Under Litteraturfestivalen på Lillehammer var flere av oss
fra Fylkesbiblioteket i Hedmark til stede på arrangementet Kjør debatt (hysj!). I panelet satt Mariann Schjeide (biblioteksjef
i Ålesund), Randi Skeie (rektor og tidligere leder av Norsk Litteraturfestival),
Leif Høghaug (forfatter og redaktør i Bokvennen), Monica Helvig (nestleder
Litteraturhuset Oslo). Debatten ble ledet av Vidar Kvalshaug, forfatter,
litteraturanmelder og kommentator i Aftenposten.
Debatten på Lillehammer dreide seg om den ubehagelige og
vanskelige debatten kan tas i biblioteket. Er det fare for sensur fra kommunene,
fra brukere eller samfunnet og finnes det grenser for hvem man slipper til med
sine meninger. I tillegg kom debattantene flere ganger innom problemstillingen
litteraturhus vs. bibliotek. For en god gjennomgang av debatten anbefaler jeg
denne artikkelen
i Bibliotekforum.
Mariann Schjeide i blått og Vidar Kvalshaug bak høyttaler. Foto: May Britt Josten |
Et tema som jeg syntes var spesielt interessant under denne
debatten var sensur. Mariann Schjeide trakk fram flere eksempler på hvordan
brukere vil fjerne bøker fra bibliotekets hyller. En bruker ville ha bort Harry
Potter, da eksponering av den unge trollmannens eventyr var å be om
traumatiserte barn, mens en annen bruker valgte å fortsette kampen mot den
verste eksponenten av smuss i dagens samfunn, nemlig Mykles Sangen om den røde
rubin. Godt å se at noen ikke blir lei av å kjempe den rettferdige sak…
Disse eksemplene er lett å riste oppgitt på hode av, men det
finnes andre eksempler på sensurproblemer som er vanskeligere å håndtere. Et
eksempel, er brukeren som nekter at Koranen skal følge den naturlige
katalogiseringen og dermed stå midt i ei hylle. Den misfornøyde brukeren mente
at plassen til Koranen var alene på toppen av hylla. Katalogiseringsprinsippene
gjelder ikke denne boka. Dermed blir Koranen hver dag satt på toppen av hylla,
for deretter av de bibliotekansatte å bli satt på plassen sin, midt i hylla.
Dette eksempelet toucher borti utfordringer rundt religion
og sterke meningsaktører. De bibliotekansatte velger å stå fast ved at
biblioteket skal være et sted for alle, hvor det ikke tas særhensyn til
religiøse ønsker. Dette er de bibliotekansatte enig om, og finner støtte i sitt
kollegium på biblioteket. Men hvor lett er det å stå på disse prinsippene hvis
man er alene i et lite bibliotek som eneste ansatt? Da krever det enda større
styrke og mot for å stå på sitt. Kanskje er det da også enda viktigere å huske
at man har kollegaer man kan vende seg til for støtte på nabobiblioteket?
Biblioteket skal være et sted for alle hvor ulike meninger står side om side
bortover hyllene.
Med mangfoldige meninger er det også viktig å huske at
bibliotekenes innkjøpspolitikk og hva man velger å fronte og formidle også kan
være en form for sensur. Det samme gjelder også hvilke debatter og
arrangementer man tillater i biblioteket. Schjeide trakk fram at de nok ville
tillate arrangement fra venner av Palestina, men trolig stilt seg negativ til
et arrangement fra abortmotstandere. Denne holdning problematiserte også Schjeide
godt selv.
Med tanke på den nye formålsparagrafen for lov om
folkebibliotek som påpeker at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer
for offentlig samtale og debatt er dette viktige temaer vi må drøfte i tiden
fremover.
Så, for at dette innlegget ikke skal ende for alvorlig og
formanende. Er det noen der ute som sitter på noen artige sensurinnspill fra
sinte brukere de ønsker å dele? Anonymiser i vei og den beste historien vinner en overraskelsepremie :-)
Amund
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar