fredag 15. januar 2016

Fylkesbiblioteket blogger: Noen tall fra utlån av e-bøker i Hedmark i 2015



Hedmark har lagt bak seg sitt første hele år med utlån av e-bøker. Etter oppstart i juni 2014, var det mange fylker som startet opp utlån i løpet av høsten. Bestanden per 31.12.2015 var på 5850, hvorav 1330 av disse var e-bøker for barn og unge, mens 4520 var for voksne. Det ble kjøpt 450 e-bøker til barn/unge, mens det ble kjøpt inn 3375 e-bøker for voksne. Det ligger noen få lydbøker tilgjengelig,men fordi avtale med forlagene ikke er ferdig forhandlet er ikke lydbøker tilgjengelig for bibliotek gjennom Biblioteksentralen ennå. Hedmark bruker løsningen Ebokbib, som er en applikasjon som kan brukes på mobiler med iOS eller Android, versjon 3 av løsningen ble sluppet før jul 2015. Det ligger en videoveiledning tilgjengelig på nett.



Utlånet
Det ble i 2015 lånt ut litt over 27 000 e-bøker. Oversikten under viser utlån fra det enkelte bibliotek i Hedmark.



Hva leser vi?
Hva liker Hedmarkingene å lese? Vi har sett på de tjue mest populære titlene. Det er viktig å merke seg at det ikke finnes like mange titler for barn og unge, som for voksne. Det er også flere skjønnlitterære enn faglitterære bøker til utlån i Ebokbib. Det er en god del krim på denne lista, men også bøker i andre sjangere. Lurer du på hva bøkene handler om, er de lenket opp mot Hamar biblioteks base, med bokomtaler.

Nesbø, Jo
187
Gregson, Julia
160
Hanssen, Eystein
156
Adler-Olsen, Jussi
154
Redondo, Dolores
144
Aurstad, Tore
138
Persson, Leif G.W.
123
Samartin, Cecilia
Doña Maria : roman
120
Nesbø, Jo
118
Lindell, Unni
Brudekisten : kriminalroman
117
Ragde, Anne Birkefeldt
115
Henriksen, Levi
Harpesang : roman
113
Horst, Jørn Lier
Blindgang : kriminalroman
111
Rohde, Hanne Kristin
Mørke hjerter : kriminalroman
108
Yousafzai, Malala
Jeg er Malala : jenta som kjempet for retten til skolegang, og ble skutt av Taliban
107
Staalesen, Gunnar
Ingen er så trygg i fare : kriminalroman
107
Mytting, Lars
97
Horst, Jørn Lier
Hulemannen : kriminalroman
93

Kalde skygger : svenske krimnoveller
90
Lahlum, Hans Olav
88

Hvem leser?
Det er registrert lånere i alle aldre i eEbokbib. Noe feilmargin er det, da 6356 av lånene er  registrert uten alderangivelse på låneren. Den yngste aldersgruppen 1-13 år, har 621 lån. Den aldersgruppen det er registrert flest lån i, er aldersgruppen 41-45, hvor det er registrert 3608 lån. 3105 av lånene i denne gruppa, er utført av kvinner. Den nest største aldersgruppa av lånere, er gruppa fra 66-70 år. Her er det registrert 2431 lån, hvorav 1553 er utført av kvinner. Selv om det nødvendigvis vil være flere voksne lesere av e-bøker, på grunn av fordelingen mellom barne/ungdomsbøker og voksenbøker i Ebokbib, er det de voksne kvinnelige leserne som er mest aktive når det gjelder å låne og lese e-bøker. Dette sammenfaller med lesemønsteret på papirbøkene. Den eldste aldersgruppen er i alderen 100-200, og her finner vi et lån i Hedmark! Vi regner med at låneren er nærmere 100 enn 200 i alder. Samlet sett fordeler lånerene seg slik på kjønn:

Kjønn
Antall
Kvinner
15894
Menn
4954
Upers.
6338
27186


onsdag 13. januar 2016

Ullæfta og Ullhælj

Skrevet av Tea Kristin Granhaug Græsby, Løten folkebibliotek







Lek og Les med LeLe-SaDa

Skrevet av Anne-Grethe Westjordet

Lele-Sada står for Lek, les, sang dans.

Mål for prosjektet
Fremme barns lese og skriveferdigheter på en morsom måte, gjennom lek og bruk av rytmer, sanger, dikt, trommer og bevegelser.

Målgruppa er barn i alderen 4-7 år og deres voksne. Fremmedspråklige barn kan ha særlig utbytte av opplegget.
Markedsføring via barnehagekontoret, spesialpedagogtjenesten, voksenopplæringa og andre instanser med oversikt over grupper som ønskes nådd. Dette i tilegg til lokalaviser, nettside, sosiale medier og plakater og flyers.

Aktivitet
Ni månedlige samlinger i biblioteket, fordelt på hele prosjektperioden. Tall og bokstaver som en rød tråd, men hver samling har et eget tem (regnefest, turfest, lesefest osv)
Eksempel på aktivitet: Lesetromma som kunne telle til ti. Ei tromme vil gjerne vise barna hvor flink den er til å lese og telle. Historien fortelles og illustreres gjennom musikk, telling og forskjellige taktarter. Barna deltar i fortellingen, med ulike rytmeinstrumenter, sang og bevegelser.

