Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2015

Tradisjonen tro, her kommer årets seinsommer. Fylkesbiblioteket tar et tilbakeblikk og ser samtidig framover.
Tidligere seinsommerbrev kan leses her:
Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2014
Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2013

Bibliotekledermøte

Bibliotekledermøtet ble i år holdt i sammenheng med Fylkeskulturkonferansen på Kongsvinger i april. I år deltok 8 bibliotekledere. Referat fra møtet kan leses på nettsidene våre. 

E-bøker 

Den 2.  juni ifjor startet bibliotekene i Hedmark opp med utlån av e-bøker. Etter en fin sommer, ser det ut til at lånerne har fått øynene opp for at e-bøker er fint å ha med i kofferten! Statistikken er tatt ut i begynnelsen av august og er for utlån og fornyelser fra januar til begynnelsen av august i år. Det er en fin stigning av antall lånte e-bøker utover sommeren.

Vi har ikke et fullt år å sammenligne ennå, men for månedene juni og juli har vi sammelignbare tall. For mai 2014 viser tallene testingen til bibliotekene, før vi startet opp i juni. Som vi ser av tallene, har det vært en stigning på utlånet hele vegen. Det er ikke mulig å låne lydbøker gjennom ordningen og vi venter spent på om de kommer i løpet av høsten.  

Merete Trettebergstuen fra Hamar bibliotek, Thomas Nilsen fra Stange bibliotek og Linda Askehagen fra Hamar katedralskole sa i januar i år ja til å sitte i en arbeidsgruppe som skal legge ut anbefalinger i ebokbib. Alle har nå sagt ja til å sitte i gruppa ut året. De lager  og legger ut anbefalinger med jevne mellomrom. Vi ønsker å synliggjøre litteraturformidlingen som gjøres i bibliotekene også i ebokbib og om det er flere som ønsker å delta i dette arbeidet, eller som trenger hjelp for å komme igang med anbefalinger i ebokbib, ta kontakt med fylkesbiblioteket.

Prosjekter

Fylkesbiblioteket har de siste årene økt prosjektarbeidet og - samarbeidet sitt. Vi har derfor etterhvert flere prosjekt gående og samarbeid på tvers av både kommuner og fylker. Dette er for oss et viktig bit inn i vårt lovpålagte ansvar om å ivareta regional bibliotekutvikling.

For ti år siden søkte flere av bibliotekene nord i fylket om tilskudd til et prosjekt de kalte Sommerles. Formålet med prosjektet var å få barn, særlig på mellomtrinnet, til å lese mer i skolens sommerferie. Bakgrunnen for prosjektet var at mange elever leste dårligere når de begynte på skolen igjen om høsten,  enn de gjorde i juni (Fra rapport fra Sommerles 2012). Fylkesbiblioteket har i flere år distribuert markedsføringsmateriale, lesepass og etterhvert premier til bibliotekene i Hedmark. I år ønsket vi å utvide tilbudet og derfor samarbeider vi i år med Vestfold fylkesbibliotek om årets sommerleskampanje, som i år også er digital. Denne lesekampanjen går altså nå for tiende år på rad i flere av kommunene i Nord-Østerdalen og er et viktig bidrag til å få barn og unge i Hedmark til å holde på og forbedre leseferdighetene sine igjennom sommeren. Sommerles pågår fremdeles, men vi har fått tilbakemeldinger om stor aktivitet i flere av Hedmarksbibliotekene! Det blir spennende å evaluere årets Sommerles og vi vil helt sikkert komme med tanker og ideer for neste års Sommerles!

Prosjektet Ta en bibliotekar og la  henne vandre er et ettårig prosjekt, hvor formålet er å skape et kompetanseløft for bibliotekene på områdene formidling og bibliotekrom. Bibliotekansatte har vandret rundt i hele fylket. Vi har utsatt prosjektet noe og har blant annet endt opp med forslag til tre tiltak. Det har blant annet resultert i at fem bibliotek har hatt besøk av interiørarkitekt, som har laget en evaluering med forslag til endringer. Det jobbes også med en enkel og god løsning for byttebank. 

Karianne er kontaktperson i dette prosjektet.

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, søkt og fått midler  av Nasjonalbiblioteket til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten! Den nye formålsparagrafen, som sier at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, medfører behov for ny kompetanse. I løpet av prosjektet har 30 bibliotek fra de tre fylkene deltatt på to samlinger og mange har gjennomført et debattarrangement. Noen arrangement holdes også utover høsten. Alle bibliotek som deltar, skriver en kort evaluering av sitt arrangement. Disse finner dere på prosjektbloggen vår. Det har vært særlig lærerrikt å delta på tvers av tre fylker og vi har fått gode tilbakemeldinger på det fra de bibliotekene som er med.
Karianne/Elin er kontaktpersoner i dette prosjektet.

Litteraturer et flerårig prosjekt, støttet av Nasjonalbiblioteket.Fylkesbiblioteket ønsker å formidle litteratur på en ny måte, der folk ferdes. Dette vil vi gjøre ved å gjennomføre et digitalt formidlingsprosjekt med fokus på vandring knyttet til forfattere og deres forfatterskap i Hedmark. Vi har laget en digital vandring, Prøysenvandring, som er en presentasjon/digitalutstilling som via tekst/lyd/bilde/musikk lar publikum “vandre”igjennom forfatterens liv. Det neste steget i prosjektet startes opp fra høsten av.
Amund er kontaktperson.

