onsdag 25. mai 2016

Ny biblioteksjef i Stange


Hei, jeg heter Mailin Toft og er ny biblioteksjef på Stange. Jeg begynte i den nye jobben i april etter å ha jobbet på Stange i 4,5 år som barnebibliotekar. Dette er min første lederstilling, og med relativt bratt læringskurve er det utrolig deilig i hvert fall å kjenne arbeidsplassen og kolleger fra før.
Jeg er født på Hamar, oppvokst i Ottestad, bodd en del år i Oslo, men flyttet tilbake til Hamar for noen år siden. I tillegg til å være bibliotekar har jeg bl.a. også førskolelærerutdanning fra tidligere.
Jeg elsker å jobbe i folkebibliotek og kunne ikke tenke meg å drive med noe annet. Man møter utrolig mange forskjellige mennesker og ingen dager er like. Stange bibliotek er et passe stort bibliotek. Lite nok til at vi har nærheten til lokalsamfunnet og blir godt kjent med mange av lånerne etter hvert. Stort nok til at vi har et fagmiljø, og flere folk å spille på i en arbeidshverdag der man kommer borti veldig mange ulike spørsmålsstillinger.

fredag 13. mai 2016

Fylkesbiblioteket blogger: Om å ta opp det vanskelige, det usynlige, det marginaliserte - i biblioteket

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, lagt bak oss prosjektet "Biblioteket - tar den lokale debatten". Der var formålet å etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige offentlige debatten og å gi bibliotekarene den nødvendige kompetanse for å væredebattarrangør i sitt eget bibliotek ihht den nye bibliotekloven.

Så ble fylkesbiblioteket i Hedmark kontaktet av Fosterhjemstjenesten region Øst, med spørsmål om vi kunne tenke oss å være med å lage en temamåned i bibliotekene i Hedmark. Det tok vi som en sjanse til å prøve å lære fra et regionalt nivå. Kan vi på forhånd av en slik temamåned ta diskusjonen rundt vanskelige grenser for hvordan formidling rundt ulike temaer skal foregå i bibliotekene? Kan vi forhånd lage gode grenseoppganger og samtidig sørge for at bibliotekene står fritt i sin programmering av utstillinger, temakvelder, informasjonsmøter og lignende?

Først noen tanker om formidling av nettopp det vanskelige, usynlige og marginaliserte i bibliotek

ABM-utvikling, daværende senter for arkiv, bibliotek og museum, startet i 2003 opp museumsprosjektet BRUDD:


Allerede da ble det formulert at det var et viktig formål å også se på arkivenes og bibliotekenes rolle i samfunnet. Hvilke historier skal fortelles og hvordan skal de formidles? Omtrent samtidig (2001) oppsto utstillingsformen Hot Spot i Malmö. Hensikten var å aktualisere (hot) og belyse (spot). En Hot Spot drøfter alltid sensitive aspekter ved mennesket og livet. Dette ble etterhvert også et prosjekt under ABM-utvikling:

ABM Hot Spot er ei satsing der arkiv, bibliotek og museum skal setje fokus på aktuelle samtidsspørsmål. I ein Hot Spot blir bodskapen og vinklinga spissa, og målet er å skape engasjement og debatt. Metoden skal hjelpe institusjonane til å bli meir samfunnsaktuelle og betre i stand til å delta i den offentlege debatten

Da ny revidert Lov om folkebibliotek kom i 2014 fulgte denne fint opp det samfunnsansvaret det snakkes om i begge disse to omtalte prosjektene (mitt utdrag av formålsparagrafen og min utheving):
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Bibliotekene er uavhengige i sin programmering av det som formidles, og det det samtales og debatteres om i bibliotekene. Gjennom kravet om at bibliotekene også skal legge vekt på allsidighet og aktualitet, kommer bibliotekenes samfunnsrolle og -ansvar enda tydeligere fram. Det betyr at de også bør ta opp temaer som ikke nødvendigvis er så synlige, eller som er vanskelige, eller som bør flyttes fra lukka rom til offentligheten.


