Selvbetjent bibliotek

Forfatter: Tea Syverstuen, bibliotekar ved Hamar bibliotek

Nå er det snart et år siden vi åpnet selvbetjent bibliotek på Hamar bibliotek avd. Vang. Det har blitt tatt godt imot av våre lånere, og vi har registrert innlogginger fra litt over seks om morgenen til nærmere ti om kvelden.

Det har selvfølgelig vært blandede reaksjoner. Noen sier de ikke tørr å logge seg inn alene, mens mange synes det er flott at de kan komme når de vil, og at det er så enkelt å ordne lån selv på automaten.

Å formidle materialet har vært og er en utfordring når vi bare har betjent åpningstid tre timer om dagen. Men vi gjør så godt vi kan, med det vi har.

Vi ser jo selvfølgelig at det står mer bøker inne på hylla nå, enn før. Men det er bare naturlig, når åpningstiden blir så drastisk kuttet.

I barneavdelingen stiller vi ut bøker på hyllene, både på toppen og inni hyllene. I tillegg har vi fire bord, som vi setter fram temautstillinger eller nye bøker på, og fyller på når vi ser det mangler noe. Det plukkes en del fra både hyller og utstillinger.

I voksenavdelingen har vi tre stativer og for øyeblikket tre bord, som står på forskjellige steder i lokalet. Når du kommer inn døra står det et langbord på venstre side. Der har vi stort sett temautstillinger, som f. eks. påske, Valentines day, hagearbeid, 17. mai osv. Ellers har vi et bord og et stativ med nye bøker. Vi setter også ut noen utvalgte gode bøker på skranken, de blir gjerne borte med en gang. Men vi opplever at folk ikke går like mye og gresser på hyllene i voksenavdelingen, men de plukker flittig fra utstillingene.

Det er en utfordring å formidle når vi ikke er der, men vi er fem engasjerte bibliotekarer som gjør så godt vi kan. Og det høstes gode tilbakemeldinger på utstillinger, og vi må stadig fylle på.

Vi må fortsatt jobbe med formidlingen og se på muligheter, men per dags dato synes vi det fungerer ganske greit.

Informasjon om løsningen finner du på Hamar kommunes nettsider.

Tidligere skrevet om åpningen av meråpent i Vang.

Sør-Odal bibliotek og eBokBib i ungdomsskolen

Skrevet av Tone Rosland ved Sør-Odal bibliotek

I forbindelse med e-bok-kampanjen og utedagene valgt vi på Sør-Odal bibliotek å besøke ungdomsskolen for å informere om eBokBib og e-bøker.

Bakgrunn:

Skolene i Sør-Odal er med i et Ipad-prosjekt, det vil si at alle elevene i  5., 6., 8. og 9. trinn nå har egen skole-Ipad. I tillegg bruker skolene biblioteket flittig for at elevene skal få lånt seg bøker å lese i på skolen. Vi tenkte derfor at e-bøker måtte være et supert alternativ for elevene for å låne seg bøker, og når de allerede hadde Ipad-er lå alt til rette for dette. Vi visste også at det var kjøpt inn ganske mange ungdomsbøker i eBobBib.

Forarbeid:

Vi tok kontakt med en lærer vi kjenner godt på 8. trinn, og hun tente umiddelbart på forslaget vårt om å komme til klassen for å informer og lære dem om eBokBib.

Før vi skulle besøke klassen ville vi ha noen ting på plass. Vi ba derfor om en klasseliste, og fikk den tilsendt på mail. Vi kunne dermed notere ned lånenumrene til elevene, og også generere PIN-koder før besøket. Dette ble mailet tilbake til lærer, som delte det ut til elevene. De fleste elevene har lånekort der det ligger inne mail-adresser og mobilnummer til en foresatt. Det var derfor veldig lurt at vi på biblioteket på forhånd fikk ordnet med PIN-kodene, da de ellers ble sendt til foresattes mail/mobil, og det var ikke sikkert elevene fikk tak i disse akkurat under vårt besøk. Vi vet også at en del elever ikke helt har kontroll på lånekortene sine, så derfor sikret vi at også lånenumrene ble notert ned hos oss før besøket.

Læreren ga elevene i lekse å laste ned appen før vi kom, og det var også veldig greit at dette var i orden på forhånd, så slapp vi å bruke tid på dette.

Vi har opprettet en fiktiv låner ved biblioteket, som vi også skaffet en PIN-kode, og som vi brukte for å vise frem. Kan være greit å ikke måtte bruke seg selv som eksempel på storskjerm.

Skolebesøk:

Vi var ganske spente før første klassebesøk, da dette er nytt for oss på biblioteket også, men vi tenkte at vi får se på det som en mulighet til å utveksle erfaringer.

Vi begynte opplæringen med å orientere om bakgrunnen for e-bøker, og litt historikk rundt dette. Viktig å legge vekt på at dette er et alternativ til papirbøker, det er ikke alt man finner som e-bok. Vi fortalte også litt om mulighetene og begrensningene som ligger i appen (fylkesgrenser for bokutvalg, antall eksemplarer, forsøksperiode ut 2015 osv.)

Vi koblet så opp Ipaden til prosjektoren i klasserommet, og viste fram hvordan man logger inn, låner, fornyer, levere, søker osv. i appen. Elevene fikk så prøve selv. I den første klassen vi var i, hadde elevene allerede vært inne og lånt seg bøker, mens i klasse nummer to logget de seg inn for første gang da vi var der. Begge variantene viste at dette tar elevene fort, og de finner selv ut av mulighetene som ligger der for å finne bøker.

