotekansatte i respektive fylker. Flere av prosjektene som pågår er også resultat av dette samarbeidet. Et slikt utviklingssamarbeid er viktig for oss, men betyr også at vi må vurdere form på samarbeidet underveis. Vi har derfor i år bestemt oss for å satse på samarbeid når det gjelder utviklingsarbeid og kompetanseheving og ikke like mye på en konferanse annethvert år. Vi gjør derfor blant annet en vri og 27.-29. januar 2016 lager vi Norges første Bibliotekfestival Granitol! Oppland og Hedmark er arrangører, i samarbeid med Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Festivalen har sin egen facebookside  hvor alle kan følge på med programslipp og annen informasjon. Følg med!

Fylkesbiblioteket samarbeider også i større og større grad med Oppland fylkesbibliotek. Vi kjører for eksempel felles kurs og seminarer, slik at bibliotekansatte fra begge fylker  får mulighet til å delta på disse. Derfor vil noen av våre seminarer holdes i Oppland og motsatt. For fullstendig oversikt over våre tilbud kan en se kurssiden vår.


Til slutt


26. august er nasjonal bibliotekdag! Fylkesbiblioteket samarbeider med Hamar bibliotek om markering av dagen. Hva slags markering det blir, har vi ikke tenkt å røpe. Følg med  på fylkesbibliotekets facebookside - og lik gjerne sida vår om du ikke allerede har gjort det!

Dette var altså årets forsøk på å oppsummere det første halvåret og samtidig se litt framover. Fylkesbiblioteket skal være en veileder for bibliotekene og vi ønsker som vanlig å oppfordre bibliotekene til å ta kontakt om det er noe - om det er spørsmål, ideer til utviklingsarbeid, ønsker om kompetansehevende kurs, eller om det er helt andre ting! God bibliotekhøst fra fylkesbiblioteksjefen og resten av fylkesbiblioteket.

Fylkesbibliotekets ansatte består av:
Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef
Elin Gammelmo, rådgiver
Amund Steinbakken, rådgiver
Kirsti S. Kristiansen, sekretær
Elise Kristensen, rådgiver i engasjement

onsdag 3. juni 2015

Mobilt bibliotektilbud i Rendalen

Skrevet av Oddveig K. Bakkom ved Rendalen bibliotek 
Biblioteket ønsker å gi alle et godt tilbud, og i Rendalen har de derfor et mobilt bibliotektilbud!
I Rendalen har «Boken kommer» eksistert i mange år. Biblioteket hadde et bokdepot på postkontoret på Unset der lokalbefolkningen kunne komme å låne bøker, så ble postkontoret nedlagt, og det var da idéen til «Boken kommer» vokste frem. Tilbudet er tenkt til leseglade eldre og uføre; de som ikke kommer seg til biblioteket selv. Annenhver måned fyller Larine opp bokkassene sine, setter seg i bilen og kjører rundt i bygda for å levere og hente bøker. Hvis noen har problemer med synet kan hun også by på gode lydbøker.
På det meste har det vært 29 stykker som har fått lesestoff levert på døren, og lånerne har i alle år vært fornøyde med ordningen.
Tilbudet er gratis!

I Østlendingen 2. februar, skriver Anne Grete Berget: 
«Ved interesse er det bare å ta kontakt med biblioteket, sier Larsen. Da settes man opp på ei liste, så ringer vi noen dager før utkjøring for å innhente bokønsker. Og har man ingen spesifikke ønsker, så kommer vi med forslag!
Larsen berettiger videre at det ofte blir en koselig prat ved levering, både om hverdagens smått og stort, og om bøker.
–Ja, vi prater mye om bøker og kommer fram til låneønsker i fellesskap, smiler Larsen.»

Kommer man seg ikke til biblioteket i Rendalen, kommer biblioteket på døren! Larine gjør seg klar til å dra på besøk med bokkassene sine.