Fosterhjemstjenestens formål og bibliotekenes oppdrag 

For fylkesbiblioteket var det viktig at bibliotekene skal stå fritt i sin programmering  av tema og formidling. Fosterhjemstjenesten har som formål å rekruttere flere fosterhjem og de har samtidig  et ønske om å få åpenhet rundt barneverntjeneste og fosterhjem. Fylkesbiblioteket organiserer og koordinerer nokså ofte ulike kampanjer ut i bibliotekene. Det gjør vi ved å tilby (og sende ut) materiell, ordne felles avtaler, organisere felles løsninger og så videre. Men når det er snakk om tema som ikke nødvendigvis er så enkle å ta opp og hvor vi samarbeider med parter som også har et klart formål, så er det ekstra viktig at bibliotekene beholder redaktøransvaret. Så noe av det første vi gjorde, sammen med Fosterhjemstjenesten, var å se på hva slags rollefordeling det skulle være mellom Fosterhjemstjenesten, fylkesbiblioteket og bibliotekene. 

Det resulterte i at vi ble enige om og skrev følgende:
Bibliotekene er offentlige arenaer for samtale og debatt og tar opp samfunnsaktuelle temaer på ulike vis. Fylkesbiblioteket ønsker å legge til rette for at bibliotekene kan ta opp temaer som kan skape debatt eller refleksjon og som kanskje ikke er så enkle å snakke om. Fosterhjemstjenesten i Hedmark har tatt initiativ til et samarbeid med fylkesbiblioteket og vi ønsker å prøve ut en temamåned hvor vi tilbyr en utstillingspakke og hvor Fosterhjemstjenesten kan bidra med hjelp i forbindelse med aktiviteter. 
Barne- ungdoms og familiedirektoratet har ansvaret for at det finnes nok egnede fosterhjem for de barna som trenger det i Norge. Det er Fosterhjemstjenesten i Bufetat, region øst ved avdeling Hedmark som har ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterhjem i vårt distrikt. Behovet for nye fosterhjem er stadig økende, og i dag bor det mer enn 10500 barn i fosterhjem i Norge. I år skal  Fosterhjemstjenesten Hedmark rekruttere 108 nye fosterhjem. Bufetat skal spre fakta, og sammen med andre være en kunnskapsleverandør i samfunnsdebatten om barn, unge og familier.  
De ønsker å sette tematikken på dagsorden gjennom refleksjon over barndom, oppvekst og barns levekår i Norge generelt. Fylkesbiblioteket ønsker å legge til rette for utstillinger og arrangementer hvor ulike temaer som er av samfunnsmessig interesse kan tas opp og hvor ulike stemmer og undertema kan synliggjøres. Bibliotekene kan og bør være en viktig arena for informasjons- og meningsutveksling. 

Bibliotekenes erfaringer

Det deltok sju bibliotek fra Hedmark. De syntes det var fint å få tilsendt ferdig utarbeidet materiale. De fikk plakater, noen ønsket og fikk roll ups, de fikk brosjyrer og en mediepakke til odel og eie. Mediepakken kunne de bruke som de ville. Den besto av fem bøker og en film med tema oppvekst, barndom og fosterhjem. Med hjelp av materialet syntes de det var enkelt å sette opp gode utstillinger. De syntes det var fint å kunne kontakte både fylkesbiblioteket og fosterhjemstjenesten underveis. Et bibliotek sier det slik:
Syns det er veldig fint at vi som bibliotek kan være med å belyse slike viktige temaer. Vi blir gjerne med på sånne kampanjer senere også!


[Bilder fra utstilling ved Våler folkebibliotek]

Hamar bibliotek hadde to arrangement  i forbindelse med temamåneden. Åmot bibliotek hadde et. For alle arrangementene hjalp fosterhjemstjenesten til med å finne folk som kunne delta, enten som opplesere (lesestund), informasjon (informasjonsmøte), eller som paneldeltakere og -leder (temakveld).


[Bilder fra temakveld på Hamar bibliotek]

Temakvelden som ble holdt på Hamar bibliotek avsluttet hele temamåneden. Kommunikasjonsansvarlig  for Fosterhjemstjenesten region Øst og ordstyrer på temakvelden, Grethe Aaras, sa følgende  da hun åpnet arrangementet:


[Bilde av Grethe Aaras sine ordstyrernotater]

Å samarbeide med fosterhjemstjenesten var nyttig. Men det var også fint, for de så verdien i å ta den lukka samtalen ut i det åpne rom og da nettopp ut i biblioteket. "Biblioteket er nemlig for alle, hit kommer barn, hit kommer voksne." sa Hanne Sveum, leder for Fosterhjemstjenesten Hedmark. Til sist, men ikke minst, det var viktig. For kanskje var det ikke så mange med sju bibliotek som var med i Hedmark. Men vi fikk gått opp en veg og nå skal samarbeidet videre til Akershus, Oppland og Østfold! 

