Studiet Pedagogikk for bibliotekarer – ein stutt rapport v/ Anne Kristin Rødal kultur- og biblioteksjef i Os kommune

Studiet Pedagogikk for bibliotekarer – ein stutt rapport

 

17. februar 2017:   
Kjære dagbok. Jaja, livet går opp og ned og du veit da at jobben ikkje alltid kan vera morosam. Men – no har det gått usedvanleg trått usedvanleg lengje. Kjedeleg, kjedeleg, kjedeleg – uinspirert, tom, og i dag høyrde eg til min store skrekk meg sjølv seie «Nei, det har vi da prøvd før…». Åhhh, havnar eg DER? Neineinei - her må noko gjerast!»

Eg trengde noko å bryne meg på, nye tankar, ny kunnskap, og noko nyttig som eg kunne bruke i jobben. Utlysinga av studium i pedagogikk for bibliotekarar hadde liggji i bakhovudet ei stund. Informasjonskompetanse og bibliotek-kunnskap har eg lyst til å gje elevane meir av. Lesestimulering og litteraturformidling er vi faktisk ganske gode til. Men eg tykte at vi - til og med der - gjekk litt på tomgang, og opplevde eit par episodar med minimalt utlån etter godt førebudde bokpresentasjonar.

Pedagogikk altså – der måtte det da vera noko å hente!

Eg søkte og kom inn, var heldig å få stipend frå Hedmark fylkesbibliotek og Delta, og gav meg i kast med studiet «Pedagogikk for bibliotekarer» ved Høgskolen i Innlandet.

Smakk! Der var vi i gang – fire samlingar á to dagar på Elverum, pensum-lesing, tre ganske store studieoppgåver og sjølvsagt eksamen. Dei viktigaste tema på samlingane var: Grunnleggjande pedagogikk, det sosiokulturelle læringssynet, digitale media og - læringsformer, didaktikk, veiledning, feedback og etikk. Forelesningar, workshops og samtaler / diskusjonar. Ein kunne sjølvsagt ikkje gå så djupt i kvart emne – det var eit 15 poengs-studium. Men vi fekk god oversikt og innblikk i dei forskjellige tema.

Eit viktig fokus var lagt på å setja lærdomen i samband med eigen yrkespraksis. I studieoppgåver og eksamen brukte vi teoriane i m.a. konkrete undervisningsopplegg for eigne brukarar. Dette tykte eg var både lærerikt, matnyttig og utfordrande. Refleksjon kring eiga utøving av yrket er absolutt eit poeng. Nye undervisningsmetoder prøvde eg ut overfor 9. trinn, eit par bokpresentasjonar fekk ny utforming etter å ha teke inn pedagogiske grunnprinsipp frå Kierkegaard. Den sosiokulturelle læringsteorien og den didaktiske relasjonsteorien – betyr det noko i min kvardag? Veiledningsbiten hadde eg óg utbytte av. Overfor enkeltpersonar som skal ha boktips, i diskusjonar med kollegaer og som sjef, trur eg det er mykje å hente i metodar og tankegang innan temaet veiledning.

Vi kunne hatt meir tid med digitale læremiddel – eit stort felt. Men - vi fekk gode tips om ressursar vi kan bruke, og fekk prøvd nokre av dei i praksis. Kahoot, Padlet, Prezi og å lage video var alt nytt for meg, og det var nyttig å få prøve det.

Artig, lærerikt og interessant var det å bli kjent med medstudentane. Dyktige, forskjellige, motiverte, aktive og erfarne bibliotekarar frå mange typar bibliotek: Høgskole, VGS, kombinasjonsbibliotek, BIBSYS, helsebibliotek ved sjukehus og vaksenopplæring. Dei var trivelege og inspirerande å vera saman med, og det var både diskusjonar og fliring. Det var ein styrke med forskjellig bakgrunn, men óg kanskje ei utfordring å bygge opp eit studium som skal femne så ulike arbeidsområde.                                                                                                                            

Dei som var rundt meg i studieoppgåve-vekene rapporterer om ein god del sukk og stønn frå studiekammeret, uroleg trakking og kjære vene, skal du drikke enda meir te?

For det var i perioder keitt, det var uvant å analysere eigen yrkespraksis, grunngje og verkeleg tenkje over kva og kvifor eg jobbar som eg gjer. Det kjendest til dels kunstig å relatere desse klassiske teoriane til lesestunder med kidsa på 5. trinn. Nokre av tema vi var innom måtte nødvendigvis bli ganske overfladisk, og sjølvsagt var ikkje alt like relevant for alle.

Men eg er heilt sikker på at det var nyttig og at eg har auka kompetansen på eit viktig område. Vi har gjort endringar i formidlinga, eg merkar at eg tenkjer annleis og har meir fokus på eleven, og har lært nokre teknikkar og metoder.  Ikkje minst er det ein styrke at eg som sjef på kombinasjonsbibliotek har eit visst innblikk i grunnleggjande pedagogikk, og veit litt meir om kva lærarkollegiet pratar om.

Takk for stipendet frå Hedmark fylkesbibliotek, og lykke til til nye studentar hausten 2018!

 

 

 

Alle studentane på kullet

 

 

 

Anne Kristin Rødal
Kultur- og biblioteksjef i Os kommune, Nord-Østerdal

Rapport fra Brukermøte Bibliofil, Ålesund 24. - 25. april ved Eva Ø. Wenstad, Våler folkebibliotek

Takk til fylkesbiblioteket for muligheten til å reise på årets brukermøte.

Første dag startet med lunsj, og deretter kort intro og presentasjon av deltakerne fra Bibliotek-Systemer. Deretter var det design for Bibliofil i nettleseren.