  



mandag 18. mai 2015

På tur med Kultur- og bibliotekbussen / Kultuvre- jïh gærjabusse

Hedmark fylkeskommunes ansvar for sør-samisk kultur og språkutvikling

Fylkeskommunen har i denne forbindelse ansvar for å legge til rette for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. I en internasjonal sammenheng er Norge forpliktet til å følge opp intensjoner og rettigheter i aktuelle ILO - og FN-konvensjoner. Staten har et særlig ansvar for å se til at vilkårene for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene er tilstede. Fylkeskommunen har siden 2005 hatt tett samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om samiske spørsmål. Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for styrking av sørsamisk språk, samt formidling av kunnskap om samisk forhold. 

Hedmark fylkeskommune kjøper i den forbindelse sør-samisk bokbusstilbud fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Faglig oppfølgingsansvar for bokbusstilbudet har ligget ved enheten for Kultur, biblioteket og kompetanse, ved Flerkulturelt arbeid. Fylkesbiblioteket har nå overtatt dette ansvaret. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek kjører Kultur- og bibliotekbussen/Kultuvre- jïh gærjabusse i 12 kommuner i Sør-Trøndelag fylke; fra Osen i nord til Røros i sør, og i Engerdal kommune i Hedmark. Kommunene vi besøker i Sør-Trøndelag er: Osen, Roan, Åfjord, Hitra, Frøya, Snillfjord, Orkdal, Melhus, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros.

Vi ville gjerne lære mer om tilbudet og se hvordan det fungerer i praksis og spurte om å få være med på stoppene i Engerdal kommune. 


Ajjege

Vi startet turen vår den 4.mai, med å besøke Ajjege på Røros. Ajjege ble etablert i 2005, og avløste prosjektet Rørossamisk opplæringsprogram. Sentrale arbeidsoppgaver for sentret er samiskrelaterte opplæringstiltak, samisk språkarbeid, nettverksbygging og informasjon. Vi fikk en grundig gjennomgang av arbeidet som pågår og en fin samtale rundt sør-sammisk kutlur og formidling av denne i videregående skole og gjennom  det prosjektrelaterte arbeidet Ajjege gjør. 


Kultur- og bibliotekbussen / Kultuvre- jïh gærjabusse

Tirsdag, nokså tidlig morgen, møtte vi Eline og Emil fra Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Ruta for dagen så slik ut:

Ruta for Hedmark


Den sør-samiske samlinga til bokbussen er ikke så stor. Noe av årsaken til det, er rett og slett at det ikke finnes så mye litteratur på sør-samisk. Men vi fant både barnebøker, tegnserier, filmer og en del litteratur om den sør-samiske kulturen. På alle stoppene ble det først og fremst lånt ut norskspråklig litteratur. Vi fikk hilst på mange trivelige og lesende  lånere. Noen av dem var skoleelever, noen var voksne  og noen var godt voksne, altså et spenn i alder. På de  mest trafikkerte stoppene tipper vi at det var rundt ti lånere innom bussen. Eline og Emil hadde med seg en god del bøker og filmer som lånerne hadde reservert. Siden det er omtrent en måned mellom hver gang de kommer, var det ikke alle som husket at de hadde reservert noe. Da de  fikk bøkene eller filmene sine, ble de veldig fornøyde. Om det ikke var så mange innom på hvert stopp, er til gjengjeld  en del av dem storlånere. Mange fylte hele bærenett med bøker. Dagens sitat  kom fra en av dem: "Om jeg ikke har en bok å lese, får jeg panikk!". 

Eline Skår Ulvestad og Emil Peder Olav Pedersen,
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
Trivelig bokbuss