I Hedmark er vi så heldige at vi har Turnéorganisasjonen, som er fylkets formidlingsinstitusjon med ansvar for Den kulturelle skolesekken. Samtlige 22 Hedmarkskommuner har inngått fast avtale om turneer til alle skoler. Vi fortsetter samarbeidet hvor forfattere og musikere som reiser på turne med den kulturelle skolesekken, kommer på besøk til ditt lokale bibliotek. Prosjektet har navnet Ord underveis.
Amund/Elise er våre kontaktperson i dette arbeidet.

Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus har samarbeidet faglig og økonomisk om å kunne tilby et etterutdanningstilbud for bibliotekarer i fylkenes videregående skoler. Innkjøpsprosessen ble administrert av Hedmark fylkeskommune. Vi er stolte av å kunne si at Nyweb har laget et godt videreutdanningstilbud for oss. Studiet heter Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid og ga 10 studiepoeng. Det startet opp den 6. november ifjor og seks bibliotekansatte fra Hedmark deltok og gjennomførte studiet, som var ferdig i vår. Modul 1 av studiet er nå åpnet for alle bibliotekansatte i videregående skole. Vi håper å få til modul 2 innenfor det samme studiet. 

Til sist, men ikke minst, må prosjektsamarbeidet med Volumfestivalen nevnes. For tredje året på rad har vi samarbeidet. I år ble det #ihedmarksskoger og vi fikk inn over 70 flotte tekster. Ti av tekstene ble trukket ut, alle er trykket opp i et eget hefte. Bibliotekene har deltatt med markedsføring og postkasser, hvor folk kunne levere tekster. Skogmuseet deltok også og har en egen poseisti med vinnertekstene på Prestøya. Vinnerbidragene ble vurdert av en jury.

Samarbeid

Det har i flere å eksistert et samarbeid mellom det vi har kalt femfylkerssamarbeidet. De som deltar inn i dette er Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Vi har blant samarbeidet om en konferanse for bibliotekansatte i respektive fylker. Flere av prosjektene som pågår er også resultat av dette samarbeidet. Et slikt utviklingssamarbeid er viktig for oss, men betyr også at vi må vurdere form på samarbeidet underveis. Vi har derfor i år bestemt oss for å satse på samarbeid når det gjelder utviklingsarbeid og kompetanseheving og ikke like mye på en konferanse annethvert år. Vi gjør derfor blant annet en vri og 27.-29. januar 2016 lager vi Norges første Bibliotekfestival Granitol! Oppland og Hedmark er arrangører, i samarbeid med Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Festivalen har sin egen facebookside  hvor alle kan følge på med programslipp og annen informasjon. Følg med!

Fylkesbiblioteket samarbeider også i større og større grad med Oppland fylkesbibliotek. Vi kjører for eksempel felles kurs og seminarer, slik at bibliotekansatte fra begge fylker  får mulighet til å delta på disse. Derfor vil noen av våre seminarer holdes i Oppland og motsatt. For fullstendig oversikt over våre tilbud kan en se kurssiden vår.

Til slutt

26. august er nasjonal bibliotekdag! Fylkesbiblioteket samarbeider med Hamar bibliotek om markering av dagen. Hva slags markering det blir, har vi ikke tenkt å røpe. Følg med  på fylkesbibliotekets facebookside - og lik gjerne sida vår om du ikke allerede har gjort det!

Dette var altså årets forsøk på å oppsummere det første halvåret og samtidig se litt framover. Fylkesbiblioteket skal være en veileder for bibliotekene og vi ønsker som vanlig å oppfordre bibliotekene til å ta kontakt om det er noe - om det er spørsmål, ideer til utviklingsarbeid, ønsker om kompetansehevende kurs, eller om det er helt andre ting! God bibliotekhøst fra fylkesbiblioteksjefen og resten av fylkesbiblioteket.

Fylkesbibliotekets ansatte består av:
Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef
Elin Gammelmo, rådgiver
Amund Steinbakken, rådgiver
Kirsti S. Kristiansen, sekretær
Elise Kristensen, rådgiver i engasjement

Mobilt bibliotektilbud i Rendalen

Skrevet av Oddveig K. Bakkom ved Rendalen bibliotek 

Biblioteket ønsker å gi alle et godt tilbud, og i Rendalen har de derfor et mobilt bibliotektilbud!

I Rendalen har «Boken kommer» eksistert i mange år. Biblioteket hadde et bokdepot på postkontoret på Unset der lokalbefolkningen kunne komme å låne bøker, så ble postkontoret nedlagt, og det var da idéen til «Boken kommer» vokste frem. Tilbudet er tenkt til leseglade eldre og uføre; de som ikke kommer seg til biblioteket selv. Annenhver måned fyller Larine opp bokkassene sine, setter seg i bilen og kjører rundt i bygda for å levere og hente bøker. Hvis noen har problemer med synet kan hun også by på gode lydbøker.

På det meste har det vært 29 stykker som har fått lesestoff levert på døren, og lånerne har i alle år vært fornøyde med ordningen.

Tilbudet er gratis!

I Østlendingen 2. februar, skriver Anne Grete Berget: 

«Ved interesse er det bare å ta kontakt med biblioteket, sier Larsen. Da settes man opp på ei liste, så ringer vi noen dager før utkjøring for å innhente bokønsker. Og har man ingen spesifikke ønsker, så kommer vi med forslag!
Larsen berettiger videre at det ofte blir en koselig prat ved levering, både om hverdagens smått og stort, og om bøker.
–Ja, vi prater mye om bøker og kommer fram til låneønsker i fellesskap, smiler Larsen.»