Vi savner en mulighet til å finne ut av rekkefølgen på serier, det har vi meldt inn videre.

Elevene og læreren kom med disse tilbakemeldingene umiddelbart etter å ha prøvd eBokBib:

·         Nå har elevene alltid en bok tilgjengelig for stillelesing på skolen.

·         Slipper å bære en ekstra bok frem og tilbake i sekken hver dag, Ipad-en er lettere både å huske og å bære.

·         «Jeg lånte samme bok som jeg leser hjemme, da kan jeg lese videre både på skolen og hjemme uten å måtte huske boka hver dag»

·         «Veldig fint å slippe og være redd for purringer»

·         «Oj, så mange nye bøker det var!» «Jeg elsker serien til Hilde Hagerup om «Spøkelsene på Frostøy». Og nå kan jeg låne alle sammen»

·         «Veldig lettvint å låne e-bøker, særlig for oss som bor et stykke unna biblioteket»

·         «Jeg kommer til å lese mye mer nå»

·         Nå kan ingen se hvilken bok jeg leser, om den er tynn eller en barnebok.

·         Og en elev som kom innom biblioteket noen dager etter at vi hadde vært i klassen: «Jeg har blitt helt avhengig av e-bøker»

Og noen ønsker/forslag til bøker de ikke fant:

·         Vil det komme engelske e-bøker til utlån?

·         Flere faktabøker, særlig om fotball og fotballspillere!

·         Pingles dagbok

·         Harry Potter

Noen «feil» vi fant i appen:

·         En elev fikk opp melding om at lånene forfaller på alt hun nettopp lånte.

·         To elever klarte å låne samme bok selv om det kun sto ett ledig eksemplar.

Elevene fikk hver sin «gnukker», og de ble tatt i bruk med en gang! Veldig populære!

Til slutt viste vi elevene at samme lånekortnummer og PIN-kode også kan brukes til å logge inn i MappaMi, der de kan administrere alle lån de har gjennom biblioteket.

Vi har fått muntlig forespørsel om å komme til de to siste 8-klassen, og også til 9. trinn, så dette har vært vellykket!

Ta gjerne kontakt om dere lurer på noe mer, eller om dere har andre erfaringer å dele med oss.

Tone Rosland, Sør-Odal bibliotek

Mail: biblioteket@sor-odal.kommune.no

Tlf: 62 96 80 10

Noen formidlingstips fra Rachel Van Riel

I november var jeg, Elise, i Tønsberg på konferanse for fylkesbibliotekansatte. Konferansen handlet om litteraturformidling. Rachel Van Riel fra Opening the book i Storbritannia, snakket om et spennende EU-prosjekt, Reading Spaces. Jeg skal ikke komme inn på det nå, jeg baren noterte meg noen artige tips til formidling i bibliotek. Kanskje dere kjenner dem fra før, men her kommer de allikevel: 

Foto: Opening the Book

• Dette leser jeg nå: Bilde av boka du leser nå i autosignaturen på e-posten.
• Skolebibliotek: Be leseren legge igjen en lapp med kommentarer i boka. Visstnok gøy og superpopulært!
• Diskusjonsverktøy for lesegrupper: Legg et bokmerke der du har kommet i boka, der du mistet interessen, der det var spennende, etc. Snakk om det. Det blir visst bra.
• Ja, og det klassiske vekk-fra-skranken tipset! Rydd og snakk.
• Er visningshyllene 70 % fulle, går folk forbi. De tror de beste bøkene er tatt. Fyll opp hele tiden!
• Poesi: Legg igjen postkort i blomsterbutikker, rådhuset, heiser, etc. På kortet står det at biblioteket kan hjelpe deg å finne rett dikt til enhver anledning. Bryllup, dåp, begravelser. Ikke legg kortene, eller gjør noe bibliotekrelatert på kjøpesentre, mente Rachel. Der er folk for travle. Heller på venterom på sykehus, bussholdeplasser og steder der folk venter uansett. 
• Ta bilde av en låner, la låneren si noe om lesing eller bibliotek (ofte helt enkelt), lag plakat og heng opp. Mange fine, søte og morsomme. Alle aldersgrupper. 
• Hva med en blind date med en bok? Hvem vil du date i kveld? En mystisk, spennende en? Eller en klok og snill?

Ringsaker bibliotek

Fakta om biblioteket

Hovedbiblioteket ligger i Brumunddal, 2 filialer - en i Moelv og en på Brøttum.

http://www.ringsaker.kommune.no/bibliotek

Kontaktinformasjon

Biblioteket i Brumunddal. Foto: Ringsaker bibliotek

Ringsaker bibliotek Brumunddal, Buttekvernvn. 3, 2380 Brumunddal

Tlf. 62336490

E-post: biblrdal@ringsaker.kommune.no

Åpningstider:

Mandag til fredag: 10-19, lørdag: 10-14

Ringsaker bibliotek Moelv, Åsmarkvegen 3, 2390 Moelv

Tlf. 62336480

E-post: biblmoelv@ringsaker.kommune.no

Åpningstider:

Mandag og torsdag: 10-19, tirsdag, onsdag og fredag: 10-16, lørdag: 10-14

Ringsaker bibliotek Brøttum, Brøttumsvegen 14/16, 2372 Brøttum

Tlf. 62336489

E-post: brottum.bibliotek@ringsaker.kommune.no

Åpningstider

Tirsdag: 9-17, onsdag: 9-14.30, torsdag: 16.30-19

Statistikk

• Antall innbyggere i kommunen: 33.598
• Antall årsverk: 10.68

  

  Ordtreet i barneavdelingen, Brumunddal. Foto: Ringsaker bibliotek

• Antall ansatte: 12
• Utlån pr. innbygger: 4.3

Litt mer om biblioteket

Ringsaker bibliotek er et aktivt bibliotek og har mange tilbud til kommunens innbyggere. Utover de vanlige tilbudene som bøker, tidsskrift, aviser, filmer og dataspill, er det høy aktivitet på kulturarrangementer både på dagtid og kveldstid. 