Design ble vist med interne verktøy med ny innpakking, men med samme motor av Websøk, MappaMi og WebApp. Det så veldig bra ut og vil medføre bedre arbeidsflyt for oss som jobber i bibliotekene, og for brukerne.

Rigmor Haug, Larvik bibliotek fortalte om erfaringer med: «Bibliofil på Web» - bruk av iPad i formidling.

Veslemøy Grinde, Sandefjord bibliotek delte erfaringer fra «Biblioteksammenslåing = katalogsammenslåing».

På ettermiddagen var vi på mottakelse/omvisning i Ålesund bibliotek. Deretter gikk vi trappene opp til Aksla til en deilig Tapasmiddag.

Andre dag startet med årsmøte og valg. Deretter «Siden sist» fra Biblioteksystemer.

De snakket mer om ny klientplattform

• Kommunikasjon med eksterne systemer

• Dokumenterte API-er til biblioteksystemet

• Integrasjon med alle nasjonale Bibliotektjenester

Hvordan påvirkes de øvrige Bibliofil-bibliotekene? Eksisterende klienter forsvinner ikke (med det første).

 

Kjernedata i katalogposter, Marc21 og RDA, nye utlånsmodeller for e-bøker, kommunesammenslåing, internett er ikke et vennlig sted og sikkerhet er langsiktig arbeid var andre punkter som gjennomgått.

 

Mildrid Liasjø, Trondheim folkebibliotek og Adnan Agic, Kristiansand folkebibliotek fortalte om  «Storbybibliotekene og anbud på nytt biblioteksystem». Vi gleder oss over at Biblioteksystemer vant anbudsrunden. Dette vil påvirke alle Bibliofilbibliotekene i positiv retning.

Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket hadde nok en gang et gnistrende foredrag. Denne gang om noe så «tørt» som «Resource Description and Access», men som ble interessant å høre på.

Teknisk avdeling i Bibliotek-Systemer hadde foredrag om nyheter som jeg var på, og det var et parallell foredrag med vekt på skolerelevante tema.

Ola fortalte litt om GDPR og Bibliofil før vi avsluttet brukermøtet. Ålesund var en herlig by!

 

Rapport ved Sigrid Rogne, Stange bibliotek

Biblioteket som formidlingsverktøy

Den 5. juni 2018 arrangerte NBF Barn og unge en konferanse om barnebiblioteket i samarbeid med Bibliotekenes Hus. Temaet for konferansen var «Hvordan kan vi bruke bibliotekrommet som formidlingsverktøy?» Med spesielt fokus på barnebibliotek.

Konferansen startet med foredraget « Fra lukkede dører til åpne rom: barnas erobring av folkebibliotekene» av Åse Kristine Tveit, fra Oslo Met. Hun ga oss en oversikt over hvordan barnebibliotekene, og ikke minst bibliotekets syn på barn, har forandret seg de siste hundre årene. Fra at barn under konfirmasjonsalder ikke hadde tilgang til biblioteket, til at vi i dag faktisk har egne bibliotek (BiblioTøyen) hvor det kun er barn som har adgang.

Neste foredrag var «Library of a 100 talents» med nederlandske Rob Bruijnzeels fra Ministry of Imagination. Han presenterte «The partisan library», et prosjekt hvor de hadde fått barn til å designe fremtidens bibliotek. Med utgangspunkt i dette hadde de utarbeidet en arbeidsprosess for utvikling av biblioteker. Ved hjelp av denne prosessen ønsket de å designe nye og spennende måter å presentere bibliotekets samling på. De ønsket å invitere lånerne til å delta med egne ideer og tanker, som de kunne arbeide videre med for å kunne inspirere folk til å ta i bruk samlingen på nye og spennende måter. Som et eksempel viste han bilde fra et bibliotek hvor låneren selv hadde festet små lapper til bøkene, i friske farger, hvor de hadde notert tanker, erfaringer og opplevelser forbundet med boken og dens innhold.

Når det gjaldt barnebibliotek, ønsket de å ta utgangspunkt i barns talenter, med utgangspunkt i Howard Garnders teorier. Bruijnzeels viste oss hvordan de arbeidet fra start til slutt med Goudas bibliotek «The Chocolate Factory».

Videre hørte vi Rachel van Riel fra Opening the Book, snakke om «Making space for reading». Hun snakket mye om hvordan bibliotekrommet bør utformes for å fungere best mulig. Vi fikk mange gode tips og ideer til hvordan våre egne barneavdelinger kan forandres, for best å møte lånernes behov. Hun poengterte viktigheten av førsteinntrykk, og hva som må til for at samlingen skal være mest mulig tilgjengelig og attraktiv. La bøkene være midtpunktet i biblioteket, ikke la andre elementer forstyrre. Hun understreket også viktigheten av at bibliotekets innredning skal lokke lånere innover i lokalene, ikke skremme dem fra å bevege seg rundt. Som eksempel nevnte hun at lange, rette «korridorer» mellom hylleradene ikke inviterer lånere til å utforske hva som finnes i bibliotekrommet.

Til slutt var det ansatte fra Narvik, Kongsberg og Rygge biblioteket, som diskuterte positive og negative erfaringer i henhold til barneavdelingene i sine nye biblioteker. Her kunne vi lære og få gode tips fra andres erfaringer.

Rapport fra Brukermøte Bibliofil , Ålesund 24. - 25. april ved Kaia Orskaug Svaan, Grue folkebibliotek

Det er igjen tid for Bibliofil sitt Brukermøte, denne gangen i Ålesund.