Kommer man seg ikke til biblioteket i Rendalen, kommer biblioteket på døren! Larine gjør seg klar til å dra på besøk med bokkassene sine.

  

På tur med Kultur- og bibliotekbussen / Kultuvre- jïh gærjabusse

Hedmark fylkeskommunes ansvar for sør-samisk kultur og språkutvikling

Fylkeskommunen har i denne forbindelse ansvar for å legge til rette for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. I en internasjonal sammenheng er Norge forpliktet til å følge opp intensjoner og rettigheter i aktuelle ILO - og FN-konvensjoner. Staten har et særlig ansvar for å se til at vilkårene for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene er tilstede. Fylkeskommunen har siden 2005 hatt tett samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om samiske spørsmål. Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for styrking av sørsamisk språk, samt formidling av kunnskap om samisk forhold. 

Hedmark fylkeskommune kjøper i den forbindelse sør-samisk bokbusstilbud fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Faglig oppfølgingsansvar for bokbusstilbudet har ligget ved enheten for Kultur, biblioteket og kompetanse, ved Flerkulturelt arbeid. Fylkesbiblioteket har nå overtatt dette ansvaret. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek kjører Kultur- og bibliotekbussen/Kultuvre- jïh gærjabusse i 12 kommuner i Sør-Trøndelag fylke; fra Osen i nord til Røros i sør, og i Engerdal kommune i Hedmark. Kommunene vi besøker i Sør-Trøndelag er: Osen, Roan, Åfjord, Hitra, Frøya, Snillfjord, Orkdal, Melhus, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros.

Vi ville gjerne lære mer om tilbudet og se hvordan det fungerer i praksis og spurte om å få være med på stoppene i Engerdal kommune. 

Ajjege

Vi startet turen vår den 4.mai, med å besøke Ajjege på Røros. Ajjege ble etablert i 2005, og avløste prosjektet Rørossamisk opplæringsprogram. Sentrale arbeidsoppgaver for sentret er samiskrelaterte opplæringstiltak, samisk språkarbeid, nettverksbygging og informasjon. Vi fikk en grundig gjennomgang av arbeidet som pågår og en fin samtale rundt sør-sammisk kutlur og formidling av denne i videregående skole og gjennom  det prosjektrelaterte arbeidet Ajjege gjør. 

Kultur- og bibliotekbussen / Kultuvre- jïh gærjabusse

Tirsdag, nokså tidlig morgen, møtte vi Eline og Emil fra Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Ruta for dagen så slik ut:

Ruta for Hedmark

Den sør-samiske samlinga til bokbussen er ikke så stor. Noe av årsaken til det, er rett og slett at det ikke finnes så mye litteratur på sør-samisk. Men vi fant både barnebøker, tegnserier, filmer og en del litteratur om den sør-samiske kulturen. På alle stoppene ble det først og fremst lånt ut norskspråklig litteratur. Vi fikk hilst på mange trivelige og lesende  lånere. Noen av dem var skoleelever, noen var voksne  og noen var godt voksne, altså et spenn i alder. På de  mest trafikkerte stoppene tipper vi at det var rundt ti lånere innom bussen. Eline og Emil hadde med seg en god del bøker og filmer som lånerne hadde reservert. Siden det er omtrent en måned mellom hver gang de kommer, var det ikke alle som husket at de hadde reservert noe. Da de  fikk bøkene eller filmene sine, ble de veldig fornøyde. Om det ikke var så mange innom på hvert stopp, er til gjengjeld  en del av dem storlånere. Mange fylte hele bærenett med bøker. Dagens sitat  kom fra en av dem: "Om jeg ikke har en bok å lese, får jeg panikk!". 

Eline Skår Ulvestad og Emil Peder Olav Pedersen,
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek

Trivelig bokbuss

Det er mye kjøring mellom hvert stopp og fordi bussen er for tung for noen av vegene i Engerdal, drar den om Idre i Sverige for å komme til Elgå. I Idre ble det lunsjstopp, for mat må man ha. Inne på matbutikken fant vi et bokstativ med plakaten "BokLeffe". Det sto at du kunne ta med deg ei bok og sette den tilbake på et BokLeffestativ. Vi ble nysgjerrige og tenkte at dette måtte vi sjekke og fant ut på bloggen til prosjektet at:

Leffe är ett treårigt läsfrämjande projekt för unga killar och dess läsande förebilder i Älvdalens kommun. Leffe är finansierat med stöd från Statens Kulturråd och är ett samarbete mellan Älvdalens bibliotek och Studieförbundet NBV. Leffe startade som idé på vårvintern 2014 och lanserades Juni månad 2014. Leffe beräknas pågå till och med vårterminen 2017.

Moro å finne prosjekter og aktiviteter som ligner på det vi holder på med  i Norge også!  I det hele tatt lærte vi mye på den ene, nokså lange bokbussarbeidsdagen. For eksempel at reserveringer  ikke kan gjøres med en gang i utlånssystemet  når det er  så lenge til neste gang bussen kommer til deg. Derfor må bibliotekarene reservere og få inn  bøker i passe tid før de kjører dem ut. Du får ha boka litt lenger enn om du drar til et bibliotek og låner også, sånn må de også nesten være når det tar litt tid mellom hver gang biblioteket kommer til deg.

