Oslo Skaperfestival 2017 skrevet av Eva Brit Nårstad, Stor-Elvdal bibliotek

 

Oslo Skaperfestival 2017 (29. - 30. september)

MakerSpace / Bibliotekverksted

Oslo Skaperfestival var utrolig inspirerende for meg som er i gang med å etablere MakerSpace på Stor-Elvdal bibliotek.

Mine mål for å delta på Skaperfestivalen var todelt. Jeg ville gjerne møte andre bibliotekarer som hadde etablert eller var i gang med å etablere MakerSpace. Og jeg ville komme i kontakt med folk som reiser rundt og holder MakerSpace arrangementer og aktiviteter.

Begge målene ble oppnådd.

 

Første dag: Deledag for biblioteker

Første foredragsholder var Jeroen de Boer fra Friesland i Nederland som fortalte om deres mobile fablab: Frysklab. Vi vet hva en bokbuss er, men dette er et MakerSpace eller rettere sagt fablab på hjul, buss. De kjører rundt (også utenfor Nederland) og holder arrangementer på skoler og biblioteker m.m.
Han fortalte også om at de hadde laget 8 Makerboxer . Det var skoesker som inneholdt utstyr til forskjellige aktiviteten de skulle lage. Det var aktiviteter som Cultural box, Cognitive box, Comstructive box, Communicative box, Confident box, Creative box, Critical box og Civic box.

De vant nylig det amerikanske bibliotekforbundet ALAs utmerkelse for innovative internasjonale bibliotekprosjekter.

Se hjemmeside:  http://www.frysklab.nl/

Andre foredragsholder var Kaja Ahnfelt fra Restarters Oslo. Hun snakket om hva som skal til for og arrangerer en fiksefest. Fiksefest er et sted hvor du kan møtes og få hjelp til å fikse forskjellig små elektroniske dippedutter. I oppstarten var det vanskeligste å få kontakt med noen som kunne fikse ting. Når kontakten til fiksere var etablert gikk resten nesten av seg selv.

Se hjemmeside:  http://www.restartersoslo.org

Tredje foredrag/aktivitet var med Hans Gerhard Meier som er kunstner, oppfinner og universitetslektor i interaksjonsdesign. Han satte oss i gang med å lage en maskin som skulle kun ha et formål – å sette i gang en kjedereaksjon. Det var gøy og krevde samarbeid.

Om kvelden var det tur til Teknisk Museum med middag og foredrag på Researcher’s Night. Det var konsert med en musiker som bygger sine egne instrumenter på Bitraf i Oslo, ny utstilling om Aurora Polaris. Nordlys og Sørlys og masse annet i Teknoteket Makerspace.

Fikk også noen gode tips om bøker og Youtube filmer m.m. fra en bibliotekar fra Slemmestad bibliotek. For å se hva hun driver med så er det bare å se på Slemmestad biblioteks Facebook side eller hennes innlegg på Facebook siden «Maker Space i ditt bibliotek» eller Facebook siden «Verkstedbibliotekene». De hadde MakerSpace aktiviteter hver dag i høstferien som f.eks. bygging av katapult, bygging av rakett, bygging av papir-kopp-bil og konkurranser i katapultskyting, rakettoppskyting og papir-kopp-bil race. Ideene til mange av disse aktivitetene hadde hun funnet i boken «Mini weapons of mass destruction».

 

Eva Brit på Oslo Skaperfestival

Andre dag: Se på alle aktivitetene og standene

Det var utrolig mange spennende og skapende aktiviteter og se på og foredrag og høre på. Dagen ble brukt til å se og vurdere om dette var noe som vi kunne booke til arrangementer og aktiviteter på Stor-Elvdal bibliotek.

Det var både kreative lav teknologiske aktiviteter og høy teknologiske aktiviteter. Det var alt fra vanlig tegning til bygging med Strawbees til selvbygging av drone til 3D modellering og mye, mye mer.

