Skrevet av Heidi Skogheim, Løten bibliotek
Årets konferanse bestod
av tre dager fullspekket med interessante foredrag av gode formidlere. Siste
halvdel av dagene var lagt opp med parallelle sesjoner. Dette bød på problemer
da alle temaene var så interessante at man helst ville hørt på alle sammen. Her
er kommer en smakebit av hva som foregikk på konferansen.
Bildebokpoetikk
Et av høydepunktene
første dagen var Hilde Kramer som snakket om bildebokpoetikk – illustratørens
blikk, panikk og metodikk. Hun fortalte om hvordan hun som illustratør skal
bygge en bro mellom teksten og bildene, og at hun i denne prosessen bruker søvn
og drømmer som virkemiddel for å lage gode illustrasjoner, slik at
underbevisstheten blir et hjelpemiddel i arbeidsprosessen. For å gjøre
illustrasjonene så gode og realistiske som mulig, gransker hun sitt eget
sanseinntrykk i ulike situasjoner. For eksempel når hun opplever stress, biter
hun seg merke i hvordan hun tenker og hvordan kroppen reagerer i situasjonen.
Dette bruker hun i arbeidet sitt. Hilde Kramer poengterte at vi alle tar i mot
ulikt. Vi har ulik bakgrunn og ulike erfaringer som farger hvordan vi tolker
omverdenen. Som hun sa: ” Fordi jeg er den jeg er, ser jeg det jeg ser”.
Gutter og lesing
Etter lunsj fikk jeg
gleden av å høre Kåre Kverndokken snakke om gutters lesehistorier. Lesehistorie
er mer enn kodekompetanse og leseflyt. Det handler også om leseerfaringer på
godt og vondt og deltakelse i tekstsamtaler. Med lesehistorier mener
Kverndokken et mer utvidet bilde enn det testkulturen som er i skolen i dag
viser. Kverndokken fortalte om intervjuer han har gjort med gutter på 7. trinn
som av skolen ble stemplet som svake, middels og sterke lesere. Den sterke
leseren mente at det er for lite rom til å diskutere egne tanker rundt det han
leste. Han ønsket å gruble over tekstene, og syntes at skolens tekstsamtaler
ble uinteressante når han ikke fikk anledning til dette. Den middels gode leseren leste mye på data,
og da på engelsk. Han mislikte fokuset på at man skal lese flest mulig bøker
fordi det førte til at han valgte de tynneste bøkene. Helst ønsket an litt
tykkere bøker som ga lesemotstand. Han likte å lese krigshistorier og om
skytevåpen, men læreren likte ikke at han leste om disse temaene. Den svake
leseren manglet positive bekreftelser på lesing. Han ble stemplet som såpass
svak at han fikk andre leselekser enn de andre elevene. I intervjuet fremkom
det at gutten er meningssterk, han har en egen blogg og at han lytter mye til
sangtekster. Dette er informasjon som læreren ikke har, fordi gutten ikke
skjønner hvorfor læreren skulle ha interesse av å vite om bloggen hans.
Felles for alle guttene
er at de leser mye, men ikke av materiale som blir definert som lesing fra
skolens side. Dette er grunnen til at guttene svarer nei på spørsmål om de er
lesere. Kverndokken hevder det er en diskrepans mellom skolens lesekultur og
elevenes sosiale lesepraksis utenfor skolen.
Tirsdag snakket Elise
Seip Tønnesen om litteratur i bevegelse mellom mediene. Hun snakket om hvordan
det i dag har blitt mer vanlig at litterære opplevelser brer seg over flere
medier. Det begynte med adaptasjoner, det vil si bøker som ble til filmer,
spill osv, men at det i dag er mer vanlig med parallellproduksjoner. Hun pekte
på nettbrett med berøringsskjerm som en ny plattform for de aller minste.
Videre snakket hun om bildebokapper og at det begynner å komme apper som aldri
har vært på papir. Er vi på vei mot en litterær app heller enn en bildebok app?
Hun viste eksempler på ulike apper i et spenn fra apper hvor det er lagt stemme
på en bok uten særlig større forandringer (Når alle sover), til apper med
lydkulisser og animasjoner (Garmanns sommer), og de som heller mer mot å være
en spillebok(Kubbe rydder opp).
Margrete Rasmussen,
Hedda Vormeland og Cecilie Vinger hadde en interessant samtale om å oversette
bøker for de minste. Der kom det frem viktigheten av å ta hensyn til
voksenleseren og barnet i oversettelsen. Det at bøkene har få ord, gjør det
desto viktigere at ordene er treffende. Disse bøkene har ofte mer rim og rytme,
noe som gjør det krevende å oversette slik at det skal fungere på norsk
samtidig som at ingenting blir borte.
Inspirasjon til skriving
Sist, men ikke minst
vil jeg trekke frem Anne Håland sitt foredrag kalt ”Modelltekstar som
inspirasjon til skriving”. Hun fortalte hvordan elever henter mønster fra
tekster de leser, både når det gjelder tematikk, språklige trekk og
komposisjon. Som eksempler brukte hun 1. klasser som leste Bringsværds ”Når to”
bøker, for så å lage sine egne når to bøker, med tema som for eksempel ”Viss
det ikkje fanst bilar”. Ved å kopiere mønsteret fra en bok de hadde lest, hevet
de svake elevene seg ved at de lærte nye verktøy for hvordan de skulle
fremstille en tekst. De sterkere elevene fikk utfordring ved at de brukte mer avanserte
eksempler og ord i teksten sin, selv om de fulgte samme skrivemønster. Håland
nevnte flere former for intertekstuelle lån. Disse er at elevene låner og
gjenforteller tekster, at de låner personer og miljø, men skaper nye
handlinger, at de bruker informasjon fra fagtekster de har leste eller at de
bruker elementer fra bestemte sjangere.
Til slutt ønsker hun
seg mer formidling av faglitteratur. Dette skal skje på faglitteraturens
premisser, ikke i skyggen av skjønnlitteraturen. Dette er en appell undertegnede
stiller seg bak!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar