Studiet Pedagogikk for bibliotekarer – ein stutt rapport v/ Anne Kristin Rødal kultur- og biblioteksjef i Os kommune

Studiet Pedagogikk for bibliotekarer – ein stutt rapport

 

17. februar 2017:   
Kjære dagbok. Jaja, livet går opp og ned og du veit da at jobben ikkje alltid kan vera morosam. Men – no har det gått usedvanleg trått usedvanleg lengje. Kjedeleg, kjedeleg, kjedeleg – uinspirert, tom, og i dag høyrde eg til min store skrekk meg sjølv seie «Nei, det har vi da prøvd før…». Åhhh, havnar eg DER? Neineinei - her må noko gjerast!»

Eg trengde noko å bryne meg på, nye tankar, ny kunnskap, og noko nyttig som eg kunne bruke i jobben. Utlysinga av studium i pedagogikk for bibliotekarar hadde liggji i bakhovudet ei stund. Informasjonskompetanse og bibliotek-kunnskap har eg lyst til å gje elevane meir av. Lesestimulering og litteraturformidling er vi faktisk ganske gode til. Men eg tykte at vi - til og med der - gjekk litt på tomgang, og opplevde eit par episodar med minimalt utlån etter godt førebudde bokpresentasjonar.

Pedagogikk altså – der måtte det da vera noko å hente!

Eg søkte og kom inn, var heldig å få stipend frå Hedmark fylkesbibliotek og Delta, og gav meg i kast med studiet «Pedagogikk for bibliotekarer» ved Høgskolen i Innlandet.

Smakk! Der var vi i gang – fire samlingar á to dagar på Elverum, pensum-lesing, tre ganske store studieoppgåver og sjølvsagt eksamen. Dei viktigaste tema på samlingane var: Grunnleggjande pedagogikk, det sosiokulturelle læringssynet, digitale media og - læringsformer, didaktikk, veiledning, feedback og etikk. Forelesningar, workshops og samtaler / diskusjonar. Ein kunne sjølvsagt ikkje gå så djupt i kvart emne – det var eit 15 poengs-studium. Men vi fekk god oversikt og innblikk i dei forskjellige tema.

Eit viktig fokus var lagt på å setja lærdomen i samband med eigen yrkespraksis. I studieoppgåver og eksamen brukte vi teoriane i m.a. konkrete undervisningsopplegg for eigne brukarar. Dette tykte eg var både lærerikt, matnyttig og utfordrande. Refleksjon kring eiga utøving av yrket er absolutt eit poeng. Nye undervisningsmetoder prøvde eg ut overfor 9. trinn, eit par bokpresentasjonar fekk ny utforming etter å ha teke inn pedagogiske grunnprinsipp frå Kierkegaard. Den sosiokulturelle læringsteorien og den didaktiske relasjonsteorien – betyr det noko i min kvardag? Veiledningsbiten hadde eg óg utbytte av. Overfor enkeltpersonar som skal ha boktips, i diskusjonar med kollegaer og som sjef, trur eg det er mykje å hente i metodar og tankegang innan temaet veiledning.

Vi kunne hatt meir tid med digitale læremiddel – eit stort felt. Men - vi fekk gode tips om ressursar vi kan bruke, og fekk prøvd nokre av dei i praksis. Kahoot, Padlet, Prezi og å lage video var alt nytt for meg, og det var nyttig å få prøve det.

Artig, lærerikt og interessant var det å bli kjent med medstudentane. Dyktige, forskjellige, motiverte, aktive og erfarne bibliotekarar frå mange typar bibliotek: Høgskole, VGS, kombinasjonsbibliotek, BIBSYS, helsebibliotek ved sjukehus og vaksenopplæring. Dei var trivelege og inspirerande å vera saman med, og det var både diskusjonar og fliring. Det var ein styrke med forskjellig bakgrunn, men óg kanskje ei utfordring å bygge opp eit studium som skal femne så ulike arbeidsområde.                                                                                                                            

Dei som var rundt meg i studieoppgåve-vekene rapporterer om ein god del sukk og stønn frå studiekammeret, uroleg trakking og kjære vene, skal du drikke enda meir te?

For det var i perioder keitt, det var uvant å analysere eigen yrkespraksis, grunngje og verkeleg tenkje over kva og kvifor eg jobbar som eg gjer. Det kjendest til dels kunstig å relatere desse klassiske teoriane til lesestunder med kidsa på 5. trinn. Nokre av tema vi var innom måtte nødvendigvis bli ganske overfladisk, og sjølvsagt var ikkje alt like relevant for alle.

Men eg er heilt sikker på at det var nyttig og at eg har auka kompetansen på eit viktig område. Vi har gjort endringar i formidlinga, eg merkar at eg tenkjer annleis og har meir fokus på eleven, og har lært nokre teknikkar og metoder.  Ikkje minst er det ein styrke at eg som sjef på kombinasjonsbibliotek har eit visst innblikk i grunnleggjande pedagogikk, og veit litt meir om kva lærarkollegiet pratar om.

Takk for stipendet frå Hedmark fylkesbibliotek, og lykke til til nye studentar hausten 2018!

 

 

 

Alle studentane på kullet

 

 

 

Anne Kristin Rødal
Kultur- og biblioteksjef i Os kommune, Nord-Østerdal

Rapport fra Brukermøte Bibliofil, Ålesund 24. - 25. april ved Eva Ø. Wenstad, Våler folkebibliotek

Takk til fylkesbiblioteket for muligheten til å reise på årets brukermøte.

Første dag startet med lunsj, og deretter kort intro og presentasjon av deltakerne fra Bibliotek-Systemer. Deretter var det design for Bibliofil i nettleseren.

Design ble vist med interne verktøy med ny innpakking, men med samme motor av Websøk, MappaMi og WebApp. Det så veldig bra ut og vil medføre bedre arbeidsflyt for oss som jobber i bibliotekene, og for brukerne.

Rigmor Haug, Larvik bibliotek fortalte om erfaringer med: «Bibliofil på Web» - bruk av iPad i formidling.

Veslemøy Grinde, Sandefjord bibliotek delte erfaringer fra «Biblioteksammenslåing = katalogsammenslåing».

På ettermiddagen var vi på mottakelse/omvisning i Ålesund bibliotek. Deretter gikk vi trappene opp til Aksla til en deilig Tapasmiddag.

Andre dag startet med årsmøte og valg. Deretter «Siden sist» fra Biblioteksystemer.

De snakket mer om ny klientplattform

• Kommunikasjon med eksterne systemer

• Dokumenterte API-er til biblioteksystemet

• Integrasjon med alle nasjonale Bibliotektjenester

Hvordan påvirkes de øvrige Bibliofil-bibliotekene? Eksisterende klienter forsvinner ikke (med det første).

 

Kjernedata i katalogposter, Marc21 og RDA, nye utlånsmodeller for e-bøker, kommunesammenslåing, internett er ikke et vennlig sted og sikkerhet er langsiktig arbeid var andre punkter som gjennomgått.

 

Mildrid Liasjø, Trondheim folkebibliotek og Adnan Agic, Kristiansand folkebibliotek fortalte om  «Storbybibliotekene og anbud på nytt biblioteksystem». Vi gleder oss over at Biblioteksystemer vant anbudsrunden. Dette vil påvirke alle Bibliofilbibliotekene i positiv retning.

Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket hadde nok en gang et gnistrende foredrag. Denne gang om noe så «tørt» som «Resource Description and Access», men som ble interessant å høre på.

Teknisk avdeling i Bibliotek-Systemer hadde foredrag om nyheter som jeg var på, og det var et parallell foredrag med vekt på skolerelevante tema.

Ola fortalte litt om GDPR og Bibliofil før vi avsluttet brukermøtet. Ålesund var en herlig by!

 

Rapport ved Sigrid Rogne, Stange bibliotek

Biblioteket som formidlingsverktøy

Den 5. juni 2018 arrangerte NBF Barn og unge en konferanse om barnebiblioteket i samarbeid med Bibliotekenes Hus. Temaet for konferansen var «Hvordan kan vi bruke bibliotekrommet som formidlingsverktøy?» Med spesielt fokus på barnebibliotek.

Konferansen startet med foredraget « Fra lukkede dører til åpne rom: barnas erobring av folkebibliotekene» av Åse Kristine Tveit, fra Oslo Met. Hun ga oss en oversikt over hvordan barnebibliotekene, og ikke minst bibliotekets syn på barn, har forandret seg de siste hundre årene. Fra at barn under konfirmasjonsalder ikke hadde tilgang til biblioteket, til at vi i dag faktisk har egne bibliotek (BiblioTøyen) hvor det kun er barn som har adgang.

Neste foredrag var «Library of a 100 talents» med nederlandske Rob Bruijnzeels fra Ministry of Imagination. Han presenterte «The partisan library», et prosjekt hvor de hadde fått barn til å designe fremtidens bibliotek. Med utgangspunkt i dette hadde de utarbeidet en arbeidsprosess for utvikling av biblioteker. Ved hjelp av denne prosessen ønsket de å designe nye og spennende måter å presentere bibliotekets samling på. De ønsket å invitere lånerne til å delta med egne ideer og tanker, som de kunne arbeide videre med for å kunne inspirere folk til å ta i bruk samlingen på nye og spennende måter. Som et eksempel viste han bilde fra et bibliotek hvor låneren selv hadde festet små lapper til bøkene, i friske farger, hvor de hadde notert tanker, erfaringer og opplevelser forbundet med boken og dens innhold.