Det er mye kjøring mellom hvert stopp og fordi bussen er for tung for noen av vegene i Engerdal, drar den om Idre i Sverige for å komme til Elgå. I Idre ble det lunsjstopp, for mat må man ha. Inne på matbutikken fant vi et bokstativ med plakaten "BokLeffe". Det sto at du kunne ta med deg ei bok og sette den tilbake på et BokLeffestativ. Vi ble nysgjerrige og tenkte at dette måtte vi sjekke og fant ut på bloggen til prosjektet at:
Leffe är ett treårigt läsfrämjande projekt för unga killar och dess läsande förebilder i Älvdalens kommun. Leffe är finansierat med stöd från Statens Kulturråd och är ett samarbete mellan Älvdalens bibliotek och Studieförbundet NBV. Leffe startade som idé på vårvintern 2014 och lanserades Juni månad 2014. Leffe beräknas pågå till och med vårterminen 2017.
Moro å finne prosjekter og aktiviteter som ligner på det vi holder på med  i Norge også!  I det hele tatt lærte vi mye på den ene, nokså lange bokbussarbeidsdagen. For eksempel at reserveringer  ikke kan gjøres med en gang i utlånssystemet  når det er  så lenge til neste gang bussen kommer til deg. Derfor må bibliotekarene reservere og få inn  bøker i passe tid før de kjører dem ut. Du får ha boka litt lenger enn om du drar til et bibliotek og låner også, sånn må de også nesten være når det tar litt tid mellom hver gang biblioteket kommer til deg.

Fylkesbiblioteksjefen under opplæring / Giella oahpahalli
Vi fikk en tur med fin læringskurve og med noen gode ideer å ta med tilbake og gleder oss til fortsatt å bli bedre kjent med det sør-samiske bokbusstilbudet i Hedmark.

mandag 11. mai 2015

Hvordan synliggjøre det digitale biblioteket i det fysiske bibliotekrommet?

Endelig kan vi tilby e-bøker, og snart lydbøker! Men hvordan skal vi synliggjøre dem i det fysiske biblioteket? Staffan Runberg ved Handelshøgskolen i Stockholm har en rekke løsninger som også kan brukes for å synliggjøre p-bøker digitalt. Han presenterte disse ideene på Treffpunkt Mikromarc i Gøteborg i november 2014.

Digitale fotorammer plassert rundt i biblioteket
Å synliggjøre bøker digitalt trenger ikke være dyrt eller avansert. Ta bilder av forsiden av bøkene og legg inn på digitale fotorammer, de fås for en billig penge (ned til 200 kr). Bildene av bøkene går i loop og tiltrekker seg oppmerksomhet. Fotorammene kan plasseres i bokhyllene, på skranken og i et utstillingsområde. Litt mer avansert kan du bruke Photoshop på bildene, og legge inn tre og tre bøker for hvert bilde.
Rundberg sa også at det kan være lurt å vise hvordan leserne kommer til databasen, enten det er katalogen eller eBokBib.

De digitale bilderammene har jeg også sett bygd inn i vegger (Popsenteret) og bygd inn i endeveggen på bokhyller for eksempel i Ørestad bibliotek i København (dobbeltklikk på bildet for større versjon). Ørestad bibliotek blir omtalt som et hybridbibliotek

Fremheve lokalsamlingen digitalt 
Digitale fotorammer kan fint brukes til å løfte ut bilder og annet fra lokalsamlingene også, som for eksempel Nore og Uvdal bibliotek gjør her:

Foto: Nore og Uvdal bibliotek

Har dere sett Book Display Widgets fra Library Thing? Den er kjempefin til nettsidene!
Du kan få bevegelige bokomslag på nettsiden din med Book Display Widgets. Den kan legges inn på nettsider, Facebook og blogger og er knyttet opp til katalogen sånn at hvis du klikker på en bok kommer du til katalogposten. Nettsiden din blir mer innbydende for leserne, og gjør den digitale formidling mye enklere. 
Kongsvinger bibliotek skal prøve den ut og dele sine erfaringer etterpå. Følg med! 



Welcome to Book Display Widgets from LibraryThing / LT for Libraries on Vimeo.



Flere eksempler på hvordan det kan se ut 
LibraryThings - for Libraries (flere eksempler) 

Er det noen som har flere tips og bruksområder til digitale rammer? Del med resten av oss da vel :-)








torsdag 7. mai 2015

Hva gjør bibliotekene for debutantene? - Formidlingsturnéen oppsummert

Hva gjør bibliotekene for debutantene? 