I løpet av fire år, har Ringsaker gitt lånerne sine tre nye, moderne bibliotek. I 2010 ble filialen i Moelv Pusset opp, modernisert og slått sammen med servicesenteret i Ringsaker. Biblioteket og servicesenteret deler skranke og samarbeider om å gi brukerne av kommunen tjenester et godt tilbud. 

Kombinasjonsbiblioteket på Brøttum. Foto: Ringsaker bib.

. 

I mars 2014 åpnet vi en splitter ny filial på den nye skolen på Brøttum. Biblioteket kom bokstavelig talt opp fra kjelleren og inn i lyse friske lokaler på bakkenivå, lett tilgjengelig både for bygdens lånere og skolens elever. 

I juni 2014 ble hovedbiblioteket i Brumunddal nyåpnet etter en totalrenovering. Både lånere og ansatte er storlig fornøyde. Renoveringen innbefattet også et nytt tilskudd til bibliotekdriften - kaféen "No@ttåt". I kaféen selger vi kaffe/te og kaker. Torsdag og fredag er det utvidet servering med dagens suppe og smørbrød. 

I tillegg til alle arrangementene i biblioteket, -vi kan nevne i fleng: forfatterbesøk, foredrag med aktuelle foredragsholdere, operamiddager, lesesirkler, klassebesøk, barnetimer, osv, reiser vi også ut for å besøke skoler og institusjoner. Barnebibliotekarene besøker noen faste klassetrinn og ellers er de disponible for de trinnene som ønsker besøk. 

Hvert år i uke 12, arrangerer vi Litteraturuke for alle skolene. Da får elevene møte forfattere, illustratører og fortellere i sitt eget klasserom. 

Skolebibliotekveiledning er en anne tjeneste som de fleste av de 22 grunnskolene gjør seg nytte av. Vi har også mange engsjerte leseombud fordelt utover i kommunen.

Biblioteket i Moelv. Foto: Ringsaker bibliotek

Elevene på Brøttum skole har bibliotektid. Foto: Ringsaker bib.

Elever fra Åsen skole dramatiserer Prøysen. Foto: Ringsaker bib.

En historie om kassering av bøker

Forfatter: Madelein Hopman, bibliotekar ved Midt-Østerdal videregående skole avd. Koppang. 

For flere måneder siden har vi fått informasjon fra Jannicke Røgler om kassering av bøker. Siden dette møtet har jeg startet med en voldsom rydding på biblioteket på Midt-Østerdal videregående skole. Jeg kom som bibliotekar i august 2013 og da hadde det ikke vært en dyktig bibliotekar for flere år. At det var nødvendig at jeg skulle rydde opp boksamlingen, samt kassere masse bøker, viser Micromarc meg nå: Til nå har jeg kassert nesten 3 000 bøker … J Ikke tenk at biblioteket er helt tomt nå! Det er bare at de fine og aktuelle bøker får plassen de fortjener! 

Jeg er til nå allerede veldig fornøyd med biblioteket, men jeg har ennå masse idéer for å forbedre rommet og la biblioteket være et enda mer koselig sted hvor det er fint å oppholde seg, hvor du kan finne fram denne informasjonen du lett for, og hvor du kan studere i ro og fred!

Og de kasserte bøker kasserer jeg i det hele tatt ikke. Ved hjelp av studentene fra 2BAA (Barne- og ungdomsarbeider) har vi bygd oss en finn bokmurog en trapp til scenen. På nettsiden vår kan dere ser hvor langt vi har kommet!

Er jeg ferdig nå? Nei, heldigvis ikke J! Jeg må gå gjennom skjønnlitteraturbøkene og tidsskriftene, og så vil jeg lage en fin oversikt av alle klassesett vi har. Og da kommer det sikkert og fast igjen bøker som skal kastes. Og det er bra, fordi vi skal lage noen «krakker» sammen med elevene fra Nordstumoen:

Og så har jeg begeistret lærer Knut for å lage enda mer bokkunst på biblioteket! Han vurderer denne igloen:

 Det bør være artig! Hvis vi klarer det, skal jeg sende dere et fint bilde! Hilsen fra Koppang, og god Jul til alle!

Fylkesbiblioteket blogger: Om å legge ned de gode ideene

Den 28. oktober dro Elise, Elin og jeg oppover til Tiur'n kro i Stor-Elvdal. Vi dro for å pakke ned Transportarbeiderbiblioteket. Det er et prosjekt som startet opp i 2009 og som ble avsluttet i 2010. Prosjektet var støttet av Nasjonalbiblioteket og Norsk Transportarbeiderforbund.

I sluttrapporten som skrev vi dette om prosjektet:

For en stund tilbake havnet jeg i en liten diskusjon om de mislykka prosjektene. Thomas Brevik, barne- og bokbåtbibliotekar ved Lindås bibliotek sa noe jeg også synes er viktig; vi må snakke høyt om og dele erfaringene om de mislykka prosjektene våre også. Han sier:

"Det er vanskelig å få anerkjennelse for at mislykka prosjekt er viktige læringsprosesser og dermed også verdifulle." 

