Kronikken ble publisert i trykt utgave av Hamar Arbeiderblad den 27. juni 2014
Bytte perm med
skjerm?
av Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef
Lise Iversen Kulbrandstad skriver om bibliotek i sin kronikk
«Bytte perm med skjerm» i HA, 19. juni. Hun beskriver bibliotek i endring.
Folkebibliotekene har en ny lov å forholde seg til. Den trådte i kraft 1.
januar. Mange tror at bibliotekenes e-boktilbud til innbyggerne er en direkte
følge av den nye loven. Formuleringen i loven er ikke er ny. Det har før stått
at bibliotekene «skal stille bøker og annet egnet materiale gratis til
disposisjon til alle som bor i landet». Videre het det «Det enkelte bibliotek
skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og
aktualitet.» Bibliotekene har i mange år tilbudt musikk, lydbøker og DVD’er.
Noen av dem har i mange år arrangert forfattermøter, debatter og opera. Således
er det ikke nytt at folkebibliotek fyller en funksjon som demokratisk arena.
Bibliotekene
er opptatt av å endre sine tilbud i takt med samfunnet. De har i flere år
jobbet aktivt for å få til utlån av e-bøker til innbyggerne i Hedmark. Vi satte i gang med utlån av e-bøker 2. juni. I Norge er det konsortier
som går sammen om å kjøpe e-bokløsninger og e-bøker. I Hedmark har
fylkesbiblioteket finansiert den tekniske løsningen. Noen konsortier er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor
de får kulturfondbøker som e-bøker. Bibliotekene i Hedmark har kjøpt inn alle
e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er
utlånet avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen,
Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er avhengige av hvilken løsning som
kommer etter 2015. Vi er alle i en prøveordning og avtaleverket er på prøve.
Forleggerforeningen
sier den 2.6. i Oppland Arbeiderblad at
« Det kan virke som at
nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på
bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har stilt seg kritisk
til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle markedet. Vi må finne
en løsning på utlån av e-bøker. Den rivende utviklingen fagbibliotekene har
opplevd i forhold til digital litteratur, er preget av digitale murer.
Universitet og høgskoler bruker store deler av sine mediebudsjett på digital litteratur
som på mange måter er låst for andre enn studenter og forskere. Det ingen
selvfølge at folkebibliotekene vil oppleve den samme utviklingen. Et annet
element er mediebudsjettene. De kommunale folkebibliotekene har marginale
mediebudsjett , som skal romme enda et format: e-boka. Prøveordningen med e-bøker
gjennom innkjøpsordningen gjelder kun noen bibliotek. Det er av betydning at
den blir utvidet til å gjelde alle bibliotek. Det er litteraturen som er viktig
og som formidles, i alle dens former, sjangre, temaer og format.
Kulbrandstad skriver: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass
og arena for offentlig samtale og debatt.» Det ikke nytt at bibliotekene er
møteplasser. Det som er nytt og verdt å merke seg, er at bibliotekene er uavhengige møteplasser og arenaer for
debatt. Hva betyr det? At biblioteket kan bestemme tema, sted og tid uavhengig
av hva rådmann, kultursjef eller andre i kommunen måtte mene? Det gjør faktisk
det. Det betyr ikke at alle bibliotek og -ledere er klare for å ta den rollen.
Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og
Sør-Trøndelag, fått midler fra Nasjonalbiblioteket til å lage kurs for folkebibliotekene
for å styrke denne kompetansen. Prosjektet har kommet som et initiativ fra bibliotekene
selv, som har sett at dette er en endring som krever en annen måte å jobbe på
enn tidligere. Selvbetjente bibliotek kommer flere steder. Den 12. mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar
bibliotek, avdeling Vang. Under åpningen sa jeg at det er spennende å være med
på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer
viktige for andre som kommer etter. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til
innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Det gir også bibliotekene
og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet.
Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer og andre medier
når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra
viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Det blir derfor spennende å se hvilke erfaringer
personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida.
For fylkesbiblioteket,
som har et ansvar for regional bibliotekutvikling, vil det være av betydning å
kunne bruke seg av de erfaringer vi nå gjør oss i Hedmark. Hedmark har
bibliotek som er i endring fordi de vil gi sine innbyggere et godt og aktuelt
tilbud. Mikrobiblioteket i Grue er et eksempel. I sommer kan du også besøke
Knøttebiblioteket i Trysil. Knøttebiblioteket er til for de minste og plassert
på lekeplassen! Lurer du på disse små selvsnekra bibliotekhusene som
Kulbrandstads nevner, finner du noen av dem i Hedmark også. Nærmere bestemt i
Kongsvinger, hvor de går under navnet bokhus.
Bibliotekene vil forbli kjente,
samtidig som de er i stadig endring. Vi bytter ikke perm med skjerm - det er
snakk om både og. Kjerneoppgaven er å formidle litteraturen. Det skjer
imidlertid på ulikt vis, i ulikt format og ulike steder.