28. april hadde vi besøk av Rita Mundal, Merete Byrøygard, Linn T. Sunne og Ruth Lillegraven. De presenterte fjorårets debutanter, samt litt ekstra snacks. Her er en oppsummering, direkte fra bloggen http://3visekvinner.blogspot.no/
Turnéen vår er over. For ev. nye lesarar, har vi vore ute og formidla norske samtidsromanar rundt om på bibliotek i landet i vår. For ev. gamle lesarar: Orsak kort resymé: Vi fekk prosjektmiddel fråFritt ord til dette prosjektet der vi valde å konsentrere oss om debutantane. Med unntak av krimmen, har vi lese nesten alle norske debutromanar som kom ut i fjor. Grunnen til at vi valde bort krim, var ml.a. avgrensa tid til å lesa alle bøkene, og fordi krimmen greier seg litt betre på eiga hand enn den gjennomsnittlege debutroman. Krimelskarane er mange, og dei prøver gjerne ut nye forfattarar. Vi opplever at særleg norsk og nordisk krim blir etterspurd.


Vi gjekk ut med tilbod til folkebibliotek om formidlingsarrangement med fokus på debutantar. På to bibliotek hadde vi med forfattarar som presenterte debutbøkene sine, Elin Åsbakk Lind på Ås bibliotek og Liv Marit Weberg på Enebakk bibliotek. Erfaringa vår frå folkebiblioteka, var at det lønner seg å samarbeide med andre om denne typen arrangement med tanke på å få publikum. Fleire bibliotek samarbeidde med bygdekvinnelag, og Hemsedal hadde invitert norsklærarane. På eit par bibliotek, deltok vi på innarbeidde arrangement som Litterær lunsj. Publikumsrekord opplevde vi på Dombås med 50 frammøtte. Dei aller fleste som møtte på tilstellingane, var godt vaksne, og gjennomsnittsalderen var nok over 70 år.

Stor stas at Linn T. Sunne og Ruth Lillegraven ville vera med oss.


Totalt fekk vi 12 oppdrag, 9 av desse på folkebibliotek og 3 for bibliotekarar i Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland i regi av fylkesbiblioteka. På dei siste var vi så heldige at vi hadde med oss Linn T. Sunne og Ruth Lillegraven. Vi sette stor pris på at dei ville vera med oss og presentere sakprosadebutantar og den beste norske lyrikken som kom ut i fjor. For fylkesbiblioteka hadde vi òg ein bolk der vi presenterte nominerte, prisvinnarar og våre beste leseopplevingar frå 2014. Med lyrikk og sakprosa i tillegg til debutromanane, meiner vi at vi hadde med eit breidt utval av den mindre kjende litteraturen som treng å bli prata ut av bibliotekhyllene. Vi erfarte også at ein ikkje kan ta det for gjeve at Brageprisvinnarar blir etterspurde eller "sel" seg sjølve på biblioteka.

Om lag 256 møtte fram, 74 av desse var bibliotekarar. Håpet vårt er at vi har inspiret folket til å lesa debutantar, lyrikk og priskandidatar, og at bibliotekarane rundt om på biblioteka pratar varmt om nokre av bøkene slik at dei får eit liv utanfor bibliotekhyllene. Kanskje blir nokre fleire bøker selde, og kanskje ventar nokon, som meg, allereie på neste bok i ein forfattarskap.

Her kjem liste over bøkene vi hadde med i utvalet. Nokre av bøkene er ikkje norske debutantar, men er med p.g.a. lik tematikk (likar du denne, vil kanskje denne passe), kvalitet og gode leseopplevingar.