Bibliofil jobber med et nytt brukergrensesnitt. Storbybibliotekene (Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand) la ut biblioteksystemet sitt på anbud, en anbudsrunde som Bibliofil vant. Noe av det som er veldig fint med Bibliofil er at selv om Storbybibliotekene er pådrivere i utviklingen av Bibliofil og nytt brukergrensesnitt betyr ikke det at de er de eneste som får dra nytte av utviklingen. Alle endringer som skjer kommer alle brukerne av Bibliofil til gode. Vi må ikke kjøpe en ny pakke for å få tilgang til nytt system. Dette var noe av det som var spennende og skummelt med anbudsrunden, vi andre drar jo veldig stor nytte av all utvikling som de store får gjennom. Hva skjer hvis den drivkraften forsvinner? Det slipper vi å forholde oss til, for storbybibliotekene vant anbudsrunden.

Storbybibliotekene er aktive pådrivere i den kreative utviklingen av det nye brukergrensesnittet. De vil ha bedre tjenester for brukerne. Flere og bedre selvbetjente løsninger. Bibliofil har fram til nå jobbet mest med at brukergrensesnittet for brukerne skulle være bedre. Nå skal også de ansettes verktøy utvikles og bli mer brukervennlig. Storbybibliotekene ville også ha et enklere system for skolebibliotekene, et system som enkelt å bruke i skolene. Storbybibliotekene kom med masse krav i anbudsrunden, blant annet flere «brukerhistorier» som skulle besvares. De vil ha Bibliofil inn i fremtidens bibliotek.  

Det nye brukergrensesnittet er webbasert, ikke modulbasert som i dag. Tanken er at grensesnittet i større grad skal følge bibliotekarenes naturlige jobbmønster. I dag må vi hoppe mellom modulene mens vi jobber med en sak. Søkefunksjonen har ny innpakning, men samme motor. Kodene vi kjenner fra TK søk ligger under det nye søket. Gode gamle TK søk og de andre modulene vil leve vider i alle fall en stund etter at det nye systemet er i gang. Mange har nok kodene i TK søk i fingrene, med det nye systemet skal vi ikke lengre trenge å bruke alle disse kodene. Men kan vi da få like gode søk i nytt system. Ja, det er i alle fall det Bibliofil jobber for. Vi som ikke enda har kodene helt i fingrene, vi vil kanskje få enda bedre søk, tenker jeg. Vi er alle vant til å søke i google i dag, der google spør om du mente «Macbeth» da du skrev «Makbeth». Slike smarte søkekriterier jobber bibliofil med å få inn i det nye systemet. Jeg syns det nye brukergrensesnittet ser veldig bra ut, gleder meg til vi får prøve det.

Når vil dette nye brukergrensesnittet komme til oss? Ved utkanten av 2018 skal storbybibliotekene i gang med nytt system. Resten av Bibliofil-bibliotekene kan henge seg på en gang i 2019. Det er i alle fall planen i nå.

Flotte Ålesund ble vår base i to dager. Dag 1 avsluttet vi med en regnvåt og blåeste tur opp til Aksla, et utkikspunt med utsikt over hele Ålesund. 400 trappetrinn opp til Fjellstua, der var det festmiddag.  Neste års brukermøte blir i Stavanger! Takk til arbeidsutvalget, Bibliofil og Ålesund bibliotek for flott møte. Og takk til fylkesbiblioteket for støtte til deltakeravgiften.

 

Rapport fra Se og Les 2018 - Linda S. Brandal, Linda T. Antonsen, Monica Westvold, Ringsaker bibliotek

Linda Selma Brandal, Linda Therese Antonsen og Monica Westvold fra Ringsaker bibliotek var så heldige å få reise til Bergen for å delta på seminaret Se og Les 2018, om barne -og ungdomslitteratur. Temaet for årets seminar var formidling, og vi fikk inspirasjon til nye måter å tenke rundt formidling til de yngste lånerne på. Med et så bredt og spennende program over to dager var det fint at det også var satt opp parallelle seksjoner som tok utgangspunkt i tenkte målgrupper for temaer/ forfattere/prosjekter som ble presentert slik at vi kunne få med oss så mye som mulig. Det var godt at det var alderssegmentert allerede i programmet, dette gjorde det enklere å orientere seg for oss. Her har vi forsøkt å trekke frem noen få av de innleggene som utløste diskusjoner og refleksjoner rundt vår rolle som formidlere i ettertid. Vi har forsøkt å begrense oss, men det var så mange fine opplevelser! Bær over med oss! 

Av høydepunkter tirsdag 6. februar vil vi spesielt trekke frem opplesingen fra I går var i dag i morgen (Aschehoug, 1992), ved skuespiller Erik del Barco Soleglad. En opplesning til inspirasjon for alle oss som driver med formidling. Dette er en av de beste opplesningene jeg har hørt på veldig lenge! Denne sekvensen minnet oss også på verdien av de gode historiene. Boka er hverken rykende fersk eller pakket inn veldig spennende i konkurranse med nyere bøker, men minner oss om at vi ved å løfte fram innholdet i sånne perler, har mye mer enn Detektivbyrå nr 2 å dra fram fra hyllene... Så kan vi i alle fall øve oss på å bli bedre formidlere og lære av sånne proffer som tross alt har spilt selveste Jeppe i Den Nationale Scenes oppsetning av Holbergs Jeppe på Bjerget.

Å forme møter mellom tekst og leser – en studie av IBBY Norges formidlingestekster. Ved førstelektor Anne Stefi Teigland , Høgskulen på Vestlandet. Teigland er litteraturviter med barne- og ungdomslitteratur som spesialfelt. Hun jobber som kritiker, foreleser, formidler og forlagsredaktør, og har skrevet flere artikler om fagområdet.