George Kitogo har hovedansvar for programinnhold og gjennomføring. Hamar bibliotek bidrar med personalressurs, lokaler, markedsføring og utstyr. Det beregnes 30 timer til detaljert planlegging og gjennomføring av aktivitetene.

Trommer, rytmeinstrumenter og annet utstyr ble kjøpt inn i Uganda og fraktet derfra av George Kitogo. Hittil har ca 375 barn og voksne deltatt på samlingene som var lagt til lørdager kl.11.30-13.

Markedsføring 
Som beskrevet over. Plakater og flyers ble laget for hvert arrangement. I papirutgave og på storskjerm i biblioteket, på bibliotekets nettsted, blogg og facebookside. I tillegg ble det sendt info til Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad. Vi brukte også muntlig informasjon mye.

Temaer for samlingene ble planlagt sammen med Kitogo. Eksempel på temaer: Venner, Sommer og sol, Norge i verden og Tall og bokstavfest. En fra biblioteket har hver gang bidratt med et innslag i form av fortelling eller høytlesning.
Vi beregnet 30 timer til planlegging og gjennomføring. Det holdt ikke helt. Vi måtte blant annet ha ekstra personale på arrangementsdagene.

Skape aktiviteter i bibliotekets nye kultursal

Skrevet av Trysil folkebibliotek





 
 










Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid - erfaringer fra studentene

Skrevet av Mette Holthe og Marte Østmoen

I løpet av skoleåret 14/15 deltok vi på nettstudiet «Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid».  Studiet ble arrangert av Nyweb i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Akershus og Buskerud samarbeidet for å kunne tilby studiet til ansatte ved skolebibliotek i videregående skoler. Studiet var nettbasert, med to studiesamlinger i Oslo. Vi var seks stykker som deltok fra Hedmark og de kom fra Hamar Katedralskole, Nord-Østerdal vgs, Sentrum vgs og Stange vgs. Studiet resulterte i 10 studiepoeng etter bestått eksamen.

Fra venstre: Linda Askehagen, Anne Gorostuen, Marthe Østmoen, Kirsten Slørstad, Liv Bjellastuen, Randi Langøigjelten og Kjell Melby. Mette Holthe var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Karianne Aam


Hovedformålet med videreutdanningen var at deltakerne skulle få økt pedagogisk veiledningskompetanse, og få kunnskap til å mestre de utfordringene skolebiblioteket får som en framtidsrettet læringsarena i den digitale skolen.

«Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid» var delt inn i flere emner, her er noen:
  • ·         En innføring i utviklingen av weben og teknologier for å samle og gjenfinne kunnskaper
  • ·         Læringsarbeid med IKT i læreplanene og dagens strategidokumenter
  • ·         IKT og læringsteori
  • ·         Bruk og vurdering av digitale læringsressurser
  • ·         Digital didaktikk
  • ·         Digitale verktøy som Blogg, wiki, «undervisningsfilm», sosiale medier, Web 2.0


Gjennom praktiske oppgaver, erfaringsutveksling og forelesninger fikk vi en innføring i de forskjellige emnene. Studiet var lagt opp til at vi utførte praktiske oppgaver og refleksjonsnotater knyttet opp til de forskjellige emnene og med tanke på egen bibliotekvirksomhet. Eksempler på slike praktiske oppgaver kunne være blogg, videopresentasjon, diskusjoner på it’s learning og facebook. I løpet av studiet skulle vi levere to eksamensoppgaver, den ene var å utarbeide en Wiki og den andre var hjemmeeksamen. Vi som kom fra Hedmark utviklet fire forskjellige Wikier med temaer som f.eks. kildekritikk og leselyst. Den avsluttende hjemmeeksamenen omhandlet temaer som literacy og informasjonskompetanse.

Studiesamlingene bestod av en del med forelesninger, og en del hvor vi gikk sammen i grupper og hadde erfaringsutveksling. Vi fikk veiledning og gav hverandre tilbakemeldinger i forbindelse med oppgavene.

Dette studiet var nytt i forbindelse med utviklingen av skolebiblioteket i fremtiden, ikke minst i den digitale utviklingen som skolene gjennomgår og som åpner opp for nye undervisningsmetoder og måter å veilede på. Nå som studiet «Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid» er avsluttet og eksamener bestått, sitter vi igjen med mer kunnskap om didaktikk og veiledning, bruk av digitale verktøy og kunnskap om læringsprosesser med fokus på samarbeid og hvordan eleven aktivt deltar i egen læringsprosess.


Vi ønsker å bruke den kunnskapen vi har tilegnet oss, gjennom å bidra i elevenes læringsarbeid og i samarbeid med lærere. Det vi har lært vil synliggjøre biblioteket og hva vi kan tilby med tanke på skolebiblioteket som en framtidsrettet læringsarena.