Norske debutromanar 2014 (og nokre andre) - Merete og Rita

"Kjærlighet og elendighet"
All min forakt : En kjærlighets historie: Berit Hedemann
Rettstridig forføyning: Lena Andersson (ikkje no. deb.) (svenske Augustprisen 2013)
Sånn ble det: Maren Uthaug (dansk/norsk deb.)
Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa: Tine J. Sir


Mann
Fra jorden roper blodet: Birger Emanuelsen (romandebut, vinnar av Sørlandets litteraturpris og Ungdommens kritikerpris)
Ingen savner Edward Niema: Eivind Larssen
Mann går på bar: Oliver Opheim
Løp: Øystein Lie

Lyden av asfalt
av Yngve Kveine


Oppvekst
Rakels bok: Sissel Værøyvik
Lyden av asfalt: Yngve Kveine
Alle utlendinger har lukka gardiner: Maria Navarro Skaranger (deb. 2015)
Love deg aldri: Kristin Maridal
Ringrosen: Lena Roer

Tyskalnd av Liv Mossige

Historisk
Tyskland: Liv Mossige (nominert til P2-lytternes romanpris)


Feel good/feel bad
Veien over klippene: Gøril Emilie Hellen
Kardemommeloven: Ellen Mette Finsveen
Europa: Amalie Kasin Lerstang (vinnar Tarjei Vesaas' debutantpris)
Dette har jeg aldri fortalt til noen: Maria Kjos Fonn (noveller, nom. til Tarjei Vesaas' debutantpris)


Sjukdom
La meg sove til dette bare er en drøm: Ellisiv Stifoss-Hanssen
Stormen og stillheten: Miriam Neegaard


Andre
Norske edelstener: Emil B. Lund (nominert til P2-lytternes romanpris)
Si at vi har hele dagen: Anne Kyong-Sook Øfsti
Bruken av gjedde: Markus Lantto
Drammens rekordbok: Ingvild Schade

Bruken av gjedde
av Markus Lannto

Sakprosa - Linn T.Sunne

Handle rett: Siri Helle
Godt nok for de svina: Anita Krohn Traaseth
Anja + Gro = Mio: Anja og Gro Hammerseng-Edin
Hold fast!: Samuel Messi
Brasil. Kjempen våkner: Torkjell Leira
Nedenunder og hjem: Fredrik Larsen Lund
Det som ble Norge: Reidar Müller
Kongelige portretter: Caroline Serck-Hanssen
Harry Fett: Kristin B. Aavitsland
Den største forbrytelsen: Marte Michelet

Handle rett av Sir Helle

Lyrikk - Ruth Lillegraven

Om kvelden blir namna ropa heim: Tora Seljebø
Hekla myter: Eli Fossdal Vaage
Om hvor langt det er til Ullern: Cecilie Cottis Østreng
Trollsuiten: Erlend O. Nødtvedt
Også det uforsonlige finnes: Anne Helene Guddal (nominert Tarjei Vesaas' debutantpris)
Vårar seinare: Anna Kleiva (deltek på Diktardagar 4. - 6. september!)
Elsket og savnet: Endre Ruset
Hva var det hun sa?: Agnar Lirhus
Spredning: Nils-Øivind Haagensen
Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm: Geir Gulliksen
Det lir mot kveld/Kristinas reise: Margaret Skjelbreid
Mi meinings hus: Kjartan Hatløy
Øyet og virkeligheten: Kolbein Falkeid

Hekla myter
av Eli Fossdal Vaage

Prisvinnarar og andre verd merke seg - Merete, Linn og Rita

Svøm med dem som drukner: Lars Mytting (Bokhandlerprisen)
Ensomheten i Lydia Ernemanns liv: Rune Christiansen (Brageprisen, skjønnlitteratur)
Finne ly: Aina Basso
Vinternoveller: Ingvild H. Rishøi (Brageprisen, åpen klasse, Kritikerprisen)
Den siste pilegrimen: Gard Sveen (Glassnøkkelen)
Døden kjører Audi: Kristian Bang Foss
Magdalenafjorden: Kjartan Fløgstad (nominert til Brageprisen)
Sju dagar i august: Brit Bildøen
Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz: Marit Kaldhol

Det skulle vere sol,
vi skulle reise til Lódz
av Marit Kaldhol

3 gode lydbokopplevingar på tampen

Stoner: John Williams
De fire årstidene: Gaute Heivoll
Svøm med dem som drukner: Lars Mytting

Takk til Fritt ord for støtte til formidlingsprosjektet, folke- og fylkesbibliotek som tinga på oss, Linn og Ruth som ville vera med oss og til alle frammøtte. Det har vore stas å treffe dykk. Og til bibliotekkollegaer: Lykke til med vidare formidling i bygd og by!


