Femfylkeskonferanse i Ålesund

Skrevet av: Marianne Skog Eltvik (Kongsvinger bibliotek)  og Heidi Norunn E. Skogheim (Løten folkebibliotek)

Femfylkeskonferansen ble i år arrangert i Ålesund, og hadde temaet språk, mangfald og kommunikasjon. I løpet av tre dager fikk vi høre mange interessante foredrag, og vi tar opp temaene fra to av foredragene den første dagen i dette blogginnlegget.

Åpne bibliotek

Bodil Have, bibliotekschef i Aalborg bibliotekerne.

Bodil Have, bibliotekschef i Aalborg bibliotekerne i Danmark fortalte om åpne bibliotek. I Danmark er situasjonen slik at de har vært nødt til å redusere bemanningen ved bibliotekene. For at dette ikke skal gå utover publikumstilbudet i for stor grad, har de såkalte åpne bibliotek. Det finnes 200 åpne bibliotek i Danmark. Disse bibliotekene har betjent åpningstid, samt ubetjente åpningstider utenom dette. For at bibliotekarene skal virke mer til stede de tidene biblioteket er ubetjent, har de fokusert på å sette opp skilter og plakater av ulike slag. Det kan være bokanbefalinger, eller velkomstplakater. Selvbetjente bibliotek trenger kameraovervåkning. Selv om det er kameraovervåkning i bibliotekene, blir opptakene kun gjennomgått hvis det har vært hærverk i biblioteket, eller at man av en eller annen grunn trenger å se gjennom opptakene. Når det er sagt, så fremhever Bodil Have at det er lite skadeverk og problemer med at bibliotekene er selvbetjente. En av grunnene til dette, i følge Have, kan være at folk har respekt for biblioteket som arena, og at terskelen for å gjøre ødelegge noe i biblioteklokalen er høyere enn andre steder. For å informere publikum, har de hengt opp skilt i skranken som forteller hvilke arbeidsoppgaver bibliotekaren er i ferd med å utføre som gjør at de er på jobb uten å kunne hjelpe publikum.

I tillegg til å utvide åpningstidene har de hatt en kasseringssjau, og kassert alt som ikke er utlånt på to år. De har hatt fokus på å fjerne irritasjonsmomenter, som for eksempel utstyr som ikke virker. Det er fokus på at bibliotekets publikum skal behandles som gjester.

Det at kassering øker utlånet er kjent. Å ha færre titler, og heller kunne vise frem mer av det man har, gjør samlingen mer attraktiv. Det at spesielt bibliotek med få personalressurser kunne hatt selvbetjent åpningstid i tillegg til bemannet tid, gjør tilgjengeligheten lettere. De bibliotekene Have snakket om klart å utnytte mindre personalressurser og åpne bibliotek til å bli et tillegg til åpningstidene, og tilbudene som har vært, ikke en redusering av bibliotektilbudet.

Et moment ved å danne åpne bibliotek er kostnadene av å installere kameraovervåkning og selvbetjente utlånsautomater. Videre må man bestemme om man skal kunne bruke lånekortet som nøkkelkort, eller hvordan publikum skal kunne komme seg inn i lokalene. Det er mye som må avklares for å få til et åpent bibliotek, men de har fått det til i Danmark. I følge en brukerundersøkelse fra 2013 har servicen og tilfredsheten med bibliotekene økt siden tilsvarende undersøkelse i 2011. Resultatet av disse tiltakene er økt utlån og økt bruk av bibliotekene, og det er noe overraskende i forhold hva man kanskje kunne trodd på forhånd.

Biblioteket som debattarena

Marianne Schjeide. Foto: Maria Holand Tøsse/NRK

Biblioteksjef ved Ålesund bibliotek, Marianne Schjeide tok opp biblioteket som debattarena i sitt innlegg i Ålesund. I forslaget til ny biblioteklov kommer det tydelig fram at bibliotekene skal være en møteplass og en arena for formidling, offentlig samtale og debatt. Vi har aldri hatt et klarere samfunnsoppdrag enn dette.

Samtidig sliter vi litt med samfunnets oppfatning av oss, mener Schjeide, vi blir sett på som litt trauste og biblioteket er fortsatt sett på som et rolig sted hvor alle bibliotekarene går rundt og hysjer, og sitter bak skranken og låner ut bøker. Sannheten er at vi har et av verdens mest utadvendte yrker. Vi møter alle slags folk, i alle livets situasjoner. Og må forholde oss til brukere daglig. Frustrerte, fornøyde, sinte, gretne, vanskelige, hyggelige og blide brukere. I Kongsvinger bibliotek blir vi ofte forespurt om å være praksisplass fra ulike hold, fordi de tenker på biblioteket som et stille og rolig sted, et sted det ikke skjer så mye. Vi må da ofte forklare at vi nok ikke er det beste stedet for den personen. At vi har mange mennesker innom i løpet av dagen og at vi også må forholde oss til disse menneskene på ulike måter i løpet av dagen. Det kan fort bli travelt i skranken, og mye folk omkring oss når det kommer klasser for eksempel. Dette viser tydelig at samfunnet fortsatt har mange misoppfatninger om biblioteket, og hva vi er.

Bibliotekene er ikke lenger bare et utlånssted, vi fyller stadig flere oppgaver og en av de jeg tror blir viktigst framover er møteplassfunksjonen. Vi er et sted hvor folk kan møtes, uten at vi krever noe av dem. Samtidig er vi et sted de kan finne informasjon, ha kontakt med andre som kanskje er langt unna og oppdatere seg på hva som skjer i verden. Vi er en arena som folk føler seg trygge på, og som har en lav terskel for å få folk inn. Kanskje ikke alle som kommer på våre arrangementer ville kommet om et litteraturhus arrangerte det samme.

Vi bibliotekarer må tørre å si hva vi mener, om det så bare er vår mening om en roman. Når lånere spør oss om vi vil anbefale den boken de står med i hendene, må vi tørre å si at vi ikke likte den og heller anbefale noe annet hvis vi syns boken er dårlig. Lånerne ønsker våre personlige bokforslag, og det må vi gi dem. Selv om bibliotekene blir debattarenaer, behøver man ikke si ja til alle arrangementer, man har lov til å si nei til ting man ikke føler passer i biblioteket. Og det vil kanskje variere fra sted til sted hva man anser som upassende. Vi bibliotekarer trenger øvelse i ordstyring, men ellers er det ikke rakettforskning å arrangere debatter, sier Schjeide. Og noen ganger er det lettere å få tilgivelse enn tillatelse om emner vi tar opp til debatt i biblioteket.

Så må vi tørre å ta det ansvaret forslaget til ny biblioteklov foreslår, ikke finne oss i å bli stilt i skyggen av litteraturhusene når det gjelder debatt og offentlig samtale. Hvis vi har politikere som ikke vil noe med oss, så er det fordi de ikke vet hva vi gjør eller kan gjøre. Da er det på tide å fortelle dem det, slik at vi kan få klare retningslinjer og hoppe på de mulighetene det gir oss.