Hva er en formidlingssamtale?

Vi legger føringer for resepsjonen i valgene vi gjør under formidlingen. Hva velger vi å ha med? Hva utelukker vi? I intensjonen om å tilrettelegge for lesing er vi mange voksne som skal mene noe om boka før den når barnet. Birkeland (Birkeland (1998) har kalt det for « voksenfilteret».
Barnelitteratur er voksnes iscenesettelse av barn og barndom. Dette er sosiale konstruksjoner styrt av voksne. David Rudd (1999) snakker om hvordan alle påvirkes av disse konstruksjonene: Perry Nodleman (2008) beskriver hvordan barnet også er med på å påvirke sin samtid og sin samtidslitteratur. Litteraturformidling er altså et ønske om å nå potensielle lesere. Hvordan forstår du som formidler deg selv og din formidling? Hvordan kan formidleren styre unna vaner og konvensjoner for å inkludere flere lesere? Kan vi for eksempel bruke mer tid på paratekstuelle elementer? I en formidlingssituasjon må vi overbevise mottakeren om valget av boken vi har med oss først. Hvordan gjør vi dette?

Ved å parafrasere eller omarbeide f.eks. handlingen i boken vi presenterer utøver vi makt ved å velge noe og å utelate noe annet. Bøkene vi snakker frem tolkes og omskapes gjennom disse valgene vi tar. Når det gjelder paratekstuelle elementer er det for eksempel sjelden man bruker omslaget for å diskutere boken, mener Teigland. (Men kanskje vi gjør dette i muntlig formidlingssituasjoner i større grad, tenkte vi…) Kan vi i større grad diskutere hva som ligger til grunn for utvalget vi gjør av litteratur til formidling?

Rasmus Grøn (2010) skriver om ønsket vårt om å formidle vitenskap og å skape en forståelseseffekt. Mange formidlere ønsker nok også en handlingseffekt hos mottaker. Vi ønsker ofte å fremme holdninger via formidlingen. Husk at du aldri formidler nøytralt, selv om du kanskje ønsker dette. Kan jeg stole på at min leseopplevelser er noe ungene lytter til? Teigland lister opp fire tendenser/ typer formidlere av b/u-litteratur hun har funnet: Referenten, den forklarende, entusiasten og autoriteten. Referenten holder seg til en saklig gjengivelse av bokens handling uten å si noe mer. Den forklarende refererer men er i mye høyere grad opptatt av hva det kan bety. Denne er altså mer bevist sin egen lesing enn referenten. Entusiasten vektlegger egen leseerfaring, og peker på handling/genre og plott, men uten å være veldig opptatt av å forklare hva det kan bety/ hva det er meningen av leseren skal oppleve/forstå. Autoriteten fremmer påstander og konkluderer. Denne typen formidling lager også ferdige definisjoner av hva boka er og bør være for leseren. Vi har vel alle litt av disse fire med oss i en formidlingssituasjon, men det er nok klokt å ikke


overdrive autoritære holdninger i en formidlingssituasjon. Det kan være vanskelig å få konstruktive diskusjoner med andre lesere da.
Avslutningsvis: Det barnelitterære rommet kan bli trangt dersom vi ikke diskuterer tendenser i formidlingssituasjoner. Her er ofte barn og unges første møte med den utvalgte litteraturen Et spørsmål som ble værende etter seminaret var dette: ekskluderer vi noen ganger potensielle lesere ved å ha denne handlings- og holdningsfremmende intensjonen hos barne- og ungdomslånerne våre?


Vi fikk også med oss et fint møte med Anna Fiske i samtale med Dag Larsen. Jeg var heldig, det varme medmennesket, Anna Fiske er en av mine favoritter. Hun fortalte om lese og skrive-vanskene sine og kjærligheten til det å tegne og at hun alltid lager bilder til tekstene sine. Hun gjør sine følelser til noe allment. Hun deler raust av seg selv for å kunne hjelpe andre til å sortere og stoppe opp og få hjelp til å formidle videre følelser det ellers ikke er lett å prate om. Hun har alltid vært et fantasirikt menneske. Fantasien er som muskler – om den brukes hver dag voksen den. La den ikke ligge ubrukt!

Rapport fra Webløftkonferanse i Sandefjord 13. mars ved Tone Odden, Trysil folkebibliotek

WEBLØFTKONFERANSEN 2018

Konferansen ble holdt på Sandefjord kurbad tirsdag 13. mars

Status for webløft ved Håkon Knappen, Buskerud fylkesbibliotek
Det hele startet med en oppsummering av webløftprosjektet, som nå er avsluttet. Vi fikk høre mer om de ulike bestanddelene på nettsideløsningen og hvordan man har jobbet og kommunisert. Det som var vel så viktig og interessant var veien videre. Hvordan skal man samhandle etter prosjektperioden, og hvordan sikre kompetanseoverføring når nye bibliotekarer kommer til i webløftbibliotek. De store utfordringene framover er å sikre at den teknologien vi bruker blir vedlikeholdt og holder tritt med løsningene som inngår i nettsidene for øvrig. Ansvaret er nå plassert på fylkesnivå, slik at hvert enkelt bibliotek følges opp av sitt fylkesbibliotek.

Nettsidestatistikk ved Stian Kristiansen, Nasjonalbiblioteket
Vi fikk høre med om bibliotekutvikling.no som skal bli en ny plattform for kommunikasjon mellom bibliotek i Norge. Statistikken skal leveres og bli synlig via denne nettsiden, også nettstatistikken (som i dag er en liten del av bibliotekstatistikken). Det etterlyses bibliotekarer som ønsker å være prøvekaniner for den nye løsningen og komme med innspill til hvordan den bør fungere framover.