Når det gjaldt barnebibliotek, ønsket de å ta utgangspunkt i barns talenter, med utgangspunkt i Howard Garnders teorier. Bruijnzeels viste oss hvordan de arbeidet fra start til slutt med Goudas bibliotek «The Chocolate Factory».

Videre hørte vi Rachel van Riel fra Opening the Book, snakke om «Making space for reading». Hun snakket mye om hvordan bibliotekrommet bør utformes for å fungere best mulig. Vi fikk mange gode tips og ideer til hvordan våre egne barneavdelinger kan forandres, for best å møte lånernes behov. Hun poengterte viktigheten av førsteinntrykk, og hva som må til for at samlingen skal være mest mulig tilgjengelig og attraktiv. La bøkene være midtpunktet i biblioteket, ikke la andre elementer forstyrre. Hun understreket også viktigheten av at bibliotekets innredning skal lokke lånere innover i lokalene, ikke skremme dem fra å bevege seg rundt. Som eksempel nevnte hun at lange, rette «korridorer» mellom hylleradene ikke inviterer lånere til å utforske hva som finnes i bibliotekrommet.

Til slutt var det ansatte fra Narvik, Kongsberg og Rygge biblioteket, som diskuterte positive og negative erfaringer i henhold til barneavdelingene i sine nye biblioteker. Her kunne vi lære og få gode tips fra andres erfaringer.

Rapport fra Brukermøte Bibliofil , Ålesund 24. - 25. april ved Kaia Orskaug Svaan, Grue folkebibliotek

Det er igjen tid for Bibliofil sitt Brukermøte, denne gangen i Ålesund.

Bibliofil jobber med et nytt brukergrensesnitt. Storbybibliotekene (Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand) la ut biblioteksystemet sitt på anbud, en anbudsrunde som Bibliofil vant. Noe av det som er veldig fint med Bibliofil er at selv om Storbybibliotekene er pådrivere i utviklingen av Bibliofil og nytt brukergrensesnitt betyr ikke det at de er de eneste som får dra nytte av utviklingen. Alle endringer som skjer kommer alle brukerne av Bibliofil til gode. Vi må ikke kjøpe en ny pakke for å få tilgang til nytt system. Dette var noe av det som var spennende og skummelt med anbudsrunden, vi andre drar jo veldig stor nytte av all utvikling som de store får gjennom. Hva skjer hvis den drivkraften forsvinner? Det slipper vi å forholde oss til, for storbybibliotekene vant anbudsrunden.

Storbybibliotekene er aktive pådrivere i den kreative utviklingen av det nye brukergrensesnittet. De vil ha bedre tjenester for brukerne. Flere og bedre selvbetjente løsninger. Bibliofil har fram til nå jobbet mest med at brukergrensesnittet for brukerne skulle være bedre. Nå skal også de ansettes verktøy utvikles og bli mer brukervennlig. Storbybibliotekene ville også ha et enklere system for skolebibliotekene, et system som enkelt å bruke i skolene. Storbybibliotekene kom med masse krav i anbudsrunden, blant annet flere «brukerhistorier» som skulle besvares. De vil ha Bibliofil inn i fremtidens bibliotek.  

Det nye brukergrensesnittet er webbasert, ikke modulbasert som i dag. Tanken er at grensesnittet i større grad skal følge bibliotekarenes naturlige jobbmønster. I dag må vi hoppe mellom modulene mens vi jobber med en sak. Søkefunksjonen har ny innpakning, men samme motor. Kodene vi kjenner fra TK søk ligger under det nye søket. Gode gamle TK søk og de andre modulene vil leve vider i alle fall en stund etter at det nye systemet er i gang. Mange har nok kodene i TK søk i fingrene, med det nye systemet skal vi ikke lengre trenge å bruke alle disse kodene. Men kan vi da få like gode søk i nytt system. Ja, det er i alle fall det Bibliofil jobber for. Vi som ikke enda har kodene helt i fingrene, vi vil kanskje få enda bedre søk, tenker jeg. Vi er alle vant til å søke i google i dag, der google spør om du mente «Macbeth» da du skrev «Makbeth». Slike smarte søkekriterier jobber bibliofil med å få inn i det nye systemet. Jeg syns det nye brukergrensesnittet ser veldig bra ut, gleder meg til vi får prøve det.

Når vil dette nye brukergrensesnittet komme til oss? Ved utkanten av 2018 skal storbybibliotekene i gang med nytt system. Resten av Bibliofil-bibliotekene kan henge seg på en gang i 2019. Det er i alle fall planen i nå.

Flotte Ålesund ble vår base i to dager. Dag 1 avsluttet vi med en regnvåt og blåeste tur opp til Aksla, et utkikspunt med utsikt over hele Ålesund. 400 trappetrinn opp til Fjellstua, der var det festmiddag.  Neste års brukermøte blir i Stavanger! Takk til arbeidsutvalget, Bibliofil og Ålesund bibliotek for flott møte. Og takk til fylkesbiblioteket for støtte til deltakeravgiften.