Fylkesbiblioteksjefen under opplæring / Giella oahpahalli

Vi fikk en tur med fin læringskurve og med noen gode ideer å ta med tilbake og gleder oss til fortsatt å bli bedre kjent med det sør-samiske bokbusstilbudet i Hedmark.

Hvordan synliggjøre det digitale biblioteket i det fysiske bibliotekrommet?

Endelig kan vi tilby e-bøker, og snart lydbøker! Men hvordan skal vi synliggjøre dem i det fysiske biblioteket? Staffan Runberg ved Handelshøgskolen i Stockholm har en rekke løsninger som også kan brukes for å synliggjøre p-bøker digitalt. Han presenterte disse ideene på Treffpunkt Mikromarc i Gøteborg i november 2014.

Digitale fotorammer plassert rundt i biblioteket
Å synliggjøre bøker digitalt trenger ikke være dyrt eller avansert. Ta bilder av forsiden av bøkene og legg inn på digitale fotorammer, de fås for en billig penge (ned til 200 kr). Bildene av bøkene går i loop og tiltrekker seg oppmerksomhet. Fotorammene kan plasseres i bokhyllene, på skranken og i et utstillingsområde. Litt mer avansert kan du bruke Photoshop på bildene, og legge inn tre og tre bøker for hvert bilde.
Rundberg sa også at det kan være lurt å vise hvordan leserne kommer til databasen, enten det er katalogen eller eBokBib.

De digitale bilderammene har jeg også sett bygd inn i vegger (Popsenteret) og bygd inn i endeveggen på bokhyller for eksempel i Ørestad bibliotek i København (dobbeltklikk på bildet for større versjon). Ørestad bibliotek blir omtalt som et hybridbibliotek

Fremheve lokalsamlingen digitalt 
Digitale fotorammer kan fint brukes til å løfte ut bilder og annet fra lokalsamlingene også, som for eksempel Nore og Uvdal bibliotek gjør her:

Foto: Nore og Uvdal bibliotek

Har dere sett Book Display Widgets fra Library Thing? Den er kjempefin til nettsidene!

Du kan få bevegelige bokomslag på nettsiden din med Book Display Widgets. Den kan legges inn på nettsider, Facebook og blogger og er knyttet opp til katalogen sånn at hvis du klikker på en bok kommer du til katalogposten. Nettsiden din blir mer innbydende for leserne, og gjør den digitale formidling mye enklere. 

Kongsvinger bibliotek skal prøve den ut og dele sine erfaringer etterpå. Følg med! 

Welcome to Book Display Widgets from LibraryThing / LT for Libraries on Vimeo.

Flere eksempler på hvordan det kan se ut 

LibraryThings - for Libraries (flere eksempler) 

Handelshøgskolen i Stockholms Facebookside 

Er det noen som har flere tips og bruksområder til digitale rammer? Del med resten av oss da vel :-)

Hva gjør bibliotekene for debutantene? - Formidlingsturnéen oppsummert

Hva gjør bibliotekene for debutantene? 

28. april hadde vi besøk av Rita Mundal, Merete Byrøygard, Linn T. Sunne og Ruth Lillegraven. De presenterte fjorårets debutanter, samt litt ekstra snacks. Her er en oppsummering, direkte fra bloggen http://3visekvinner.blogspot.no/

Formidlingsturnéen oppsummert

Turnéen vår er over. For ev. nye lesarar, har vi vore ute og formidla norske samtidsromanar rundt om på bibliotek i landet i vår. For ev. gamle lesarar: Orsak kort resymé: Vi fekk prosjektmiddel fråFritt ord til dette prosjektet der vi valde å konsentrere oss om debutantane. Med unntak av krimmen, har vi lese nesten alle norske debutromanar som kom ut i fjor. Grunnen til at vi valde bort krim, var ml.a. avgrensa tid til å lesa alle bøkene, og fordi krimmen greier seg litt betre på eiga hand enn den gjennomsnittlege debutroman. Krimelskarane er mange, og dei prøver gjerne ut nye forfattarar. Vi opplever at særleg norsk og nordisk krim blir etterspurd.


Vi gjekk ut med tilbod til folkebibliotek om formidlingsarrangement med fokus på debutantar. På to bibliotek hadde vi med forfattarar som presenterte debutbøkene sine, Elin Åsbakk Lind på Ås bibliotek og Liv Marit Weberg på Enebakk bibliotek. Erfaringa vår frå folkebiblioteka, var at det lønner seg å samarbeide med andre om denne typen arrangement med tanke på å få publikum. Fleire bibliotek samarbeidde med bygdekvinnelag, og Hemsedal hadde invitert norsklærarane. På eit par bibliotek, deltok vi på innarbeidde arrangement som Litterær lunsj. Publikumsrekord opplevde vi på Dombås med 50 frammøtte. Dei aller fleste som møtte på tilstellingane, var godt vaksne, og gjennomsnittsalderen var nok over 70 år.

Stor stas at Linn T. Sunne og Ruth Lillegraven ville vera med oss.