Det er jeg enig i. Men dette innlegget blir like mye om det gode prosjektet og den gode ideen, som ikke klarte seg. Årsakene til det er flere. I fylkesbibliotekets oppsummering av prosjektet har vi prøvd å sette ord på akkurat dette:

Vi, som fylkesbibliotek, klarte ikke å gjøre jobben vår i forhold til avtaler og oppfølging. Og helt ærlig, så snakket vi ikke sånn kjempehøyt om det andre steder enn i rapporten. Prosjektet hadde heller ingen løsning for drift etter at prosjektperioden var over. Men ideen og prosjektet var godt, for sjåførene brukte lydbøkene. Så ble biblioteket stående på Tiur'n - uten at noen utvikla, vedlikeholdt eller så etter samling og ordning. Vi var innom på vei forbi og så til at biblioteket fortsatt sto der, men bruken har sunket og da vi var og pakket ned lydbøkene, hadde det vært en person innom det siste året.

Så hva lærte vi?

• Vi lærte noe om hvordan vi organiserer prosjekter, uten at det betyr at vi kan og klarer alt nå heller. Så kanskje lærte vi også at det er forsøket verdt å prøve ut de gode ideene, selv om vi ikke er eksperter på hvordan? For fylkesbiblioteket i Hedmark har det vært og er like spennende og skummelt hver gang vi skal i gang med et nytt prosjekt. Men vi vet også at om vi bruker hverandre og samarbeider tett med prosjektpartnerne, så kommer vi til å få til noe og lære masse!
• De gode ideene vil ikke nødvendigvis være like gode om noen år. Det skal ikke stoppe oss fra å prøve. For dette prosjektet sin del, er tida og teknologien  iferd med å nå oss igjen - heldigvis! For i disse dager prøves lydbøker ut i eBokbib [Cecilie Weinholdt , ved Fylkesbiblioteket i Akershus lurer på om det er vi som tester her i Hedmark. Det er det ikke altså. Bibliotek-systemer sier i epost 22.9. at: "Vi har nå fått noen lydbøker til test fra Biblioteksentralen."] som er løsningen for å låne e-bøker i Hedmark. Og når det er klart for salg av lydbøker, som kan lånes gjennom eBokbib til bibliotekene - da kan du låne på telefonen eller nettbrettet ditt.
• En god ide kan like gjerne leve videre i andre former. Viktigheten av et arbeidsplassbibliotek er etter min mening fortsatt tilstede. Derfor er en annen viktig lærdom at vi ikke glemmer de gode ideene. Når den kan oppstå i annen form, er det en mulighet til å markedsføre løsningen for blant annet transportarbeidere! Og kanskje har vi noen ideer til nye prosjekt? Vi er gjerne med på Thomas sitt innspill her også: "Det burde settes av en egen pott i prosjektmidlene til garantert mislykka prosjekt/ville og gale prosjekt, som kan gi oss verdifull innsikt og uante perspektiv." 

Karianne

E-bøker i biblioteket, hvordan har det gått? 

Det var med stor spenning e-bøkene ble lansert i Hedmark for snart fire måneder siden. Hvordan ville lånerne ta i mot dette tilbudet? Hvem ville bruke det? Kom appen eBokBib til å virke som den skulle? 

Foto: E-lån Troms

Tre bibliotek deler her sine erfaringer omkring dette med oss.
Først ut er Randi Heggland Strøm fra Tyrielden Eidskog bibliotek. Det er morsomt å se at e-bøkene har slått spesielt godt an blant ungdommene. Og at en som ikke pleide å lese tjukke bøker, nå velger de tjukkeste bøkene i hylla, uten å vite det selv :-)

Lanseringa av e-bøker i Hedmark har vært ivrig fulgt opp av oss ansatte på folke-/skolebiblioteket. Vi har informert, delt ut flygeblad og tatt oss tid til å vise hvordan det virker. I tillegg har alle elever på 8.trinn fått e-boklån demonstrert som en del av informasjonsopplegget om bruk av biblioteket. De unge ser ut til å like tilbudet godt; systemet er lett å forstå og enkelt å bruke. Litt skuffet har noen vært når mange av de titlene de ønsker å låne har vært utlånt. Noe positivt kommer det også ut av dette, for de har blitt flinkere til å reservere. En annen side ved opplevelsen av at bøker er utlånt, er at man får forsterket følelsen av at boka er populær og verdt å lese.  De gleder seg da til det blir deres tur og leser den fortere når de får den, fordi de vet at det er venteliste og at de ikke får fornyet lånet. Dette gjelder ikke bare e-bøkene, men også papir-bøkene. Noen har lest e-bok mens de ventet på papir-bok. Da boka endelig ble tilgjengelig, var de nesten ferdige med e-boka.  Flere foreldre har meldt at lesetempoet har økt som en følge av e-boklesing. En ungdom som aldri leste tjukke bøker, fikk «endret» innstilling og «litterært selvbilde» etter å ha lest over 400 sider e-bok på bare noen dager. At boka i papirutgave ikke var like omfangsrik, var det ingen som sa noe om. Plutselig velger denne ungdommen bare de tjukkeste bøkene i hylla! Det er gøy å se hvordan barn og unge lar seg stimulere av de digitale mulighetene. Flere har også funnet bøker i utvalget på EbokBib og siden spurt etter papirutgaven. Vi ser også samme tendensen hos voksne over 40 år. Muligheten til å oppdage bøker og lese litt om/i dem, er det mange som har gitt gode tilbakemeldinger på. Bildet av biblioteket og hva det kan tilby, er også blitt utvidet med denne satsinga. Folk opplever at biblioteket er modernisert og henger med i tida. Vi er ikke redde for at folk skal slutte å komme til biblioteket pga. e-bøkene. Det har heller blitt skapt en positiv synergieffekt. Folk veksler mellom medier og vil ha begge deler. Flere vil få glede av dette tilbudet hvis også lydbøker blir inkludert. Det er det mange som spør etter. Vi ser fram til fortsettelsen.