Og vi er klare for flere temamåneder. Jeg ønsker meg et samarbeid med IMDi og Mangfold- og migrasjonsbiblioteket om tema integrering. Noen av bibliotekene ønsker seg temamåneder på selvfølelse/kroppsfokus, integrering f.eks matkultur, årstider, lag & foreninger. Og nå har vi prøvd å gå opp vegen i forkant og tror vi klarer det igjen.

torsdag 12. mai 2016

Fylkesbiblioteket blogger: Ny modell for innkjøp og utlån av e-bøker

2. mai presenterte direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, ny anbefalt modell for innkjøp og utlån av e-bøker. Der var jeg tilstede, som representant for KS (Kommunenes sentralforbund), slik jeg også har vært i arbeidet med Nasjonal biblioteksstrategi. Det er på oppdrag av Kulturdepartmentet Nasjonalbiblioteket har tatt jobben med å forhandle fram denne anbefalte modellen:

Fra Regjeringens side ble dette fulgt opp i Nasjonal bibliotekstrategi: Departementet mener det vil være hensiktsmessig at staten tar en mer aktiv rolle for å bidra til å videreutvikle ebokutlånet. (…) Nasjonalbiblioteket skal etter samtaler med Forleggerforeningen og andre relevante aktører anbefale en modell for bruk av e-bøker i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket vil forankre sitt arbeid i folkebibliotekene og dette vil være tema i Nasjonalbibliotekets formaliserte dialog med bibliotekene. En anbefalt modell vil ikke være bindende for kjøp og salg av e-bøker. (…) Modellen ville kunne være en anbefaling knyttet til kjøps- og utlånsvilkår, mens priser vil fortsatt forhandles mellom innkjøper og forlag. Bibliotekstrategiens viser til at: Nasjonalbiblioteket vil etter dialog med Den norske Forleggerforening og andre relevante aktører anbefale en modell for kjøp og utlån av e-bøker.
[Fra Nasjonalbibliotekets anbefaling til modell for innkjøp og utlån av ebøker i norske folkebibliotek. 02.05.2016]


Aslak Sira Myre startet med å si at han ikke gleda seg så veldig til å presentere modellen, fordi det er en modell som ikke gjør noen helt fornøyde. Han sa også at presset fra bibliotekene ikke hadde vært særlig stort, for de sitter og venter på lydbøkene. Lydbøker er ikke en del av denne modellen. Hva som er en del, skal jeg forsøke å forklare.


Enten du kjøper ei e-bok, eller om biblioteket ditt får den gjennom kulturfond, så har den en lisensperiode på to år. Kjøpeboka/lisensen kan du låne ut ti ganger, til kun en låner av gangen. Du kan kjøpe flere lisenser av samme tittel. Kjøper du for eksempel fem lisenser, har du 50 utlån i to år. For bibliotekene og lånerne er dette egentlig slik det er i dag. Gjennomsnittlig antall utlån per e-bok idag er på seks utlån. Så har de brukt parallellen til musikk og streaming, du har ikke lånt  boka før 20 % av den er lest. Lånes kjøpeboka ut færre enn ti ganger i løpet av de to første årene, får du med deg utlån over i klikkmodellen. Og så: den største forskjellen fra i dag: e-boka vil ha samme pris som papirutgaven. Det vil si omtrent 350,- kroner for ei ny e-bok. Momsen på den får kommuner og fylkeskommuner refundert. 