Totalt fekk vi 12 oppdrag, 9 av desse på folkebibliotek og 3 for bibliotekarar i Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland i regi av fylkesbiblioteka. På dei siste var vi så heldige at vi hadde med oss Linn T. Sunne og Ruth Lillegraven. Vi sette stor pris på at dei ville vera med oss og presentere sakprosadebutantar og den beste norske lyrikken som kom ut i fjor. For fylkesbiblioteka hadde vi òg ein bolk der vi presenterte nominerte, prisvinnarar og våre beste leseopplevingar frå 2014. Med lyrikk og sakprosa i tillegg til debutromanane, meiner vi at vi hadde med eit breidt utval av den mindre kjende litteraturen som treng å bli prata ut av bibliotekhyllene. Vi erfarte også at ein ikkje kan ta det for gjeve at Brageprisvinnarar blir etterspurde eller "sel" seg sjølve på biblioteka.

Om lag 256 møtte fram, 74 av desse var bibliotekarar. Håpet vårt er at vi har inspiret folket til å lesa debutantar, lyrikk og priskandidatar, og at bibliotekarane rundt om på biblioteka pratar varmt om nokre av bøkene slik at dei får eit liv utanfor bibliotekhyllene. Kanskje blir nokre fleire bøker selde, og kanskje ventar nokon, som meg, allereie på neste bok i ein forfattarskap.

Her kjem liste over bøkene vi hadde med i utvalet. Nokre av bøkene er ikkje norske debutantar, men er med p.g.a. lik tematikk (likar du denne, vil kanskje denne passe), kvalitet og gode leseopplevingar.

Norske debutromanar 2014 (og nokre andre) - Merete og Rita

"Kjærlighet og elendighet"
All min forakt : En kjærlighets historie: Berit Hedemann
Rettstridig forføyning: Lena Andersson (ikkje no. deb.) (svenske Augustprisen 2013)
Sånn ble det: Maren Uthaug (dansk/norsk deb.)
Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa: Tine J. Sir


Mann
Fra jorden roper blodet: Birger Emanuelsen (romandebut, vinnar av Sørlandets litteraturpris og Ungdommens kritikerpris)
Ingen savner Edward Niema: Eivind Larssen
Mann går på bar: Oliver Opheim
Løp: Øystein Lie

Lyden av asfalt
av Yngve Kveine

Oppvekst
Rakels bok: Sissel Værøyvik
Lyden av asfalt: Yngve Kveine
Alle utlendinger har lukka gardiner: Maria Navarro Skaranger (deb. 2015)
Love deg aldri: Kristin Maridal
Ringrosen: Lena Roer

Tyskalnd av Liv Mossige

Historisk
Tyskland: Liv Mossige (nominert til P2-lytternes romanpris)


Feel good/feel bad
Veien over klippene: Gøril Emilie Hellen
Kardemommeloven: Ellen Mette Finsveen
Europa: Amalie Kasin Lerstang (vinnar Tarjei Vesaas' debutantpris)
Dette har jeg aldri fortalt til noen: Maria Kjos Fonn (noveller, nom. til Tarjei Vesaas' debutantpris)


Sjukdom
La meg sove til dette bare er en drøm: Ellisiv Stifoss-Hanssen
Stormen og stillheten: Miriam Neegaard


Andre
Norske edelstener: Emil B. Lund (nominert til P2-lytternes romanpris)
Si at vi har hele dagen: Anne Kyong-Sook Øfsti
Bruken av gjedde: Markus Lantto
Drammens rekordbok: Ingvild Schade

Bruken av gjedde
av Markus Lannto

Sakprosa - Linn T.Sunne

Handle rett: Siri Helle
Godt nok for de svina: Anita Krohn Traaseth
Anja + Gro = Mio: Anja og Gro Hammerseng-Edin
Hold fast!: Samuel Messi
Brasil. Kjempen våkner: Torkjell Leira
Nedenunder og hjem: Fredrik Larsen Lund
Det som ble Norge: Reidar Müller
Kongelige portretter: Caroline Serck-Hanssen
Harry Fett: Kristin B. Aavitsland
Den største forbrytelsen: Marte Michelet

Handle rett av Sir Helle

Lyrikk - Ruth Lillegraven

Om kvelden blir namna ropa heim: Tora Seljebø
Hekla myter: Eli Fossdal Vaage
Om hvor langt det er til Ullern: Cecilie Cottis Østreng
Trollsuiten: Erlend O. Nødtvedt
Også det uforsonlige finnes: Anne Helene Guddal (nominert Tarjei Vesaas' debutantpris)
Vårar seinare: Anna Kleiva (deltek på Diktardagar 4. - 6. september!)
Elsket og savnet: Endre Ruset
Hva var det hun sa?: Agnar Lirhus
Spredning: Nils-Øivind Haagensen
Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm: Geir Gulliksen
Det lir mot kveld/Kristinas reise: Margaret Skjelbreid
Mi meinings hus: Kjartan Hatløy
Øyet og virkeligheten: Kolbein Falkeid

Hekla myter
av Eli Fossdal Vaage

Prisvinnarar og andre verd merke seg - Merete, Linn og Rita

Svøm med dem som drukner: Lars Mytting (Bokhandlerprisen)
Ensomheten i Lydia Ernemanns liv: Rune Christiansen (Brageprisen, skjønnlitteratur)
Finne ly: Aina Basso
Vinternoveller: Ingvild H. Rishøi (Brageprisen, åpen klasse, Kritikerprisen)
Den siste pilegrimen: Gard Sveen (Glassnøkkelen)
Døden kjører Audi: Kristian Bang Foss
Magdalenafjorden: Kjartan Fløgstad (nominert til Brageprisen)
Sju dagar i august: Brit Bildøen
Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz: Marit Kaldhol

Det skulle vere sol,
vi skulle reise til Lódz
av Marit Kaldhol

3 gode lydbokopplevingar på tampen

Stoner: John Williams
De fire årstidene: Gaute Heivoll
Svøm med dem som drukner: Lars Mytting

Takk til Fritt ord for støtte til formidlingsprosjektet, folke- og fylkesbibliotek som tinga på oss, Linn og Ruth som ville vera med oss og til alle frammøtte. Det har vore stas å treffe dykk. Og til bibliotekkollegaer: Lykke til med vidare formidling i bygd og by!