Skrevet av Randi Heggland Strøm

Løten folkebibliotek gleder seg til lydbøkene kommer!

Foto: E-lån Troms

Vi var svært spente på interessen for e-bøker blant våre lånere i tiden før vi lanserte e-bøker i Hedmark, og hadde vel en liten mistanke om at dette ikke kom til å bli noen kjempesuksess for våre lånere. De vi hadde snakket med om det var skeptiske til komforten ved å lese på nettbrett, om det ville føles like koselig som en ”ekte” bok, og stemningen var generelt ikke spesielt positiv til akkurat denne nyvinningen. Når det er sagt så var det flere som tok opp temaet selv og var tydelig nysgjerrige på dette med e-bøker, selv om de sa at de nok ikke selv ville falle for det.

Dagen for lansering kom, og til vår glede var det de første ukene en jevn strøm av folk som stakk innom og som tok kontakt på telefon, som ville registrere seg som lånere for å kunne prøve e-bøker. I tillegg var det selvfølgelig flere av våre eksisterende lånere som også var innom for å forhøre seg om hvordan de kunne starte opp med å lese e-bøker, og det viste seg etter hvert at noen av dem falt pladask for e-bøkene på tross av at de på forhånd antok at de ALDRI kom til å like å lese på nettbrett like godt som i en papirbok.

Vi ser at utlånet vårt denne første måneden var dobbelt så høyt som det har vært de senere månedene, men det har stabilisert seg på et helt greit tall, og vi håper at det sakte men sikkert vil øke i tiden framover. Vi ser også veldig fram til å få lydbøker på eBokBib – DA vil nok utlånet øke betraktelig, for en annen løsning enn lydbøker på CD er veldig etterspurt.

Alt i alt er vi på Løten folkebibliotek veldig fornøyde med å kunne tilby lånerne våre e-bøker. Vi har fått mange nye lånere som et resultat av utvidelsen av tilbudet, vi har fått tilbakemeldinger fra lånere som i utgangspunktet var skeptiske til e-bøker om at de har tatt det i bruk og er storfornøyde, og vi ser at den største utfordringen vår akkurat nå i forhold til e-bøkene ligger hos oss selv. Vi må være flinke til å profilere tilbudet, minne lånerne om muligheten til å låne e-bøker, og fortsette å bruke det selv for å ha det langt framme i bevisstheten.

Skrevet av Tea Kristin Granhaug

Alvdal bibliotek er også fornøyd, til tross for at det ikke ble Justin Bieber tilstander på lanseringsdagen.

Foto: E-lån Troms

2. juni ble e-bøker lansert i Hedmark, og Alvdal bibliotek er med på leken. Reklamemateriell var mottatt, app testet og oppslag i den superlokale nettavisen Alvdal midt i Væla hadde vi også fått http://www.alvdalmiv.no/Kultur/2014-05-28-09-58-51.html . vi hadde vel ikke akkurat sett for oss Justin Bieber tilstander… Og det ble det heller ikke, men vi har da hatt noen forespørsler og lånerne (meg inkludert) er fornøyd med appen. Enkelt å registrere seg, og enkel å bruke. I skrivende stund har vi hatt 93 utlån, et tall vi selvsagt skulle ønske var høyere, men vi føler vi har gjort det vi kan med reklamemateriell her og der, muntlig informasjon og oppslag i lokalavisa.

Kort og godt: Det fungerer bra! Nå venter vi bare på lydbøker :)

Skrevet av Torstein Aasbrenn

Nettverk for bibliotekfaglig diskusjon

På folkemøtet på Hamar bibliotek kom det frem et behov for en oversikt, eller steder hvor vi bibliotekansatte kan diskutere bibliotekfaglige spørsmål. Nasjonalbiblioteket har lagt til rette for diverse epostlister hvor Biblioteknorgelista er den mest populære.

På Facebook er det flere bibliotekfaglige grupper du kan følge. De fleste er åpne grupper, men lukkede grupper er også relativt åpne, det er bare å spørre om å bli medlem. Under har vi (Karianne og Elin) gått igjennom gruppene vi er medlem av. 

Brøttum bibliotek. Foto: Karianne Aam

I tillegg finnes det en mengde diskusjonsgrupper på LinkedIn for å holder deg oppdatert internasjonalt. På Twitter er det opprettet lister med folk du kan følge innenfor fagfeltet ditt.

Er du medlem av grupper eller følger sider som ikke listet opp under? Del med resten av oss!

Bibliotekfaglig

Bibliotekstatistikk i praksis https://www.facebook.com/groups/bibliotekstatistikk/

Facebook i bibliotek https://www.facebook.com/groups/289869424436804/

Formidling i bibliotek rettet mot barn og unge (Hedmark) https://www.facebook.com/groups/159895400850831/

Bibliotek på Instagram https://www.facebook.com/groups/169058913300118/

Gamebrarians Norge https://www.facebook.com/groups/169058913300118/

Nordic Gamebrarians https://www.facebook.com/groups/nordic.gamebrarians/

Serielauget –tegneserier i bibliotek https://www.facebook.com/groups/472698266143986/

Fabelprosaikerne https://www.facebook.com/groups/513167718705025/

Dette er en gruppe for bibliotekarer, forfattere, oversettere, redaktører og andre som interesserer seg for, eller jobber med fabelprosa.