Mitt mål er å engasjere en eller flere instruktører jeg kom i kontakt med på festivalen til å komme og lære barn og unge i Stor-Elvdal om 3D modellering og dronebygging m.m. Men det avhenger av om jeg klarer å få tak i midler til det. Vi får krysse fingre og håpe at søknaden til Nasjonalbiblioteket lykkes.

Neste år er det Skaperfestival igjen og jeg kommer helt sikker til å delta fordi det var utrolig lærerikt og nettverksskapende. Hvis du vil etablere MakerSpace i ditt bibliotek er en Skaperfestival et supert sted og nettverke og få inspirasjon og finne instruktører.

 

Litteraturliste

Austin, John: Mini weapons of mass destruction, flere utgaver og flere varianter

Bruke, John J.: Makerspaces: A practical guide for librarians

 

Fra Oslo Skaperfestival
foto: Eva Brit Nårstad

Liste over relevante hjemmesider:

Stor-Elvdal bibliotek Facebook-innlegg/video om 3D printing på biblioteket.

https://www.facebook.com/storelvdalbibliotek/videos/1458553190899224/

Slemmestad bibliotek, Facebook side:

https://www.facebook.com/search/top/?q=slemmestad%20bibliotek%2C%20cementmuseum%20og%20geologisenter

Maker Space i ditt bibliotek, Facebook side:

https://www.facebook.com/groups/364115600712344/

Verkstedbibliotekene, Facebook side:

https://www.facebook.com/groups/364115600712344/

MakeADrone: https://makeadrone.net/

Oslo Skaperfestival 2017: http://norwaymakers.org/osf17

Norway Makers: http://norwaymakers.org/

VOZO 3D for alle: http://vizo.no/

Kodegenet AS: https://kodegenet.no/

Cosplayer Tine Marie Riis: http://tinemarie.com/

Sommerles forskningsbasert leseglede

«Leseferdigheter sparer oss for millioner» kan vi lese i en kronikk i Hamar Arbeiderblad.  Kronikken refererer til en fersk rapport fra Finland som viser at «hver investerte krone i bibliotekene gir firedobbelt igjen».  Det er stort fokus på hvor viktig leseferdigheter er for å kunne være en aktiv deltager i samfunnet. I denne rapporten tallfestes betydningen av folkebiblioteket som en viktig samfunnsutvikler. Sommerles er bare en, men viktig del av formidling og lesestimuleringsarbeidet til folkebibliotekene.

Fylkesbiblioteket i Hedmark samarbeider med Vestfoldbibliotekene om den digitale Sommerleskampanjen https://sommerles.no/. Kampanjen ønsker å stimulere til lesing ved at barna registrerer hva de leser igjennom sommeren for å kunne vinne premier fra bibliotekene. Samtidig deltar de i en virtuell verden med en spennende historie, digitale trofeer og andre spennende elementer inne på nettsiden. Sommerles eller Summer Reading som det kalles i New York, New Mexico og England blant annet, er ikke bare et norsk prosjekt, men av internasjonalt format.

I Hedmark var det folkebibliotekene i Fjellregionen som startet med Sommerles så langt tilbake som 2006, i samarbeid med fylkesbiblioteket, PP-tjenesten og grunnskolene i regionene. Bakgrunnen var at skolene merket at elevene leste dårligere når de begynte på skolen igjen på høsten. Det lærerne og bibliotekarene observerte blir understøttet av forskning.

Sommerlesutstilling på Hamar bibliotek

Læringstap

Undersøkelser viser nettopp at elever får et kraftig læringstap  «summer learning loss» gjennom sommeren, de kan oppnå opp til en måneds læringstap i sommerferien ifølge metaforskning utført av Cooper mfl (2000).

Best effekt på de yngste

Tidlig innarbeidelse av sommerlesing viser seg å være en viktig læringsstrategi, og elevene høster av denne læringsstrategien helt opp i ungdomsskolealder ifølge NY Public Library. De har lagd en bibliografi over forskning og artikler som omhandler effekten av sommerlesing og sommerlæring.