Rita

Selvbetjent bibliotek

Forfatter: Tea Syverstuen, bibliotekar ved Hamar bibliotek

Nå er det snart et år siden vi åpnet selvbetjent bibliotek på Hamar bibliotek avd. Vang. Det har blitt tatt godt imot av våre lånere, og vi har registrert innlogginger fra litt over seks om morgenen til nærmere ti om kvelden.

Det har selvfølgelig vært blandede reaksjoner. Noen sier de ikke tørr å logge seg inn alene, mens mange synes det er flott at de kan komme når de vil, og at det er så enkelt å ordne lån selv på automaten.

Å formidle materialet har vært og er en utfordring når vi bare har betjent åpningstid tre timer om dagen. Men vi gjør så godt vi kan, med det vi har.

Vi ser jo selvfølgelig at det står mer bøker inne på hylla nå, enn før. Men det er bare naturlig, når åpningstiden blir så drastisk kuttet.

I barneavdelingen stiller vi ut bøker på hyllene, både på toppen og inni hyllene. I tillegg har vi fire bord, som vi setter fram temautstillinger eller nye bøker på, og fyller på når vi ser det mangler noe. Det plukkes en del fra både hyller og utstillinger.

I voksenavdelingen har vi tre stativer og for øyeblikket tre bord, som står på forskjellige steder i lokalet. Når du kommer inn døra står det et langbord på venstre side. Der har vi stort sett temautstillinger, som f. eks. påske, Valentines day, hagearbeid, 17. mai osv. Ellers har vi et bord og et stativ med nye bøker. Vi setter også ut noen utvalgte gode bøker på skranken, de blir gjerne borte med en gang. Men vi opplever at folk ikke går like mye og gresser på hyllene i voksenavdelingen, men de plukker flittig fra utstillingene.

Det er en utfordring å formidle når vi ikke er der, men vi er fem engasjerte bibliotekarer som gjør så godt vi kan. Og det høstes gode tilbakemeldinger på utstillinger, og vi må stadig fylle på.

Vi må fortsatt jobbe med formidlingen og se på muligheter, men per dags dato synes vi det fungerer ganske greit.

Informasjon om løsningen finner du på Hamar kommunes nettsider.

Tidligere skrevet om åpningen av meråpent i Vang.

Sør-Odal bibliotek og eBokBib i ungdomsskolen

Skrevet av Tone Rosland ved Sør-Odal bibliotek

I forbindelse med e-bok-kampanjen og utedagene valgt vi på Sør-Odal bibliotek å besøke ungdomsskolen for å informere om eBokBib og e-bøker.

Bakgrunn:

Skolene i Sør-Odal er med i et Ipad-prosjekt, det vil si at alle elevene i  5., 6., 8. og 9. trinn nå har egen skole-Ipad. I tillegg bruker skolene biblioteket flittig for at elevene skal få lånt seg bøker å lese i på skolen. Vi tenkte derfor at e-bøker måtte være et supert alternativ for elevene for å låne seg bøker, og når de allerede hadde Ipad-er lå alt til rette for dette. Vi visste også at det var kjøpt inn ganske mange ungdomsbøker i eBobBib.

Forarbeid:

Vi tok kontakt med en lærer vi kjenner godt på 8. trinn, og hun tente umiddelbart på forslaget vårt om å komme til klassen for å informer og lære dem om eBokBib.

Før vi skulle besøke klassen ville vi ha noen ting på plass. Vi ba derfor om en klasseliste, og fikk den tilsendt på mail. Vi kunne dermed notere ned lånenumrene til elevene, og også generere PIN-koder før besøket. Dette ble mailet tilbake til lærer, som delte det ut til elevene. De fleste elevene har lånekort der det ligger inne mail-adresser og mobilnummer til en foresatt. Det var derfor veldig lurt at vi på biblioteket på forhånd fikk ordnet med PIN-kodene, da de ellers ble sendt til foresattes mail/mobil, og det var ikke sikkert elevene fikk tak i disse akkurat under vårt besøk. Vi vet også at en del elever ikke helt har kontroll på lånekortene sine, så derfor sikret vi at også lånenumrene ble notert ned hos oss før besøket.

Læreren ga elevene i lekse å laste ned appen før vi kom, og det var også veldig greit at dette var i orden på forhånd, så slapp vi å bruke tid på dette.

Vi har opprettet en fiktiv låner ved biblioteket, som vi også skaffet en PIN-kode, og som vi brukte for å vise frem. Kan være greit å ikke måtte bruke seg selv som eksempel på storskjerm.

Skolebesøk:

Vi var ganske spente før første klassebesøk, da dette er nytt for oss på biblioteket også, men vi tenkte at vi får se på det som en mulighet til å utveksle erfaringer.