Når de to første årene er over for e-bøkene, går de over i en klikkmodell. Har konsortiet ditt kjøpt ei bok i e- eller p-format (som også er tilgjengelig i e-format) går den etter to år over i klikkmodellen og kan lånes ut. Alle kulturfondbøkene fra 1965 og fram til nå skal være tilgjengelige i klikkmodellen og blir det fortløpende etter to år. Det vil si at det blir stor bredde av titler i klikkmodellen. Hvordan man eventuelt avgjør hvilke titler man vil ha tilgjengelig av dette innholdet, er jeg usikker på. Det kan jo være at enkelte ikke ønsker alle titlene tilgjengelige for utlån, for for eksempel å kunne kontrollere utgiftene i større grad. Hva med de e-bøkene det ble kjøpt lisens på og hvor utlånene ble brukt opp før det har gått to år? Om jeg har forstått det riktig, blir disse "usynlige" i den gjenværende perioden av to år, for så å dukke opp igjen i klikkmodellen. 


Det er allerede skrevet en del om hvordan bibliotekene skal kunne kontrollere utgiftene ved utlån i en klikkmodell. Bibliotekarforbundet har en oversikt over modellen og en vurdering av budsjettkontroll.
Den enkle forklaringen på betalingsmodellen her, er at hvert lån koster noe. For kjøpebøkene koster de ca 10 % av prisen. Kosta e-boka 350 kroner, så koster et lån i klikkmodellen 35 kroner. For kulturfondbøkene er utlånsprisen lavere. Men det koster å låne ut kulturfondbøker også. Modellen gir bibliotekene mulighet til å velge om de vil låne ut for et gitt sum per måned. Det vil si at om utlånene overstiger denne summen, så vil ikke lånerne kunne låne mer før neste måned. Eller bibliotekene kan velge å beholde ordningen med et lån av gangen, slik det er i den første toårsperioden. For meg er det uklart om det går an å velge begge deler - ha en makssum og kun et lån av gangen, det tror jeg en del bibliotek vil ønske seg. Jeg går ut fra at eierbiblioteket til låneren belastes lånet. 

Jeg ser to store utfordringer ved modellen:
1.     Etter to år går også kulturfondbøkene over i klikkmodell og bibliotekene betaler 5 % av innkjøpspris per lån. Bøker som altså er kjøpt inn under innkjøpsordningene vil koste bibliotekene penger å låne ut. I prinsippet betaler man flere ganger for kulturfondbøkene. Først over innkjøpsordningene som Kulturrådet betaler og så via det enkelte bibliotek som låner ut. (Kulturrådet skal gjennomgå denne delen av modellen og komme med en uttalelse.)
2.     Kontroll over utgifter for det enkelte bibliotek er uforutsigbart med denne modellen. Alle bøker kjøpt inn som e-bok eller p-bok (som også finnes som e-bok), går over i klikkordning etter to år. Det betyr god bredde i titler i backlist, men også at det blir vanskelig å holde oversikt over tilgjengelige e-bøker for utlån og dermed  utgifter. 

Når det er sagt: jeg tror Aslak Sira Myhre har helt rett når han sier at dette er en modell ingen er helt fornøyde med, og at det er det beste vi kan håpe på. Ved presentasjonen av modellen, sa han også at det ikke har vært så mye press  fra bibliotekene undervegs i forhandlingene, presset har i mye større grad gått på at de ønsker lydbøker inn i e-bokordningen. Jeg tror det er et bilde på at bibliotekene har fokus på lånerne og at de bruker de ordningene som er tilgjengelige per idag og gjør det beste ut av dem. Det vil de gjøre om den anbefalte modellen treer i kraft i 2017 også.

Det er flere elementer som må være på plass før den tid, og om de er på plass, så er dette fortsatt kun en anbefalt modell, ingen forplikter seg til å følge den. Min vurdering så langt, er at bibliotekene nok kommer til å følge en anbefalt modell. Biblioteksektoren fungerer godt i konsortier, men verken konsortiene eller de enkelte bibliotek vil ha kompetanse, midler eller krefter nok til å gå i forhandlinger med  de enkelte forlag om innkjøpsordninger. Forfatterforeningen, ved Sigmund Løvåsen, uttalte ved presentasjonen av modellen, at forfatterene har vært informert, men ikke hørt undervegs i forhandlingene. For bibliotekene er forfatterene utrolig viktige. De er kunstnerne og utøverne. De forfatter ordene som formidles og i større og større grad, reiser de også rundt og formidler og deltar i arrangementer i bibliotekene. At modellen skal ta vare på forfatterne og deres vederlag, burde også vært en sentral del av forhandlingene. Nå kan det se ut som om de enkelte forlag blir de som til syvende og sist sitter på startknappen.