Gruppearbeid
Vi diskuterte hvordan vi så for oss å samarbeide framover, hva fungerer bra og mindre bra med løsningen i dag, er det noe vi savner osv.
I gruppa mi vi snakket vi mye om deling, at vi må bli flinkere til å åpne for deling og være rause når vi selv legger ut saker som andre også kan ha interesse av. Vi snakket også om behov for fylkesvise samlinger der vi kan jobbe i samme rom og dele kompetanse – work shops – og disse må gjentas innimellom.
Alle innspill ble samlet inn.

Brukerinvolvering i utvikling av tjenester ved Marie Stoltz, Knowit
Vi fikk høre om hvordan man setter brukeren i fokus når man lager tjenester, ikke bare digitale. Brukeropplevelsen bør være fokus, og da er det fint å vite mest mulig om dem. Hvem er brukerne, hva er de opptatte av, hvordan oppfører de seg og hvorfor?
Vi kan få mange opplysninger ved å bruke verktøy som google analytics, facebook.
Vi kan finne ut hvordan nettsider brukes, hva er det folk ser, hva klikker de på?
Og viktigst av alt, man blir aldri ferdig. Nettsider må være dynamiske.

Universell utforming ved Cathrine von Porat, Difi
Sjekk uu.difi.no/elæring og klarspråk.no
Her var det mye nyttig. Vi lærte mer om hvordan lage tydelige nettsider, både med tanke på design og innhold. Litt ekstra tid ble brukt til bilder og bruk av alttekst.

Nettsider sett fra storbybibliotekene ved Mildrid Liasjø, Trondheim folkebibliotek og Åsmund Ådnøy, Sølvberget
Avslutningsvis fikk vi høre representanter fra to storbybibliotek. Trondheim har akkurat jobbet fram nye nettsider og vi fikk høre mer om det arbeidet. Sølvberget jobber systematisk med artikler som kan leve lenge på nett, og vi fikk gode tips og ideer.

Referat fra Se og Les 2018, Bergen ved Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek

Se og les 2018, Bergen

 

Deltager: Yngvill Sandnes skolebibliotekar, Alvdal bibliotek, Alvdal kommune

 

Mandag 5. februar:

4 forfattere/illustratører skulle skryte av to de ting de hadde gjort i sin karriere som de var stolt av. Disse fire var:

Synne Lea, Endre Lund Eriksen, Lene Ask og Bjørn Sortland. Samtalen ble ledet av Bjørn Arild Ersland.

Det var en lett og ledig start på konferansen.

 

Tirsdag 6. februar

 

Åpning:

Ble startet med at skuespilleren Erik Del Barco Soleglad leste fra Klaus Hagerups bok: I går var i dag i morgen.

Og etter dette hadde Kulturbyråden i Bergen, Julie Andersland, den offisielle åpningen.

 

Min tid, min leser (essay):

Ragnfrid Trohaug holdt et engasjert innlegg om hennes mening om at litteraturen har et kollektivt ansvar. For tiden er et jeg-samfunn, og da er det alle i litteraturbransjens ansvar å gjøre det til ett oss-samfunn, selv om publikum (leserne) spriker som en haug med dårlig stabla staur.

Aina Basso fortalte om sine erfaringer om formidlingen av sin bok Heksejakt og heksebrenning i Europa til 10 åringer og 14 åringer, og om utfordringene med hva som fakta og hva som er fiksjon.

 

Revidert utgave av Norsk barnelitteraturhistorie:

Dag Larsen fra Norsk barnebokinstitutt holdt et foredrag om utviklingen av Norsk barnelitteraturhistorie av Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold.

Han fortalte om vanskelighetene ved å oppdatere samtidslitteraturdelen, da man ofte ikke kan se svingninger før i ettertid. Men det var likevel viktig å oppdatere den, da den tekniske utviklingen har vært markant siden siste reviderte utgave.

 

Å forme møter mellom tekst og leser:

Anne Stefi Teigland fra IBBY holdt et foredrag om hvordan formidleren påvirker den teksten som formidles ved å utelate, fremheve, lage karakter, prøver å være inspirerende osv.

 

Resten av dagen var det parallellarrangementer, som var klassifisert etter minst, mellom og størst. Siden jeg er skolebibliotekar på alle klassetrinn fra 1. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående, er alt like aktuelt. Så dette er det jeg valgte:

 

 

Samtale med illustratør og forfatter Anna Fiske:

Anna Fiske fortalte om sin barndom og hennes visuelle utrykks utvikling, om sine ønsker om å gi leserne et alternativ til mainstream litteratur. Og da kanskje spesielt tegneserier, som hun syntes var svært kjønnspolarisert.

 

Om å tøye grensene i faglitteraturen:

Samtale mellom Jon Ewo og Bjørn Arild Ersland om deres arbeid med diverse faktabøker de har skrevet. Om prosessen frem mot ferdig produkt og deres svært forskjellig arbeidsmetoder. Men de ligger begge to og vaker i grenselandet mellom fiksjon og fakta.

 

Tegneserier:

John Jamtli og Kristian Krogh Sørensen pratet, under ledelse av Steffen Sørum, om sine utfordringer med å tegne de dokumentariske bøkene: Den russiske revolusjon (Sørensen) og Sabotør (Jamtli). Dette er svært forskjellige bøker der Jamtlis bok handler om en fiktiv person i virkelige hendelser, mens Sørensens bok er en mer klassisk dokumentar. Men de må begge forholde seg til virkelige personer, uniformer, steder, klesdrakter og annet virkelig stoff., men må likevel forholde seg til 40-45 virkelighet.