Vi begynte opplæringen med å orientere om bakgrunnen for e-bøker, og litt historikk rundt dette. Viktig å legge vekt på at dette er et alternativ til papirbøker, det er ikke alt man finner som e-bok. Vi fortalte også litt om mulighetene og begrensningene som ligger i appen (fylkesgrenser for bokutvalg, antall eksemplarer, forsøksperiode ut 2015 osv.)

Vi koblet så opp Ipaden til prosjektoren i klasserommet, og viste fram hvordan man logger inn, låner, fornyer, levere, søker osv. i appen. Elevene fikk så prøve selv. I den første klassen vi var i, hadde elevene allerede vært inne og lånt seg bøker, mens i klasse nummer to logget de seg inn for første gang da vi var der. Begge variantene viste at dette tar elevene fort, og de finner selv ut av mulighetene som ligger der for å finne bøker.

Vi savner en mulighet til å finne ut av rekkefølgen på serier, det har vi meldt inn videre.

Elevene og læreren kom med disse tilbakemeldingene umiddelbart etter å ha prøvd eBokBib:

·         Nå har elevene alltid en bok tilgjengelig for stillelesing på skolen.

·         Slipper å bære en ekstra bok frem og tilbake i sekken hver dag, Ipad-en er lettere både å huske og å bære.

·         «Jeg lånte samme bok som jeg leser hjemme, da kan jeg lese videre både på skolen og hjemme uten å måtte huske boka hver dag»

·         «Veldig fint å slippe og være redd for purringer»

·         «Oj, så mange nye bøker det var!» «Jeg elsker serien til Hilde Hagerup om «Spøkelsene på Frostøy». Og nå kan jeg låne alle sammen»

·         «Veldig lettvint å låne e-bøker, særlig for oss som bor et stykke unna biblioteket»

·         «Jeg kommer til å lese mye mer nå»

·         Nå kan ingen se hvilken bok jeg leser, om den er tynn eller en barnebok.

·         Og en elev som kom innom biblioteket noen dager etter at vi hadde vært i klassen: «Jeg har blitt helt avhengig av e-bøker»

Og noen ønsker/forslag til bøker de ikke fant:

·         Vil det komme engelske e-bøker til utlån?

·         Flere faktabøker, særlig om fotball og fotballspillere!

·         Pingles dagbok

·         Harry Potter

Noen «feil» vi fant i appen:

·         En elev fikk opp melding om at lånene forfaller på alt hun nettopp lånte.

·         To elever klarte å låne samme bok selv om det kun sto ett ledig eksemplar.

Elevene fikk hver sin «gnukker», og de ble tatt i bruk med en gang! Veldig populære!

Til slutt viste vi elevene at samme lånekortnummer og PIN-kode også kan brukes til å logge inn i MappaMi, der de kan administrere alle lån de har gjennom biblioteket.

Vi har fått muntlig forespørsel om å komme til de to siste 8-klassen, og også til 9. trinn, så dette har vært vellykket!

Ta gjerne kontakt om dere lurer på noe mer, eller om dere har andre erfaringer å dele med oss.

Tone Rosland, Sør-Odal bibliotek

Mail: biblioteket@sor-odal.kommune.no

Tlf: 62 96 80 10

Noen formidlingstips fra Rachel Van Riel

I november var jeg, Elise, i Tønsberg på konferanse for fylkesbibliotekansatte. Konferansen handlet om litteraturformidling. Rachel Van Riel fra Opening the book i Storbritannia, snakket om et spennende EU-prosjekt, Reading Spaces. Jeg skal ikke komme inn på det nå, jeg baren noterte meg noen artige tips til formidling i bibliotek. Kanskje dere kjenner dem fra før, men her kommer de allikevel: 

Foto: Opening the Book

• Dette leser jeg nå: Bilde av boka du leser nå i autosignaturen på e-posten.
• Skolebibliotek: Be leseren legge igjen en lapp med kommentarer i boka. Visstnok gøy og superpopulært!
• Diskusjonsverktøy for lesegrupper: Legg et bokmerke der du har kommet i boka, der du mistet interessen, der det var spennende, etc. Snakk om det. Det blir visst bra.
• Ja, og det klassiske vekk-fra-skranken tipset! Rydd og snakk.
• Er visningshyllene 70 % fulle, går folk forbi. De tror de beste bøkene er tatt. Fyll opp hele tiden!
• Poesi: Legg igjen postkort i blomsterbutikker, rådhuset, heiser, etc. På kortet står det at biblioteket kan hjelpe deg å finne rett dikt til enhver anledning. Bryllup, dåp, begravelser. Ikke legg kortene, eller gjør noe bibliotekrelatert på kjøpesentre, mente Rachel. Der er folk for travle. Heller på venterom på sykehus, bussholdeplasser og steder der folk venter uansett. 
• Ta bilde av en låner, la låneren si noe om lesing eller bibliotek (ofte helt enkelt), lag plakat og heng opp. Mange fine, søte og morsomme. Alle aldersgrupper. 
• Hva med en blind date med en bok? Hvem vil du date i kveld? En mystisk, spennende en? Eller en klok og snill?