En metaanalyse av sommerskoleprogram: The Effectiveness of Out-of-School-Time Strategies in Assisting Low-Achieving Students in Reading and Mathematics: A Research Synthesis (Lauer et al.)

fant at sommerskoleprogrammene med lesing hadde størst effekt på de yngste elevene. De forklarer det med at forebyggende tiltak kan hindre lesevansker, og tiltak er dermed mest effektive i tidlig alder (s.48-49). Matematikkkunnskapene forvitrer også under sommerferien.

Sommerlesutstilling Tynset bibliotek

Samfunnsøkonomisk

Sommerles er også sosialt og økonomisk utjevnende ifølge forskning. Dette er undersøkelser fra USA, hvor klasseskiller og økonomiske skiller er større, men kan likevel overføres til en viss grad til norske forhold. I USA har de også sommerskoler, noe som ikke er så vanlig i Norge, men vi kan se at Oslo har tatt et skritt i den retningen og tilbyr sommerskoler som en egen læringsarena.

Professor Harris Cooper er blitt intervjuet av National Summer Learning Assosiation, og forteller om bakgrunnen for forskningen og funnene – veldig mye kortere fortalt her: More Than a Hunch: Kids Lose Learing Skills Over the Summer Months

Folkebibliotekenes Sommerleskampanje stimulerer barna til å fortsette å lese i sommerferien. Forskningen til Coooper mfl viser at sommerens viktigste lesekampanje er verdifult bidrag, og hjelper barna å opprettholde leseferdighetene gjennom skoleferien.

Forskning viser at sommerlesing er viktig!

De fleste av artiklene baserer seg på disse to undersøkelsene

Cooper, H., Charlton, K., Valentine, J. C., & Muhlenbruck, L. (2000). Making the most of summer school. A meta-analytic and narrative review. Monographs of the Society for Research in Child Development, 65 (1, Serial No. 260), 1-118.

Cooper, H., Nye, B., Charlton, K., Lindsay, J., & Greathouse, S. (1996). The effects of summer vacation on achievement test scores: A narrative and meta-analytic review. Review of Educational Research, 66, 227-268

National Summer Learning Association på Facebook: https://www.facebook.com/SmarterSummers/

Rapport fra studiet "Skolebibliotekkunnskap 3" av Marte Østmoen og June Midtskogsæter Kongsvinger bibliotek

Skolebibliotekkunnskap 3 – høstsemesteret.

 

Vi har deltatt på studiet «Skolebibliotekkunnskap 3: informasjonskompetanse og leseutvikling» ved Universitetet i Agder. Høstsemesteret 2016 var delt inn i tre deler som hver representerte tre leksjoner med hovedfokus på biblioteket som lærings- og danningsarena, informasjonskompetanse i skolen og leseutvikling.

 

Noen av emnene vi jobbet med i studiet var:

·         Ulike perspektiver på læring (sosiokulturelle, kognitive og sosialkognitive perspektiver)

·         Skolebibliotekdidaktikk

·         Begrepet informasjonskompetanse

·         Informasjonssøking og informasjonssøkeatferd i skolen

·         Materialitet og remediering

·         Lesedidaktikk og lesestrategier

·         Skolebiblioteket som rom for læring og danning

 

I løpet av studiet har vi lært hvordan vi kan bidra med å utvikle elevenes informasjonskompetanse og hvordan elevenes leseforståelse er viktig for å kunne oppnå dette. En god leser har gode lesestrategier og dette kan biblioteket bidra med å utvikle.Videre har vi har lært hvordan informasjonskompetanse kan defineres som et smalt begrep som i hovedsak fokuserer på de tradisjonelle skolebibliotekfunksjonene å søke, vurdere og bruke informasjon (brukeropplæring, søk, kildekritikk og kildehenvisning), men også hvordan begrepet kan tolkes med en videre betydning der vi også inkluderer prosessen fra en oppgave er gitt med tilhørende planlegging og definisjon av informasjonsbehov til oppgaven er presentert og vurdert. Skolebiblioteket kan delta og bidra i hele læreprosessen og ikke bare med den smale delen av informasjonskompetansebegrepet. Det er også viktig at opplæring i informasjonskompetanse skjer i forbindelse med arbeid med fag i skolen. Dette forutsetter godt samarbeid med lærere.