 

Framtid på flukt:

Guro Sibekos forteller/slampoesi forestilling. Om hvordan det kunne ha vært å flykte fra Norge på grunn av krig.

 

Og helt tilslutt før tapas med mingling, var det opptak til podkasten Svingens barnebokverden.

I denne episoden var det Hilde Hagerup som var intervjuer og Arne Svingen selv som ble intervjuet. Og det inneholdt de vanlige postene: fortell en anekdote og gjestespørsmål fra to andre forfattere

 

Onsdag 7. februar

 

Mine ord, din tid (essay):

Sigbjørn Mostue snakket om kampen om barn og unges oppmerksomhet, i det mylderet av underholdning som finnes. Og spesielt når bøker er den langsomste underholdningsformen og som kanskje krever mest av sine brukere.

Heidi Sævareid skriver bøker som i miljø ofte er langt fra den gjennomsnittlig ungdoms dagligliv. Dette fordi hun vil fremme ubehag og kanskje oppøve sine lesere til å føle empati med noe som er langt fra seg selv. Men er dette noe hun kan forvente at noen vil bruke tid på? Det handlet hennes essay om.

 

Er nymånen gammel?

Åse Kallestad fra Høgskulen på Vestlandet, holdt et foredrag om hvordan litteraturen har noen få temaer, men at den hele tiden må skrives om for å fange dagens lesere. Gamle temaer i ny drakt. Eksempler på dette var:

Ibsens Villanden tema fornyet i Linn T. Sunnes Lille ekorn

Bjørneboes Jonas tema fornyet i Hilde Hagerups Bølgebiter

 

Fremtidens litteraturformidling:

Her fortalte Kristin Ørjasæter, Hilde Hagerup og Anne Skaret, fra Norsk barnebokinstitutt om deres forskningsprosjekt i Den kulturelle skolesekken.

 

Redaktørene velger:

Samlagets Brynjulf Tjønn, Aschehougs Sverre Henmo og Cappelen Damms Nicolai Houm skulle velge de bøkene de gjerne skulle gitt ut selv. Ikke fordi de tjente godt med penger, men fordi de var svært gode bøker.

Lene Ask: Kjære Richard (tegneserie)

Kaia Dahle Nyhus: Pappaer overalt (billedbok)

Mari Kanstad Johnsen: ABC (billedbok)

Rune Markhus: En skrue løs (billedbok/ordløs)

Gudrun Skretting: Anton og andre uhell.

Ingunn Thon: Ollis

 

Utdeling av Kari Skjønbergprisen:

Den ble i år tildelt Anne Skaret.

 

Så gikk det over i parallellarrangementer, der jeg bare fikk med meg det første, fordi jeg måtte rekke et fly, for å rekke siste tog hjem til Alvdal.

 

Å åpne boka for alle:

Hanna Bovim Bugge fra Leser søker bok, Troels Possel fra foreningen !Les og Elisabeth Wyller fra Bergen bibliotek diskuterte hva som skal til for at en bok kan fange mange, eller de som ikke leser. Hva gjør layout for at en bok skal være appellerende?  Kan lydfiler, hjelpe dårlige lesere? Blir man gladere i å lese om man lærer kritisk lesing?

Er lettlest det samme som mindre litterær? Nei, men det kan også være ja. Som i all annen litteratur.

Tre eksempler på lettleste gode bøker:

Atle Hansen: Apetryne

Aleksander Kirkwood Brown: Edward Rubikons mysterier

Klaus Hagerup: Jenta som ville redde bøkene

 

 

Oppsummering:

Jeg hadde fine, lærerike og inspirerende dager i Bergen. Jeg fikk repetert aktuelle bøker jeg kanskje hadde glemt og jeg fikk en innføring i noe av det nye som er kommet det siste halve året jeg har vært i permisjon.

Jeg fikk se hvordan Sibeko hadde laget en forestilling av noe vanskelig og jeg fikk formidlertips av drevne forfattere/illustratører og bibliotekarer.

I tillegg til det rent faglige er det også sosialt berikende å spise lunsj og festmiddag med så mange kreative og gode folk, både bibliotekarer og de som sitter på produksjonssiden av litteraturen.

 

Oslo Skaperfestival 2017 skrevet av Eva Brit Nårstad, Stor-Elvdal bibliotek

 

Oslo Skaperfestival 2017 (29. - 30. september)

MakerSpace / Bibliotekverksted

Oslo Skaperfestival var utrolig inspirerende for meg som er i gang med å etablere MakerSpace på Stor-Elvdal bibliotek.

Mine mål for å delta på Skaperfestivalen var todelt. Jeg ville gjerne møte andre bibliotekarer som hadde etablert eller var i gang med å etablere MakerSpace. Og jeg ville komme i kontakt med folk som reiser rundt og holder MakerSpace arrangementer og aktiviteter.

Begge målene ble oppnådd.

 

Første dag: Deledag for biblioteker

Første foredragsholder var Jeroen de Boer fra Friesland i Nederland som fortalte om deres mobile fablab: Frysklab. Vi vet hva en bokbuss er, men dette er et MakerSpace eller rettere sagt fablab på hjul, buss. De kjører rundt (også utenfor Nederland) og holder arrangementer på skoler og biblioteker m.m.
Han fortalte også om at de hadde laget 8 Makerboxer . Det var skoesker som inneholdt utstyr til forskjellige aktiviteten de skulle lage. Det var aktiviteter som Cultural box, Cognitive box, Comstructive box, Communicative box, Confident box, Creative box, Critical box og Civic box.