Ringsaker bibliotek

Fakta om biblioteket

Hovedbiblioteket ligger i Brumunddal, 2 filialer - en i Moelv og en på Brøttum.

http://www.ringsaker.kommune.no/bibliotek

Kontaktinformasjon

Biblioteket i Brumunddal. Foto: Ringsaker bibliotek

Ringsaker bibliotek Brumunddal, Buttekvernvn. 3, 2380 Brumunddal

Tlf. 62336490

E-post: biblrdal@ringsaker.kommune.no

Åpningstider:

Mandag til fredag: 10-19, lørdag: 10-14

Ringsaker bibliotek Moelv, Åsmarkvegen 3, 2390 Moelv

Tlf. 62336480

E-post: biblmoelv@ringsaker.kommune.no

Åpningstider:

Mandag og torsdag: 10-19, tirsdag, onsdag og fredag: 10-16, lørdag: 10-14

Ringsaker bibliotek Brøttum, Brøttumsvegen 14/16, 2372 Brøttum

Tlf. 62336489

E-post: brottum.bibliotek@ringsaker.kommune.no

Åpningstider

Tirsdag: 9-17, onsdag: 9-14.30, torsdag: 16.30-19

Statistikk

• Antall innbyggere i kommunen: 33.598
• Antall årsverk: 10.68

  

  Ordtreet i barneavdelingen, Brumunddal. Foto: Ringsaker bibliotek

• Antall ansatte: 12
• Utlån pr. innbygger: 4.3

Litt mer om biblioteket

Ringsaker bibliotek er et aktivt bibliotek og har mange tilbud til kommunens innbyggere. Utover de vanlige tilbudene som bøker, tidsskrift, aviser, filmer og dataspill, er det høy aktivitet på kulturarrangementer både på dagtid og kveldstid. 

I løpet av fire år, har Ringsaker gitt lånerne sine tre nye, moderne bibliotek. I 2010 ble filialen i Moelv Pusset opp, modernisert og slått sammen med servicesenteret i Ringsaker. Biblioteket og servicesenteret deler skranke og samarbeider om å gi brukerne av kommunen tjenester et godt tilbud. 

Kombinasjonsbiblioteket på Brøttum. Foto: Ringsaker bib.

. 

I mars 2014 åpnet vi en splitter ny filial på den nye skolen på Brøttum. Biblioteket kom bokstavelig talt opp fra kjelleren og inn i lyse friske lokaler på bakkenivå, lett tilgjengelig både for bygdens lånere og skolens elever. 

I juni 2014 ble hovedbiblioteket i Brumunddal nyåpnet etter en totalrenovering. Både lånere og ansatte er storlig fornøyde. Renoveringen innbefattet også et nytt tilskudd til bibliotekdriften - kaféen "No@ttåt". I kaféen selger vi kaffe/te og kaker. Torsdag og fredag er det utvidet servering med dagens suppe og smørbrød. 

I tillegg til alle arrangementene i biblioteket, -vi kan nevne i fleng: forfatterbesøk, foredrag med aktuelle foredragsholdere, operamiddager, lesesirkler, klassebesøk, barnetimer, osv, reiser vi også ut for å besøke skoler og institusjoner. Barnebibliotekarene besøker noen faste klassetrinn og ellers er de disponible for de trinnene som ønsker besøk. 

Hvert år i uke 12, arrangerer vi Litteraturuke for alle skolene. Da får elevene møte forfattere, illustratører og fortellere i sitt eget klasserom. 

Skolebibliotekveiledning er en anne tjeneste som de fleste av de 22 grunnskolene gjør seg nytte av. Vi har også mange engsjerte leseombud fordelt utover i kommunen.

Biblioteket i Moelv. Foto: Ringsaker bibliotek

Elevene på Brøttum skole har bibliotektid. Foto: Ringsaker bib.

Elever fra Åsen skole dramatiserer Prøysen. Foto: Ringsaker bib.

En historie om kassering av bøker

Forfatter: Madelein Hopman, bibliotekar ved Midt-Østerdal videregående skole avd. Koppang. 

For flere måneder siden har vi fått informasjon fra Jannicke Røgler om kassering av bøker. Siden dette møtet har jeg startet med en voldsom rydding på biblioteket på Midt-Østerdal videregående skole. Jeg kom som bibliotekar i august 2013 og da hadde det ikke vært en dyktig bibliotekar for flere år. At det var nødvendig at jeg skulle rydde opp boksamlingen, samt kassere masse bøker, viser Micromarc meg nå: Til nå har jeg kassert nesten 3 000 bøker … J Ikke tenk at biblioteket er helt tomt nå! Det er bare at de fine og aktuelle bøker får plassen de fortjener! 

Jeg er til nå allerede veldig fornøyd med biblioteket, men jeg har ennå masse idéer for å forbedre rommet og la biblioteket være et enda mer koselig sted hvor det er fint å oppholde seg, hvor du kan finne fram denne informasjonen du lett for, og hvor du kan studere i ro og fred!

Og de kasserte bøker kasserer jeg i det hele tatt ikke. Ved hjelp av studentene fra 2BAA (Barne- og ungdomsarbeider) har vi bygd oss en finn bokmurog en trapp til scenen. På nettsiden vår kan dere ser hvor langt vi har kommet!

Er jeg ferdig nå? Nei, heldigvis ikke J! Jeg må gå gjennom skjønnlitteraturbøkene og tidsskriftene, og så vil jeg lage en fin oversikt av alle klassesett vi har. Og da kommer det sikkert og fast igjen bøker som skal kastes. Og det er bra, fordi vi skal lage noen «krakker» sammen med elevene fra Nordstumoen:

Og så har jeg begeistret lærer Knut for å lage enda mer bokkunst på biblioteket! Han vurderer denne igloen:

 Det bør være artig! Hvis vi klarer det, skal jeg sende dere et fint bilde! Hilsen fra Koppang, og god Jul til alle!