Rita

tirsdag 24. mars 2015

Selvbetjent bibliotek

Forfatter: Tea Syverstuen, bibliotekar ved Hamar bibliotek

Foto: Hamar kommune
Nå er det snart et år siden vi åpnet selvbetjent bibliotek på Hamar bibliotek avd. Vang. Det har blitt tatt godt imot av våre lånere, og vi har registrert innlogginger fra litt over seks om morgenen til nærmere ti om kvelden.

Det har selvfølgelig vært blandede reaksjoner. Noen sier de ikke tørr å logge seg inn alene, mens mange synes det er flott at de kan komme når de vil, og at det er så enkelt å ordne lån selv på automaten.

Å formidle materialet har vært og er en utfordring når vi bare har betjent åpningstid tre timer om dagen. Men vi gjør så godt vi kan, med det vi har.

Vi ser jo selvfølgelig at det står mer bøker inne på hylla nå, enn før. Men det er bare naturlig, når åpningstiden blir så drastisk kuttet.

I barneavdelingen stiller vi ut bøker på hyllene, både på toppen og inni hyllene. I tillegg har vi fire bord, som vi setter fram temautstillinger eller nye bøker på, og fyller på når vi ser det mangler noe. Det plukkes en del fra både hyller og utstillinger.

I voksenavdelingen har vi tre stativer og for øyeblikket tre bord, som står på forskjellige steder i lokalet. Når du kommer inn døra står det et langbord på venstre side. Der har vi stort sett temautstillinger, som f. eks. påske, Valentines day, hagearbeid, 17. mai osv. Ellers har vi et bord og et stativ med nye bøker. Vi setter også ut noen utvalgte gode bøker på skranken, de blir gjerne borte med en gang. Men vi opplever at folk ikke går like mye og gresser på hyllene i voksenavdelingen, men de plukker flittig fra utstillingene.

Det er en utfordring å formidle når vi ikke er der, men vi er fem engasjerte bibliotekarer som gjør så godt vi kan. Og det høstes gode tilbakemeldinger på utstillinger, og vi må stadig fylle på.

Vi må fortsatt jobbe med formidlingen og se på muligheter, men per dags dato synes vi det fungerer ganske greit.






fredag 13. mars 2015

Sør-Odal bibliotek og eBokBib i ungdomsskolen

Skrevet av Tone Rosland ved Sør-Odal bibliotek

I forbindelse med e-bok-kampanjen og utedagene valgt vi på Sør-Odal bibliotek å besøke ungdomsskolen for å informere om eBokBib og e-bøker.

Bakgrunn:
Skolene i Sør-Odal er med i et Ipad-prosjekt, det vil si at alle elevene i  5., 6., 8. og 9. trinn nå har egen skole-Ipad. I tillegg bruker skolene biblioteket flittig for at elevene skal få lånt seg bøker å lese i på skolen. Vi tenkte derfor at e-bøker måtte være et supert alternativ for elevene for å låne seg bøker, og når de allerede hadde Ipad-er lå alt til rette for dette. Vi visste også at det var kjøpt inn ganske mange ungdomsbøker i eBobBib.

Forarbeid:
Vi tok kontakt med en lærer vi kjenner godt på 8. trinn, og hun tente umiddelbart på forslaget vårt om å komme til klassen for å informer og lære dem om eBokBib.
Før vi skulle besøke klassen ville vi ha noen ting på plass. Vi ba derfor om en klasseliste, og fikk den tilsendt på mail. Vi kunne dermed notere ned lånenumrene til elevene, og også generere PIN-koder før besøket. Dette ble mailet tilbake til lærer, som delte det ut til elevene. De fleste elevene har lånekort der det ligger inne mail-adresser og mobilnummer til en foresatt. Det var derfor veldig lurt at vi på biblioteket på forhånd fikk ordnet med PIN-kodene, da de ellers ble sendt til foresattes mail/mobil, og det var ikke sikkert elevene fikk tak i disse akkurat under vårt besøk. Vi vet også at en del elever ikke helt har kontroll på lånekortene sine, så derfor sikret vi at også lånenumrene ble notert ned hos oss før besøket.
Læreren ga elevene i lekse å laste ned appen før vi kom, og det var også veldig greit at dette var i orden på forhånd, så slapp vi å bruke tid på dette.
Vi har opprettet en fiktiv låner ved biblioteket, som vi også skaffet en PIN-kode, og som vi brukte for å vise frem. Kan være greit å ikke måtte bruke seg selv som eksempel på storskjerm.