Mange av emnene vi gjennomgikk i skolebibliotekkunnskap 3 er relevante både for skolebibliotek og folkebibliotek. Vi håper å dra nytte av det vi har lært i vårt møte med elever både i skolebiblioteket og folkebiblioteket.

Mvh Marte og June i Kongsvinger bibliotek

 

 

Nysgjerrig på å etablere MakerSpace i biblioteket?

Skrevet av  Eva Brit Nårstad, Stor-Elvdal bibliotek

Da jeg så tittelen på seminaret og leste programmet som var sendt ut på Biblioteksnorge’s e-post liste var jeg fanget. For meg var programposten om 3-D printing helt avgjørende for min deltakelse.
Og jeg ble ikke skuffet.

VÆRSTE:

Vi fikk demonstrert en Ultimaker 2+, 3-D printer og forklart hvordan 3-D printing  kan gjøres i praksis på biblioteket.
I Østfold fylke har de gått sammen om et prosjekt som heter VÆRSTE. Kort sakt  er det 4 biblioteket som på rundgang har en 3-D printer i noen uker hver. I løpet av disse ukene får barn og voksne muligheten til å lære hva 3-D printing er og hvilke muligheter som finnes i denne teknologien.

Det man gjør er å finne en 3-D figur på nettet eller tegne en 3-D figur selv og legger den over i et program som forteller 3-D printeren presis hvordan figuren skal printes. Deretter overførte de 3-D figuren til 3-D printeren via et USB-stikk.
Overføringen via USB-stikk likte jeg godt fordi 3-D printeren da ikke behøver å bli koplet opp mot en bestemt pc eller opp mot bibliotekets IT-nettverk. Da kan barn og voksne lage 3-D figurer på skolen, fritidsklubben eller hjemme og etterpå komme og printe den ut på biblioteket.

Eidsberg bibliotek er et av de 4 prosjektbibliotekene og de hadde bare gode erfaringer med daglig drift og vedlikehold av 3-D printeren. Det tok verken langt tid eller var komplisert å lære.

Deichmanske bibliotek har også denne typen 3-D printer og har en regel om at første gang du printer er det OK at du printer en ferdig 3-D figur fra Internettet, andre gang skal det være en 3-D figur du har tegnet selv. Begrunnelsen er at man skal lære noe og ikke bare reprodusere noe noen andre har tegnet i 3-D.

Alle programmene som behøves i forbindelse med 3-D printing finnes gratis tilgjengelig på Internettet. Derfor koster det minimalt å drifte en Ultimaker 2+, 3-D printer.

Prosjektet VÆRSTE inneholder i alt 7 ting. I tillegg til 3-D printing er det 4D-frame, Blue-bot, Laserlaft, Makey Makey, Sphero og Wedo.

UTFORSKER’N:

De har også utviklet det de kaller for Utforsker’n. Det er 6 mapper med beskrivelser av eksperimenter. For å gjøre det enkelt for prosjektbibliotekene hadde de samlet utstyret som trengs til eksperimentene i 6 kasser som sendes rundt.
Eksperimentene er om: Helse, LEDlykt, Elektronikk, Kjøkkenkjemi, Krim og Generell kasse.

Moss bibliotek fortalte at ikke alle eksperimentene fungerte like godt. Og det var viktig å selv prøve eksperimentene i praksis før man inviterte barn og voksne til å prøve dem.