For fylkesbibliotek

Fylkesbibliotek og fjernlån https://www.facebook.com/groups/576720605671892/

Fylkesbibliotek og IKT https://www.facebook.com/groups/293472230749658/

Fylkesbibliotek og bibliotekutvikling https://www.facebook.com/groups/309972359124643/

Fylkesbibliotek og spesielle brukargrupper https://www.facebook.com/groups/210693189075442/

Skolebibliotek

Fagforum for bibliotekarer i vgs, Hedmark https://www.facebook.com/groups/443959879028424/

Bruk av nettbrett i skulen : https://www.facebook.com/groups/nettbrett/

For folk flest

Hva leser du nå? https://www.facebook.com/groups/391572420890555/

Hva leser du akkurat nå? https://www.facebook.com/groups/307206185985049/

Lesehestene https://www.facebook.com/groups/196042383745270/

Lesetips for bokselskere https://www.facebook.com/groups/102023429897285/

Folkemøte om fremtidens bibliotek

Vi var så heldige å bli kontaktet av Hamar bibliotek med spørsmål om vi ville være med å holde et arrangement om fremtidens bibliotek sammen med Litteraturscena i Hamar. Vi sa ja takk, og jippi av flere grunner: 1. Det er et kjempespennende tema 2. det er veldig tidsaktuelt med den reviderte folkebibliotekloven hvor den nye formålsparagrafen i loven sier at : folkebiblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.3. Sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag har vi fått 600.000 til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten som er et kompetansehevingstiltak, hvor vi skal lage et kurs for folkebibliotek og gjennomføre debatter i 30 bibliotek i våre tre fylker. Hva er bedre enn å lære litt på forhånd hvordan man arrangerer, velger ut paneldeltagere og samtalestyrer, og gjennomføring sammen med andre? Perfekt tenkte jeg - og så mye jeg har lært!

På første møte med Hamar bibliotek hadde Hanne-Sine Andresen (Hamar bibliotek) gjort undersøkelser og funnet at Deichmanske bibliotek på Furuset akkurat hadde hatt et folkemøte med nesten samme tema. De hadde fokus på samtalen og ikke debatt som form, vi kontaktet Mari Gudin Torp som er avdelingsleder på Deichman og høstet erfaringer fra deres arrangement. Vi bestemte oss for at vi ønsket oss visjoner og ideer og innspill vi kunne jobbe videre med fra vårt arrangement. Mala Wang-Naveen som både er journalist, forfatter og bibliotekbruker hadde vært en utmerket leder for samtalen på Furuseth, så vi kontaktet henne og fikk ja J

Sette sammen panel 

Vi ønsket den gode samtalen og de gode ideene, vi landet derfor på ganske mange paneldeltagere og fikk faktisk ja fra alle vi spurte:

Knut Olav Åmås, direktør for Stiftelsen Fritt Ord. Har lang og erfaring, kan trekke de lange overordnede linjene

Eivind Langøigjelten, Ungdommens fylkesting, Hedmark – representant for fremtiden

Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i Hedmark. Skrev en kronikk om folkebibliotek i HA

Mette Westgaard, biblioteksjef, Ringsaker bibliotek

Helene Guåker, forfatter og bibliotekbruker.

Panelet. Foto: Kirsti Kristiansen

I tillegg hadde vi en såkalt førsterekke med personer vi mente kunne tilføre samtalen noe positivt:

Anne Ekornholmen: Kultur- og debattredaktør i Hamar Arbeiderblad

Widar Aspeli: Jobber i Turneorganisasjonen, og forfatter av bla annet barne-og ungdomslitteratur.

Per Olav Sanner: biblioteksjef i Stange

Stein Kippersund: sitter i styret i Norsk bibliotekforening

Karianne Aam: fylkesbiblioteksjef i Hedmark

Berit Borgen: Biblioteksjef Hamar bibliotek

Gjennomføring av arrangementet

Vi var såpass mange involverte at vi fordelte hvem som møtte hvem på stasjonen, og paneldeltagerne samlet seg ved et kafebord på Valuta, kanskje det var lurt så de fikk bli litt kjent med hverandre før de skulle på scenen sammen? Stolene var satt ut på forhånd ca 60 stoler, men flere stoler stablet lett tilgjengelig, og det var bra for vi telte 72 brukte stoler etter arrangementet! Hvem var alle sammen? det var mange fra Høgskolen kanskje siden rektor var i panelet? I tillegg var det en del bibliotekarer, men færre enn jeg hadde trodd. Mange kultur og litteraturinteresserte i alle fall, og en politiker ble observert, alle hadde fått invitasjon.

Både innlegg og samtalen fungerte bra. Førsterekken ble trukket uformelt inn enten ved at de stilte spørsmål selv eller ble spurt av enten paneldeltagere eller samtaleleder.

Arrangementet kronologisk: Berit Borgen, biblioteksjef Hamar bibliotek sa velkommen, Mala Wang-Naveen innledet og presenterte paneldeltagerne. Paneldeltagerne holdt korte innlegg. Deretter hadde de en samtale sammen bare de, før det ble åpnet opp for «folkemøtet»- spørsmål fra salen. Det var mange spørsmål som ble besvart av panelet, førsterekken og til og med av publikum selv. Vi var flere som twitret under #bibfremtid hvis du vil se en smakebit på hva samtalen dreide seg om.