De vant nylig det amerikanske bibliotekforbundet ALAs utmerkelse for innovative internasjonale bibliotekprosjekter.

Se hjemmeside:  http://www.frysklab.nl/

Andre foredragsholder var Kaja Ahnfelt fra Restarters Oslo. Hun snakket om hva som skal til for og arrangerer en fiksefest. Fiksefest er et sted hvor du kan møtes og få hjelp til å fikse forskjellig små elektroniske dippedutter. I oppstarten var det vanskeligste å få kontakt med noen som kunne fikse ting. Når kontakten til fiksere var etablert gikk resten nesten av seg selv.

Se hjemmeside:  http://www.restartersoslo.org

Tredje foredrag/aktivitet var med Hans Gerhard Meier som er kunstner, oppfinner og universitetslektor i interaksjonsdesign. Han satte oss i gang med å lage en maskin som skulle kun ha et formål – å sette i gang en kjedereaksjon. Det var gøy og krevde samarbeid.

Om kvelden var det tur til Teknisk Museum med middag og foredrag på Researcher’s Night. Det var konsert med en musiker som bygger sine egne instrumenter på Bitraf i Oslo, ny utstilling om Aurora Polaris. Nordlys og Sørlys og masse annet i Teknoteket Makerspace.

Fikk også noen gode tips om bøker og Youtube filmer m.m. fra en bibliotekar fra Slemmestad bibliotek. For å se hva hun driver med så er det bare å se på Slemmestad biblioteks Facebook side eller hennes innlegg på Facebook siden «Maker Space i ditt bibliotek» eller Facebook siden «Verkstedbibliotekene». De hadde MakerSpace aktiviteter hver dag i høstferien som f.eks. bygging av katapult, bygging av rakett, bygging av papir-kopp-bil og konkurranser i katapultskyting, rakettoppskyting og papir-kopp-bil race. Ideene til mange av disse aktivitetene hadde hun funnet i boken «Mini weapons of mass destruction».

 

Eva Brit på Oslo Skaperfestival

Andre dag: Se på alle aktivitetene og standene

Det var utrolig mange spennende og skapende aktiviteter og se på og foredrag og høre på. Dagen ble brukt til å se og vurdere om dette var noe som vi kunne booke til arrangementer og aktiviteter på Stor-Elvdal bibliotek.

Det var både kreative lav teknologiske aktiviteter og høy teknologiske aktiviteter. Det var alt fra vanlig tegning til bygging med Strawbees til selvbygging av drone til 3D modellering og mye, mye mer.

Mitt mål er å engasjere en eller flere instruktører jeg kom i kontakt med på festivalen til å komme og lære barn og unge i Stor-Elvdal om 3D modellering og dronebygging m.m. Men det avhenger av om jeg klarer å få tak i midler til det. Vi får krysse fingre og håpe at søknaden til Nasjonalbiblioteket lykkes.

Neste år er det Skaperfestival igjen og jeg kommer helt sikker til å delta fordi det var utrolig lærerikt og nettverksskapende. Hvis du vil etablere MakerSpace i ditt bibliotek er en Skaperfestival et supert sted og nettverke og få inspirasjon og finne instruktører.

 

Litteraturliste

Austin, John: Mini weapons of mass destruction, flere utgaver og flere varianter

Bruke, John J.: Makerspaces: A practical guide for librarians

 

Fra Oslo Skaperfestival
foto: Eva Brit Nårstad

Liste over relevante hjemmesider:

Stor-Elvdal bibliotek Facebook-innlegg/video om 3D printing på biblioteket.

https://www.facebook.com/storelvdalbibliotek/videos/1458553190899224/

Slemmestad bibliotek, Facebook side:

https://www.facebook.com/search/top/?q=slemmestad%20bibliotek%2C%20cementmuseum%20og%20geologisenter

Maker Space i ditt bibliotek, Facebook side:

https://www.facebook.com/groups/364115600712344/

Verkstedbibliotekene, Facebook side:

https://www.facebook.com/groups/364115600712344/

MakeADrone: https://makeadrone.net/

Oslo Skaperfestival 2017: http://norwaymakers.org/osf17

Norway Makers: http://norwaymakers.org/

VOZO 3D for alle: http://vizo.no/

Kodegenet AS: https://kodegenet.no/

Cosplayer Tine Marie Riis: http://tinemarie.com/

Sommerles forskningsbasert leseglede

«Leseferdigheter sparer oss for millioner» kan vi lese i en kronikk i Hamar Arbeiderblad.  Kronikken refererer til en fersk rapport fra Finland som viser at «hver investerte krone i bibliotekene gir firedobbelt igjen».  Det er stort fokus på hvor viktig leseferdigheter er for å kunne være en aktiv deltager i samfunnet. I denne rapporten tallfestes betydningen av folkebiblioteket som en viktig samfunnsutvikler. Sommerles er bare en, men viktig del av formidling og lesestimuleringsarbeidet til folkebibliotekene.

Fylkesbiblioteket i Hedmark samarbeider med Vestfoldbibliotekene om den digitale Sommerleskampanjen https://sommerles.no/. Kampanjen ønsker å stimulere til lesing ved at barna registrerer hva de leser igjennom sommeren for å kunne vinne premier fra bibliotekene. Samtidig deltar de i en virtuell verden med en spennende historie, digitale trofeer og andre spennende elementer inne på nettsiden. Sommerles eller Summer Reading som det kalles i New York, New Mexico og England blant annet, er ikke bare et norsk prosjekt, men av internasjonalt format.