UTFORSKER’N på egenhånd:

Noen bibliotek hadde også ting stående på et bord i biblioteket som barn og voksne kunne utforske / leke med på egenhånd. Det var ting som kaleidoskop, Rubiks kube, veiledninger og utstyr til enkle eksperimenter eller papirfly o.l.

Her er ulike oppskrifter på hvordan du kan eksperimentere med helse, VÆRSTE, LEDlykt, krim, elektronikk, kjøkkenkjemi

Hva gjør jeg nå:

For meg er resultatet av seminaret at jeg gjerne vil kjøpe en 3-D printer til biblioteket. Motivasjonen er at jeg gjerne vil:

- at både barn og voksne skal få prøve 3-D teknologien

- at det kan være en del av aktivitetene biblioteket kan ha når vi fremover skal samarbeide tettere med fritidsklubben

- at vi kan ha et samarbeide med grunnskolene og videregående skole om 3-D teknologien og realfagene

- at biblioteket lettere kan etablert et MakerSpace hvis vi kjøper en 3-D printer

For informasjon og inspirasjon:

http://www.tekniskmuseum.no/

http://www.apple.com/swift/playgrounds/

http://norwaymakers.org/

https://kidsakoder.no/

http://makered.org/

https://www.instructables.com/

http://makezine.com/

http://cainesarcade.com/

http://imagination.org/our-projects/cardboard-challenge/

https://nb-no.facebook.com/norwaymakers1/

Inspiriasjonsdag: Nysgjerrig på å etablere MakerSpace i biblioteket?

Sarpsborg 8. mars 2017.

Arr.: Østfold kulturutvikling og INSPIRIA science center. Sarpsborg.

Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger 2017 - skrevet av Linda S. Brandal, Ringsaker bibliotek

NORDISK BARNEBOKKONFERANSE I STAVANGER 2017

 

Det er alltid stas å være på Nordisk barnebokkonferanse og byen selv, Stavanger, viste seg fra sin fine side de 3 dagene vi var på besøk. For barne- og ungdomsbibliotekarer er dette det ultimate arrangementet for faglig påfyll og for å møte forfattere, illustratører og lesere fra hele norden. Konferansen startet allerede søndag den 5. februar med åpning av bildeutstillingen - «Tipakning med fargestifter» - knyttet til lokale bokillustratører. Mandagen var viet mest til skoler med barnebokbad og foredrag som henvendte seg mest til skolemiljø.

På tirsdag den 7. februar i den stor kinosalen på Sølvberget, ble konferansen offisielt åpnet av leder for Stocholms Stadsbibliotek, Katti Hoflin. Hun pratet lenge og varmt om lesing og bøker men også sin forundring over hva slags verdier vi gir barna som vokser opp? Det at de må forholde seg til en voksengruppe – både foreldre og besteforeldre, som hele tiden stirrer på smart-telefonen sin. Det virket som flesteparten av de 300 som var i salen skjønte hva hun snakket om.

Prisbelønte forfattere med bøker som ikke er oversatt til norsk, forfattere og illustratører som vi ikke har møtt før - som skaper de vakreste ting. Men også møte med de gamle gode som Ulf Stark, Måns Garthon og Johan Unege. Intervjuet av flinke samtaleledere, som gjorde sesjonene både informative og morsomme.

Våre norske forfattere og illustratører var også rikt representert både de vi kjenner godt og andre som nettopp har dukket opp i bokhyllene eller på nettbrettet.

Det gikk slag i slag fra 8 om morgenen til 17 på ettermiddagen, avbrutt av lunsj fra 13 – 14 der vi kunne mingle litt og se på ymse utstillinger. Men en time på Sølvberget i Stavanger går som en røyk og så var det atter å finne rett konferanserom til den sesjonen en hadde valgt seg ut å høre på.