Skolebesøk:
Vi var ganske spente før første klassebesøk, da dette er nytt for oss på biblioteket også, men vi tenkte at vi får se på det som en mulighet til å utveksle erfaringer.
Vi begynte opplæringen med å orientere om bakgrunnen for e-bøker, og litt historikk rundt dette. Viktig å legge vekt på at dette er et alternativ til papirbøker, det er ikke alt man finner som e-bok. Vi fortalte også litt om mulighetene og begrensningene som ligger i appen (fylkesgrenser for bokutvalg, antall eksemplarer, forsøksperiode ut 2015 osv.)
Vi koblet så opp Ipaden til prosjektoren i klasserommet, og viste fram hvordan man logger inn, låner, fornyer, levere, søker osv. i appen. Elevene fikk så prøve selv. I den første klassen vi var i, hadde elevene allerede vært inne og lånt seg bøker, mens i klasse nummer to logget de seg inn for første gang da vi var der. Begge variantene viste at dette tar elevene fort, og de finner selv ut av mulighetene som ligger der for å finne bøker.
Vi savner en mulighet til å finne ut av rekkefølgen på serier, det har vi meldt inn videre.

Elevene og læreren kom med disse tilbakemeldingene umiddelbart etter å ha prøvd eBokBib:
·         Nå har elevene alltid en bok tilgjengelig for stillelesing på skolen.
·         Slipper å bære en ekstra bok frem og tilbake i sekken hver dag, Ipad-en er lettere både å huske og å bære.
·         «Jeg lånte samme bok som jeg leser hjemme, da kan jeg lese videre både på skolen og hjemme uten å måtte huske boka hver dag»
·         «Veldig fint å slippe og være redd for purringer»
·         «Oj, så mange nye bøker det var!» «Jeg elsker serien til Hilde Hagerup om «Spøkelsene på Frostøy». Og nå kan jeg låne alle sammen»
·         «Veldig lettvint å låne e-bøker, særlig for oss som bor et stykke unna biblioteket»
·         «Jeg kommer til å lese mye mer nå»
·         Nå kan ingen se hvilken bok jeg leser, om den er tynn eller en barnebok.
·         Og en elev som kom innom biblioteket noen dager etter at vi hadde vært i klassen: «Jeg har blitt helt avhengig av e-bøker»

Og noen ønsker/forslag til bøker de ikke fant:
·         Vil det komme engelske e-bøker til utlån?
·         Flere faktabøker, særlig om fotball og fotballspillere!
·         Pingles dagbok
·         Harry Potter

Noen «feil» vi fant i appen:
·         En elev fikk opp melding om at lånene forfaller på alt hun nettopp lånte.
·         To elever klarte å låne samme bok selv om det kun sto ett ledig eksemplar.

Elevene fikk hver sin «gnukker», og de ble tatt i bruk med en gang! Veldig populære!
Til slutt viste vi elevene at samme lånekortnummer og PIN-kode også kan brukes til å logge inn i MappaMi, der de kan administrere alle lån de har gjennom biblioteket.
Vi har fått muntlig forespørsel om å komme til de to siste 8-klassen, og også til 9. trinn, så dette har vært vellykket!
Ta gjerne kontakt om dere lurer på noe mer, eller om dere har andre erfaringer å dele med oss.

Tone Rosland, Sør-Odal bibliotek

Tlf: 62 96 80 10