Folk på vei inn. Foto: Karianne A. Aam

Lyd og lys

Heldigvis trengte vi ikke å tenke på lyssetting og lyd, da arrangementet ble holdt på Kulturhuset på Hamar i en Black box med masse teknisk utstyr. Kulturhuset stilte med lydtekniker som hadde kompetanse på det mest avanserte lydteknikkutstyret, siden antall paneldeltagere ble så høyt.

Presse og inviterte

Jeg har faktisk ikke helt kontroll på hvilke grupper som ble invitert, det var Litteraturscena som inviterte, og det var de tydeligvis dyktige til - det fine med samarbeid!

Ingen fra pressen kom, det var synd siden dette arrangementet hadde et viktig prinsipielt tema – objektivt sett. Vi er midt oppe i en vridning i media, hvor avisene tidligere nådde lengst ut til folk, i dag kan vi gjøre mye selv med sosiale medier. Vi spredte invitasjon og budskap via Facebook, Twitter, Instagram og epost, i tillegg til plakater og flyveblad.

Førsterekka og panelet, sammen med publikum hører på samtaleleder Mala Wang-Naveen.
Foto: Elin Gammelmo

Evaluering

Vi har evaluert sammen med Hamar bibliotek.

Hvis vi ønsker en høyere temperatur på samtalen, kan det vurderes at neste samtale kan ha en debattform. Førsterekken fikk vi ikke helt landet rollen til, selv om jeg synes det fungerte, dette må revurderes til neste gang, kanskje vi ikke trenger å ha noen på førsterekke, men at enkeltpersoner kan kontaktes for å forberede spørsmål? Vi har flere punkter på forbedringslisten absolutt, men vi er fornøyd med arrangementet! Moro og lærerikt – og litt liten tid! Takk for at jeg fikk være med.

For egen del satt jeg med drodlekart på pulten min, siden jeg er prosjektleder for Biblioteket – tar den lokale debatten, jeg fikk følt på kroppen ulike ting som burde inn i kurset vi skal lage i prosjektet. Anne-Grethe Westjordet ved Hamar bibliotek og Hanne Lillebo (Rolf Jacobsendagene og Litteraturscena i Hamar) gjorde en del ting automatisk og på erfaring, som ikke kommer med i mine vurderinger siden jeg ikke snappet det opp. Forhåpentlig sitter dere bibliotekarer med samme profesjonelle arrangementserfaring også. Hvis ikke kan det læres hvis dere deltar i prosjektet under :-)

Biblioteket – tar den lokale debatten!

Er et todelt prosjekt som skal sette biblioteket som det naturlige stedet for den lokale uavhengige samtale på dagsorden. Prosjektet er for folkebibliotek. Første delen er kurs i 2 x2 dager med foredragsholdere og workshop. Underveis skal deltagerne finne tema, sette sammen deltagere til en samtale eller debatt, for så å gjennomføre den på eget bibliotek (andre del). Vi satser på 30 ulike spennende samtaler i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor nettopp du kan delta. Første samling er 7.-8. januar 2015, mer info kommer.

Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2014

I fjor ble det seinsommerbrev og dermed er det blitt tradisjon når jeg i år også skriver på seinsommeren. Vi tar et tilbakeblikk på året så langt og kaster et framover. Fylkesbiblioteket har i år valgt å sende ut nyhetsbrev underveis i året, istedet for å utarbeide en egen årsmelding for året før. Om du ønsker å lese vår årsmelding, kan den leses i Hedmarks fylkeskommunes årsberetning for 2013.

Bibliotekledermøte

I år har vi holdt et samlet bibliotekledermøte for første gang. Før har det vært holdt tre regionale møter i løpet av høsten. Til tross for at det var mange som ikke hadde mulighet til å komme på årets bibliotekledermøte som ble avholdt på Elverum 10. april, ble det et konstruktivt og nyttig møte. Møtet handlet i store deler om veien videre for fylkesbibliotekets arbeid for bibliotekene og det ble foreslått flere tiltak, bl.a. opprettelse av en byttebank og felles profilering for bibliotekene. Bruken av fylkesbibliotekets Bibliotekmidler ble også tatt opp. Både fra fylkesbiblioteket og fra biblioteklederne er det et ønske om å øremerke fylkesbibliotekets midler (200 000) til felles tiltak (felles profilering, etc) for «Hedmarksbibliotekene –ord underveis». Fylkesbiblioteket vil derfor utarbeide et notat til Fylkesrådet, som foreslår en slik endring i bruk av midlene.

E-bøker 

Den 2.  juni startet 20 folkebibliotek og 4 videregåendeskolebibliotek opp med utlån av e-bøker. Idag er alle folkebibliotekene og kommunene i fylket med. Per 26.8. ser utlånet slik ut for de ulike fylkene (Merk at de fylkene som ikke har eBokbib vil få misvisende tall i denne statistikken. Takk til Kari Skipenes ved Vest-Agder fylkeskommune, som gjorde meg oppmerksom på det!):

Hedmark ligger fint an i forhold til de fem fylkene som startet omtrent samtidig,  det synes vi er flott! Jeg har sett på hvem som låner mest og det er ikke overraskende kvinner mellom 40 og 50 som er de ivrigste lånerne.Men vi har også lånere i alderen 1-13 og i aldersgruppa 100-200. I den siste aldersgrupper er alle lånerne menn! Hva som ligger øverst på leselistene er nokså likt titlene for papirutgavene. Det er mye krim øverst, Jo Nesbø, Karin Fossum og Tom Egeland er kjente forfattere på topp. Men  ungdomsbøkene "Faen ta skjebnen" av John Green og "Mormors hilser og sier unnskyld" av Fredrik Backmann er også høyt oppe på lista.I Hedmark valgte vi å be om så mange barne- og ungdomstitler som mulig og kanskje er dette et tegn på at det var riktig valgt?