Det var mye interessant og nyttig å velge mellom og noen sesjoner gikk parallellt så vi led virkelig valgenes kval. Noe av det vi fikk med oss:

Møte med Arnar Már Arngrímsson, vinner av Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016. Fint intervju med en fin forfatter. Ungdomsproblematikk på Island rundt det økonomiske krakket som var der for noen år siden. Boken er ikke omsatt til norsk ennå – men vi håper den snart blir det. En aktuell bok om pubertet og  om å bli voksen og måtte ta ansvar når livet og samfunnet blir snudd på hodet.
 

Et morsomt og humoristisk møte med svenske Ulf Stark og den finske illustratøren Linda Bondestam som har laget flere bøker sammen. Et godt og fruktbart samarbeid. Veldig fint å møte begge to og se hvor mye en dyktig illustratør kan gjøre for tekstene til en forfatter. De pratet spesielt om boken Djur som ingen sett utom vi.

Resultatet av «prosjektet» Eva og Adam i ny drakt var vi spent på å se og høre resultatet av. Tenke seg til at bøkene som vi kasserte for ikke så veldig lenge siden var så utdatert! Men nå har Måns Garthon og Johan Unenge utrustet paret med både smarttelefoner, nye frisyrer og mer nøytrale klær. Illustrerte barneserier er i vinden for tiden og Eva og Adam er tilbake for fullt.

Ordløse billedbøker ble satt i fokus sammen med de norske illustratørene:

Mari Kanstad Johnsen  presenterte sin «Jeg rømmer»

Lene Ask fortalte om sin «DU»

Kristoffer Kjølberg snakket om sin «Pokalen»

Interessant å høre hva forfatterne selv har tenkt rundt bøker i den ferske kategorien «Ordfrie bøker»

Jenter og pubertet i grafiske fremstillinger ble kalt Kunsten å være jente. Svenske Hanna Gustavsson, danske Katrine Clante og norske Anja Dahle Øverbye (alle prisbelønte for sine tegneserier) samtalte om hvilke muligheter som ligger i tegneserieformatet.

Det var også interessant å høre og se hvordan Lisa Aisato hadde jobbet da hun illustrerte boken om Astrid Lindgren – skrevet av Agnes-Margrethe Bjorvand.

Den visuelle vendingen. Siden fokus/hovedtema for konferansen var billedbøker var det naturlig å legge inn en samtale om forholdene for visuell litteratur i Norden. Bilder og symboler får mer og mer plass i kommunikasjonen vår. Utrolig nok kan kritikere unnlate å ta med illustrasjonene når de anmelder en billedbok, men den trenden er heldigvis i ferd med å snu.

Illustratøren Fredrik Rysjedal viste oss sin skjermbaserte tegneseriehybrid Nær, nærare, nærast. Han leste selv underveis. Veldig flott og tankevekkende innslag.

Meg Rosoff amerikansk forfatter bosatt i England og vinner av ALMA-prisen 2016. Hun pratet om bøkene sine og det å være et skrivende menneske og å leve både som godt voksen og samtidig huske hvordan det var å være ungdom. Inspirerende samtale og inspirerende forfatter. Slik har jeg det nå og Det jeg vet om deg er omsatt til norsk mens den siste boka foreløpig er omsatt bare til svensk.

Krig og flukt i barnelitteraturen Svenske Pija Lindenbaum, norske Tyra Tronstad og danske Janne Teller speiler denne virkeligheten i sine bøker.

Når bildene blir levende
Forfatter og illustratør Lisa Aisato og animasjonsregissør Yaprak Morali ga oss en spesialfremvisning av animasjonsfilmen Odd er et egg.  De ga oss en veldig interessant intro om hvordan en billedbok gjøres om til en animasjonsfilm. Lærerikt.

Supersøstre De svenske illustratørene Emma og Lisen Adbåge og norske Mari og Åshild Kanstad Johnsen fortalte hvordan det er å være søstre og operere i samme fagfelt – inspirasjon, irritasjon og samarbeid.

