Fylkesbiblioteket blogger: Om e-bøkenes framtid i bibliotek

E-bøker og utlån i bibliotekene

Vi satte i gang med utlån av e-bøker i bibliotekene den 2. juni. Oppland arbeiderblad har lagt ut artikkel. Det samme har GD, men artikkelen ligger bak betalingsmur. Hamar arbeiderblad kom med artikkel i papirutgaven av avisa. Vi fikk hjelp av Skibladner, Helene Guåker, Viggo Sandvik og sola til å slippe nyheten.

Helene Guaaker, Viggo Sandvik og HA-journalist Hanne Maren Torpen Hokstad under lansering 

Lanseringa var morsom og viktig. Men like viktig har det vært at bibliotekene har reklamert for utlån av e-bøker, veiledet i bruk av eBokbib og framsnakket tilbudet. Vi har også fått en del tilbakemeldinger fra bibliotekene om at innbyggerne i deres kommuner ønsker seg et slikt tilbud. Allerede nå – dette skrives den 11.6. – er det et utlån i Hedmark på 1406. Oppland som startet samtidig med oss ligger nokså likt i antall utlån, utlånet der er på 1240.Det erogså interessant å se på fordeling av utlån per aldersgruppe. Vi har lånere i alle aldre!

Utlån per 11.6.2014. Tabellen angir aldersgruppe og deretter antall utlån.

Noen av konsortiene, det er både fylkesvise og storbykonsortier i Norge, er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får noen av kulturfondbøkene som e-bøker. Andre, som bibliotekene i Hedmark, har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet helt avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er også avhengige av hvilken løsning som kommer for utlån etter 2015. Vi er nemlig alle i en prøveordning og avtaleverket er også på prøve.

Forleggerforeningen, ved Kristen Einarsson, sier i artikkelen i Oppland arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har også tidligere stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle salget. Dette er noe av grunnen til at man i Norge har landet på en parallellutgave av det fysiske lånet. Vi låner eksemplarer av e-boka også. Det er få, om noen, av lånerne som har protestert på en slik digital løsning, selv om den digitalt ikke nødvendigvis gir mening. Jeg tror det betyr at de fleste synes dette er en grei modell, den er kjent. Det er allikevel ikke gitt at det blir denne løsningen vi bruker etter 2015. Det er heller ikke gitt at Forleggerforeningen har et ønske om å videreføre utlånsordningen. Einarsson sier i et innlegg om Leserundersøkelsen 2014:

Det andre er mer komplisert, hvordan skal vi sørge for at det vil være plass for et kommersielt marked for e-bøkene. Her er bibliotekpolitikken en utfordring. Hvilken plass skal utlån av e-bøker ha – og hvordan skal det finansieres? I regjeringens plattformerklæring heter det: «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur». Vi er inne i en prøveperiode når det gjelder utlån av e-bøker, men allerede nå kan vi se at det blir krevende å finne gode løsninger her.

Jeg tror Einarsson og Forleggerforeningen har rett i sin oppsummering av disse utfordringene:

«Min oppsummering er derfor tre-delt:
Vi må fortsette vårt omfattende arbeid for å holde lesningen ved like.
Vi må videreutvikle tilbudet og markedsføringen av norske e-bøker, særlig for barn- og unge
Vi må får merverdifritak på e-bøkene og finne en balansert løsning på utlån/salg av norske e-bøker.»

Vi må finne en løsning på utlån. Og et ønske om løsning er et godt utgangspunkt for å finne en! For å holde lesningen ved like, for å markedsføre – eller som jeg vil si: formidle for barn og unge, da trenger vi utlånet av digitale bøker også. Vi trenger lydbøkene og vi trenger det jeg kaller den utvidete digitale litteraturen. Den snakket Elin og jeg så vidt om på opplæringskurset i eBokbib, som ble holdt på Hamar den 28. mai. Dette ble tatt opp (du må velge kapittelet som heter Digital litteratur) Den tilfører teksten noe mer og kanskje noe annet. Elin har skrevet mer om dette i avsnittet under.

Hva er digital litteratur?

Det finnes mange mer eller mindre ulike definisjoner og oppfattelser av hva digital litteratur er. Hans Kristian Rustad ved Høgskolen i Hedmark sier i boka: Digital litteratur: en innføring (2012) at digital litteratur er litteratur produsert av forfattere som utnytter den digitale teknologien i produksjonen, distribusjon- og resepsjonsprosessen, og at leseren må interagere med teksten på ulike måter ved hjelp av datamaskinens fasiliteter. (Rustad, 2012, s.11). Electronic Literature Organization (ELO) sier at elektronisk litteratur er noe som har et viktig litterært aspekt og som benytter seg av fortrinnene av kapasitetene og konteksten som datamaskinene og datanettverket gir. Jeg synes det er vanskelig å plassere den rene E-boka i dette landskapet, da den foreløpig er en ren parallellutgave av p-boka uten interaktivitet, den utnytter ikke sitt digitale format annet enn til distribusjon og lesing. Men det er spennende dreining av litteraturfeltet. Torgrim Eggen fortalte på et e-bokseminar i regi av Bibits i januar 2014 at da han skulle utgi sin siste bok sendte han med forslag til forlaget om å integrere googlemaps, bilder og video i e-bokutgaven. E-bokutgaven ble utgitt som en ren kopi av p-boka, men forfattere begynner å se på potensialet til e-boka og det digitale formatet.

Vi har allerede forfattere som utgir digital litteratur: Tor Åge Bringsværd var tidlig ute og ga ut oppslagsnovellen Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere i 1996 på Gyldendal, som er utviklet fra novelle han ga ut i papirversjon tidligere. Faen…er en hypertekstnovelle hvor du bestemmer leseveiene selv.

Audun Mortensen er en spennende forfatter og kunstner innen digital litteratur, han ga ut verket How long will i survive on my book advance, hvor lenge vil jeg overleve på bokhonorareret mitt, som han fikk etter å ha gitt ut sin første diktsamling: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009). Er dette digital litteratur? En annen smakebit er Bang-Steinsvik I mellom tiden (2002). Disse faller inn under det utvidede tekstbegrep.

Kulturrådet har sett på fenomenet digital litteratur og foreløpig gitt ut rapporten Litteratur i digitale omgivelser.

Forskningsprosjektet er ikke ferdig, og du kan følge det videre arbeidet fra forskningsleder Øyvind Prytz sin blogg.

Elin og Karianne