Fylkesbiblioteket blogger: Sensur: Hold kjeft, fjern de farlige bøkene og kjør debatt!

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer var flere av oss fra Fylkesbiblioteket i Hedmark til stede på arrangementet Kjør debatt (hysj!). I panelet satt Mariann Schjeide (biblioteksjef i Ålesund), Randi Skeie (rektor og tidligere leder av Norsk Litteraturfestival), Leif Høghaug (forfatter og redaktør i Bokvennen), Monica Helvig (nestleder Litteraturhuset Oslo). Debatten ble ledet av Vidar Kvalshaug, forfatter, litteraturanmelder og kommentator i Aftenposten.

Debatten på Lillehammer dreide seg om den ubehagelige og vanskelige debatten kan tas i biblioteket. Er det fare for sensur fra kommunene, fra brukere eller samfunnet og finnes det grenser for hvem man slipper til med sine meninger. I tillegg kom debattantene flere ganger innom problemstillingen litteraturhus vs. bibliotek. For en god gjennomgang av debatten anbefaler jeg denne artikkelen i Bibliotekforum.

Mariann Schjeide i blått og Vidar Kvalshaug bak høyttaler. Foto: May Britt  Josten

Et tema som jeg syntes var spesielt interessant under denne debatten var sensur. Mariann Schjeide trakk fram flere eksempler på hvordan brukere vil fjerne bøker fra bibliotekets hyller. En bruker ville ha bort Harry Potter, da eksponering av den unge trollmannens eventyr var å be om traumatiserte barn, mens en annen bruker valgte å fortsette kampen mot den verste eksponenten av smuss i dagens samfunn, nemlig Mykles Sangen om den røde rubin. Godt å se at noen ikke blir lei av å kjempe den rettferdige sak…

Disse eksemplene er lett å riste oppgitt på hode av, men det finnes andre eksempler på sensurproblemer som er vanskeligere å håndtere. Et eksempel, er brukeren som nekter at Koranen skal følge den naturlige katalogiseringen og dermed stå midt i ei hylle. Den misfornøyde brukeren mente at plassen til Koranen var alene på toppen av hylla. Katalogiseringsprinsippene gjelder ikke denne boka. Dermed blir Koranen hver dag satt på toppen av hylla, for deretter av de bibliotekansatte å bli satt på plassen sin, midt i hylla.

Dette eksempelet toucher borti utfordringer rundt religion og sterke meningsaktører. De bibliotekansatte velger å stå fast ved at biblioteket skal være et sted for alle, hvor det ikke tas særhensyn til religiøse ønsker. Dette er de bibliotekansatte enig om, og finner støtte i sitt kollegium på biblioteket. Men hvor lett er det å stå på disse prinsippene hvis man er alene i et lite bibliotek som eneste ansatt? Da krever det enda større styrke og mot for å stå på sitt. Kanskje er det da også enda viktigere å huske at man har kollegaer man kan vende seg til for støtte på nabobiblioteket? Biblioteket skal være et sted for alle hvor ulike meninger står side om side bortover hyllene.

Med mangfoldige meninger er det også viktig å huske at bibliotekenes innkjøpspolitikk og hva man velger å fronte og formidle også kan være en form for sensur. Det samme gjelder også hvilke debatter og arrangementer man tillater i biblioteket. Schjeide trakk fram at de nok ville tillate arrangement fra venner av Palestina, men trolig stilt seg negativ til et arrangement fra abortmotstandere. Denne holdning problematiserte også Schjeide godt selv.

Med tanke på den nye formålsparagrafen for lov om folkebibliotek som påpeker at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt er dette viktige temaer vi må drøfte i tiden fremover.

Så, for at dette innlegget ikke skal ende for alvorlig og formanende. Er det noen der ute som sitter på noen artige sensurinnspill fra sinte brukere de ønsker å dele? Anonymiser i vei og den beste historien vinner en overraskelsepremie :-) 

Amund