Faglitteratur i ruteformat – fantastiske illustratører fra Grønland, Danmark og Norge. Vakre bøker om hvert sitt fagfelt og alle tre prisbelønte for sine historiske tegneserier. Om research, dokumentasjon og kunstnerisk frihet. Henholdsvis Konrad Nuka Godtfredsen om Inuittenes og Grønlands historie, Karoline Stjernfelt om kong Christian VII av Danmark Norge og Bjørn Ouslands 3 bøker om norske polfarere.

Bokpod - den nye formidlingskanalen for barnebokforfattere. Interessant og nyttig formidling. I Norge er det Arne Svingen med Svingens barnebokverden og i Sverige er det Johanna Lindbäck og Lisa Bjärbo med Bladen brinner

Det er absolutt ikke bortkastet tid å reise på Nordisk Barnebokkonferanse. Vi anbefaler turen for alle som jobber med bøker og barn og takker Fylkesbiblioteket i Hedmark for økonomisk støtte.

Monica Westvold, Heidi Brennodden og Linda S. Brandal

Flytting til nytt bibliotek skrevet av Kaia Orskaug Svaan, Grue folkebibliotek

Grue bibliotek har tidlig i januar flyttet inn i nyoppussede lokaler på rådhuset. Det har vært mange tanker og ideer om hvor biblioteket skal være i Grue. Både nytt bygg, festsal og skolen har vært nevnt som mulige lokaler. Endelig, på tampen av 2015, ble det vedtatt at biblioteket skal samlokaliseres med servicetorget, lokalene skal pusses opp og hele rådhuset skal få et løft. De ansatte i bibliotek og i servicetorg har vært i en enhet siden oktober 2015 og vi begynte med en gang på å forberede oss på å bo sammen. Hvilke oppgaver skulle vi fremdeles dele mellom bibliotek og servicetorg, og hvilke oppgaver skulle vi kunne gjøre for hverandre? Vi var i kontakt med flere andre biblioteker som hadde vært gjennom samme prosess. Vi tok med oss disse erfaringene inn i vårt eget planleggingsarbeid.

Fra Hedmark fylkeskommune søkte vi om midler til oppussing av lokalene, det fikk vi. Tusen takk! Da kunne vi også legge ut et anbud på nye bokhyller. Dette anbudet vant BSeurobib. Når vi først skulle flytte biblioteket, ønsket vi at det skulle være et moderne bibliotek. Et sted der folk kan være, alene eller sammen med andre. Et sted for «samtaler og debatt», som det står i bibliotekloven. Vi ville ha et lokale som man lett kan flytte litt på hyller og ordne seg en liten, eller stor, scene. I BSeurobibs forslag fikk vi nettopp det. Hyller på hjul. Forskjellige soner å sitte i og studieplasser. En barneavdeling som innbyr til lek og lesestund.

Rett etter Litteraturfestivalen i Grue, 21. november 2016, stengte vi biblioteket for å begynne å pakke ned. Vi hadde hørt fra andre biblioteker som har flyttet tidligere at man må merke eskene godt, planlegge grundig hvordan vi skal pakke ned for å gjøre oppakkingen best mulig. Så det vi gjorde var å dele opp det nye biblioteket i soner, soner som vi kalte «A», «B», «C» osv. helt til «T».  Alle kassene med billedbøker for barn ble merket «A», tillegg sto det hvilke bokstaver som lå i esken. Alle kassene med skjønnlitteratur for barn ble merket «B», her nummererte vi kassene i tillegg, slik at den kassen som skulle først på hylla het «B-1», «B-2» osv... Dette med nummerering viste vi at var lurt, men hvor lurt det var så vi først når vi begynte å sette bøkene på plass på hylla. For eksempel på voksen skjønnlitteratur var det ikke nok å skrive opp de tre første bokstavene i forfatterens etternavn, for det var gjerne flere esker med de samme bokstavene. Denne merkingen satte vi både på siden og oppå eskene, for å kunne se merkingen fra flere steder. Vi pakket ned 85 esker med voksen skjønnlitteratur, omtrent like mange med voksen faglitteratur. Til sammen pakket vi ned ca 400 esker. I skuffer og skap ligger det mye forskjellig, alt dette skal også flyttes. Det var dette som tok mest tid å pakke ned, og det tar mest tid å pakke opp.

Veien fram har bydd flere utfordringer, både forutsette og uforutsette. Aspest var for eksempel et større problem enn forutsett. Alt var pakket og klar for flytting før jul, men lokalet måtte vaskes først. Da flyttelasset gikk 2. januar, ble eskene plassert i et lokale der arbeidet fremdeles pågikk. Det lå et lag med støv over hele biblioteket.  Det er sjeldent alt går som planlagt, men vi syns selve flyttingen og oppakkingen gikk bedre enn vi hadde frykta. 19. januar, åpnet vi dørene. Dagen etter hadde vi stor åpningsseremoni.

Nå er det fire uker siden åpning av vår nye bibliotek og servicetorg! Både nye og gamle lånere har kommet innom for å se. Barna på skolen har omfavnet biblioteket, de henger her etter skolen, gjør lekser, spiller dataspill. Som en elev litt skylbevist sa til meg den første åpningsuka «Jeg syns nesten dette biblioteket er finere enn det forrige jeg!». Alle skoleklasser er invitert på besøk, med omvisning. Nå har nesten alle klasser vært innom. Flere lag og foreninger har vist interesse for å ha møter og arrangementer i de nye lokalene. Det er fremdeles masse småting igjen å gjøre her, men vi begynner så smått å komme inn i nye rutiner. Vi ser at vi må bruke mer tid på rydding i hyllene enn vi gjorde før. Folk bruker biblioteket sitt på nye måter, mange er her i lengre tid enn det de var tidligere. Vi er veldig fornøyde med vårt nye bibliotek, og gleder oss til å jobbe videre med å fylle det med innhold.

nedpakkede bøker

vi pakker ut bøker

ungdomsavdeling

trapp i barneavdelingen

skranke

snorklipping - Wenche og Kaia

 

Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger v/ Heidi N. Skogheim

Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger

Temaet for årets konferanse var «Den visuelle vendingen», og målet var å si noe om hvordan vår visuelle tidsalder preger barne- og ungdomslitteraturen i Norden. 

Vi fikk møte ulike forfattere og illustratører. Noe av det de snakket om var blant annet hvordan det er å samarbeide når illustratøren og forfatteren bor i ulike land, og hvordan det er å skulle illustrere en bildebok uten ord. Vi fikk innblikk i utfordringene dette medførte for illustratørene, og hvordan de måtte tenke annerledes under arbeidet.

En av parallellsesjonene omhandlet hva slags bibliotekstilbud dagens tweens vil ha. Der fikk møte representanter fra Biblo Tøyen i Oslo, TioTretton i Stockholm og det danske online-biblioteket Biblo. Det var veldig interessant å høre hvordan de involverte ungdommene i prosessen med å forme tilbudet sitt, og de ulike aktivitetene de hadde. Det mest interessante med dette var å høre at alle tre var enige om at de klart skiller seg fra fritidsklubber gjennom fokus på litteratur, og at ungdommene selv er veldig klare på at de er på et bibliotek, ikke en fritidsklubb.

En annen interessant diskusjon var kunsten å vurdere og anmelde billedbøker. Det ble satt fokus på at også illustrasjonen må vurderes når bøkene anmeldes og omtales. Diskusjonen gikk på hvorvidt dette blir gjort, og om litteraturkritikerne har god nok kompetanse til å vurdere illustrasjoner.

Deltakerne fikk også høre Lisa Aisato fortelle om prosessen med å omdanne boken hennes «Odd er et egg» til animasjonsfilm. Et høydepunkt var å få se den ferdige filmen.

Alt i alt var det en veldig interessant konferanse med et vidt spekter av programposter, og noe av interesse for enhver smak.