I Hedmark var det folkebibliotekene i Fjellregionen som startet med Sommerles så langt tilbake som 2006, i samarbeid med fylkesbiblioteket, PP-tjenesten og grunnskolene i regionene. Bakgrunnen var at skolene merket at elevene leste dårligere når de begynte på skolen igjen på høsten. Det lærerne og bibliotekarene observerte blir understøttet av forskning.

Sommerlesutstilling på Hamar bibliotek

Læringstap

Undersøkelser viser nettopp at elever får et kraftig læringstap  «summer learning loss» gjennom sommeren, de kan oppnå opp til en måneds læringstap i sommerferien ifølge metaforskning utført av Cooper mfl (2000).

Best effekt på de yngste

Tidlig innarbeidelse av sommerlesing viser seg å være en viktig læringsstrategi, og elevene høster av denne læringsstrategien helt opp i ungdomsskolealder ifølge NY Public Library. De har lagd en bibliografi over forskning og artikler som omhandler effekten av sommerlesing og sommerlæring.

En metaanalyse av sommerskoleprogram: The Effectiveness of Out-of-School-Time Strategies in Assisting Low-Achieving Students in Reading and Mathematics: A Research Synthesis (Lauer et al.)

fant at sommerskoleprogrammene med lesing hadde størst effekt på de yngste elevene. De forklarer det med at forebyggende tiltak kan hindre lesevansker, og tiltak er dermed mest effektive i tidlig alder (s.48-49). Matematikkkunnskapene forvitrer også under sommerferien.

Sommerlesutstilling Tynset bibliotek

Samfunnsøkonomisk

Sommerles er også sosialt og økonomisk utjevnende ifølge forskning. Dette er undersøkelser fra USA, hvor klasseskiller og økonomiske skiller er større, men kan likevel overføres til en viss grad til norske forhold. I USA har de også sommerskoler, noe som ikke er så vanlig i Norge, men vi kan se at Oslo har tatt et skritt i den retningen og tilbyr sommerskoler som en egen læringsarena.

Professor Harris Cooper er blitt intervjuet av National Summer Learning Assosiation, og forteller om bakgrunnen for forskningen og funnene – veldig mye kortere fortalt her: More Than a Hunch: Kids Lose Learing Skills Over the Summer Months

Folkebibliotekenes Sommerleskampanje stimulerer barna til å fortsette å lese i sommerferien. Forskningen til Coooper mfl viser at sommerens viktigste lesekampanje er verdifult bidrag, og hjelper barna å opprettholde leseferdighetene gjennom skoleferien.

Forskning viser at sommerlesing er viktig!

De fleste av artiklene baserer seg på disse to undersøkelsene

Cooper, H., Charlton, K., Valentine, J. C., & Muhlenbruck, L. (2000). Making the most of summer school. A meta-analytic and narrative review. Monographs of the Society for Research in Child Development, 65 (1, Serial No. 260), 1-118.

Cooper, H., Nye, B., Charlton, K., Lindsay, J., & Greathouse, S. (1996). The effects of summer vacation on achievement test scores: A narrative and meta-analytic review. Review of Educational Research, 66, 227-268

National Summer Learning Association på Facebook: https://www.facebook.com/SmarterSummers/

Rapport fra studiet "Skolebibliotekkunnskap 3" av Marte Østmoen og June Midtskogsæter Kongsvinger bibliotek

Skolebibliotekkunnskap 3 – høstsemesteret.

 

Vi har deltatt på studiet «Skolebibliotekkunnskap 3: informasjonskompetanse og leseutvikling» ved Universitetet i Agder. Høstsemesteret 2016 var delt inn i tre deler som hver representerte tre leksjoner med hovedfokus på biblioteket som lærings- og danningsarena, informasjonskompetanse i skolen og leseutvikling.

 

Noen av emnene vi jobbet med i studiet var:

·         Ulike perspektiver på læring (sosiokulturelle, kognitive og sosialkognitive perspektiver)

·         Skolebibliotekdidaktikk

·         Begrepet informasjonskompetanse

·         Informasjonssøking og informasjonssøkeatferd i skolen

·         Materialitet og remediering

·         Lesedidaktikk og lesestrategier

·         Skolebiblioteket som rom for læring og danning

 

I løpet av studiet har vi lært hvordan vi kan bidra med å utvikle elevenes informasjonskompetanse og hvordan elevenes leseforståelse er viktig for å kunne oppnå dette. En god leser har gode lesestrategier og dette kan biblioteket bidra med å utvikle.Videre har vi har lært hvordan informasjonskompetanse kan defineres som et smalt begrep som i hovedsak fokuserer på de tradisjonelle skolebibliotekfunksjonene å søke, vurdere og bruke informasjon (brukeropplæring, søk, kildekritikk og kildehenvisning), men også hvordan begrepet kan tolkes med en videre betydning der vi også inkluderer prosessen fra en oppgave er gitt med tilhørende planlegging og definisjon av informasjonsbehov til oppgaven er presentert og vurdert. Skolebiblioteket kan delta og bidra i hele læreprosessen og ikke bare med den smale delen av informasjonskompetansebegrepet. Det er også viktig at opplæring i informasjonskompetanse skjer i forbindelse med arbeid med fag i skolen. Dette forutsetter godt samarbeid med lærere.

Mange av emnene vi gjennomgikk i skolebibliotekkunnskap 3 er relevante både for skolebibliotek og folkebibliotek. Vi håper å dra nytte av det vi har lært i vårt møte med elever både i skolebiblioteket og folkebiblioteket.

Mvh Marte og June i Kongsvinger bibliotek