Den 25. august hadde vi første møtet i innkjøpsgruppa for e-bøker. Gruppa er en utvidelse av arbeidsgruppa. Sakene som ble tatt opp og referat kan du lese her. Gruppa og fylkesbiblioteket jobber videre med å lage informasjon om innkjøp og markedsføring. Markedsføring av e-bøker er forøvrig på programmet til Bibliotekkonferansen Innlandet, som holdes den 5.-6. november!

Prosjekter

Fylkesbiblioteket har de siste årene økt prosjektarbeidet og - samarbeidet sitt. Det har resultert i at vi i 2014 har mottatt, noe sammen med andre fylker, 1 470 000 kroner  i midler fra Nasjonalbiblioteket. Store deler av  vårt lovpålagte utviklingsarbeid avhenger av ekstern støtte og eget personale.

Den 24. august ble appen Prøysenvandring lansert under Prøysenfestivalen. Dette er et flerårig  prosjekt. Appen kan lastes ned og man kan oppleve Prøysens tekster og musikk langs Præstvegen. Du kan gå hele turen på fire kilometer, ta en liten runde rundt  Prøysenstua. Like viktig er det at du kan sitte hjemme og ta del i Prøysens litterære verden, eller bruke den i formidling Prøysen i bibliotek eller skole. Informasjons- og reklamemateriale vil bli sendt ut til alle folke- og videregåendeskolebibliotek i Hedmark. Amund er kontaktperson i dette prosjektet (fram til 3. september).

Prosjektet Ta en bibliotekar og la  henne vandre er et ettårig prosjekt, hvor formålet er å skape et kompetanseløft for bibliotekene på områdene formidling og bibliotekrom. Bibliotekansatte har vandret rundt i hele fylket og vi hadde et avslutningsseminar i juni, hvor vi jobbet fram ønskete tiltak og videre utvikling. Dette er et prosjekt som bibliotekene selv har initiert og det har vært spennende å se engasjementet underveis. Det vil bli sendt ut en digital spørring til alle bibliotekansatte før vi staker ut veien videre, men dere kan se hva vi kom fram til på seminaret her. Karianne er kontaktperson i dette prosjektet.

I år ble det lyst ut midler i to runder fra Nasjonalbiblioteket. Det resulterte i at fylkesbiblioteket i Hedmark, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, søkte om midler til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten! Vi fikk 600 000,- og dette prosjektet starter opp nå i høst. Den nye formålsparagrafen, som sier at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt medfører behov for ny kompetanse. Elin er kontaktperson i dette prosjektet.

I Hedmark er vi så heldige at vi har Turneorganisasjonen, som er fylkets formidlingsinstitusjon med ansvar for Den kulturelle skolesekken. Samtlige 22 Hedmarkskommuner har inngått fast avtale om turneer til alle skoler. I år har vi for første gang prøvd ut et samarbeid hvor forfattere og musikere som reiser på turne med den kulturelle skolesekken, kommer på besøk til ditt lokale bibliotek. Prosjektet har fått navnet Ord underveis og vi skal nå igang med ny turne for høsten. Elise er vår kontaktperson i dette arbeidet.

Allerede for noen år siden startet vi opp med å utvikle et studietilbud for bibliotekansatte i videregående skole, med spesielt fokus på deres kompetansebehov. etterhvert har dette blitt et utviklingsarbeid hvor flere fylker har samarbeidet. Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus har samarbeidet faglig og økonomisk om å kunne tilby et etterutdanningstilbud for bibliotekarer i fylkenes videregående skoler. Innkjøpsprosessen ble administrert av Hedmark fylkeskommune. Vi er stolte av å kunne si at Nyweb har laget et godt videreutdanningstilbud for oss. Studiet starter opp den 6. november.

Til sist, men ikke minst, må prosjektsamarbeidet med Volumfestivalen nevnes. For andre året på rad har vi samarbeidet. I år ble det Hedmarkshemmeligheter og vi fikk inn 115 fine hemmeligheter. Disse kom inn både via postkasser som var plassert ut i bibliotekene og via nettsidene til Volumfestivalen.

Oss ved fylkesbiblioteket

Til sist - og dette ble nokså langt - er det nødvendig å si litt om oss ved fylkesbiblioteket. May Britt har vært ute i permisjon og valgte å si opp sin stilling fra august. Hun jobber nå som skolebibliotekar ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole og klatrer i tillegg masse i fjellet! Vi får ikke lyst ut denne stillingen og er dermed nede i fire årsverk. Amund går ut i foreldrepermisjon den 4. september og Elise, som har vært vikar for May Britt, går da over i vikariat for Amund. Det vil si at vi vil komme til å ta ned noen aktiviteter. Et av prosjektene vi har fått midler til, Helseinformasjon i folkebibliotek, vil starte opp. Men vi vil kun starte den ene delen av prosjektet, mens vi må utsette den andre delen. Vi ønsker også å drive mest mulig utadrettet, men ser at det å reise rundt vil komme til å bli vanskeligere. Å drive prosjekt og utviklingsarbeid med færre mennesker er en utfordring og vi vil komme med mer informasjon om dette til bibliotekene i Hedmark.

Jeg vil allikevel understreke at det er viktig at bibliotekene i Hedmark, og andre samarbeidspartnere, tar kontakt med oss ved behov! Når søknadsfristen til Nasjonalbiblioteket nå nærmer seg, vil jeg spesielt understreke at vi gjerne hjelper til med søknadsprossesen!

God bibliotekhøst fra fylkesbiblioteksjefen