Fylkesbiblioteket blogger: Noen tall fra utlån av e-bøker i Hedmark i 2015

Hedmark har lagt bak seg sitt første hele år med utlån av e-bøker. Etter oppstart i juni 2014, var det mange fylker som startet opp utlån i løpet av høsten. Bestanden per 31.12.2015 var på 5850, hvorav 1330 av disse var e-bøker for barn og unge, mens 4520 var for voksne. Det ble kjøpt 450 e-bøker til barn/unge, mens det ble kjøpt inn 3375 e-bøker for voksne. Det ligger noen få lydbøker tilgjengelig,men fordi avtale med forlagene ikke er ferdig forhandlet er ikke lydbøker tilgjengelig for bibliotek gjennom Biblioteksentralen ennå. Hedmark bruker løsningen Ebokbib, som er en applikasjon som kan brukes på mobiler med iOS eller Android, versjon 3 av løsningen ble sluppet før jul 2015. Det ligger en videoveiledning tilgjengelig på nett.



Utlånet
Det ble i 2015 lånt ut litt over 27 000 e-bøker. Oversikten under viser utlån fra det enkelte bibliotek i Hedmark.

Hva leser vi?
Hva liker Hedmarkingene å lese? Vi har sett på de tjue mest populære titlene. Det er viktig å merke seg at det ikke finnes like mange titler for barn og unge, som for voksne. Det er også flere skjønnlitterære enn faglitterære bøker til utlån i Ebokbib. Det er en god del krim på denne lista, men også bøker i andre sjangere. Lurer du på hva bøkene handler om, er de lenket opp mot Hamar biblioteks base, med bokomtaler.

Nesbø, Jo	Blod på snø	187
Gregson, Julia	Netter av sjasmin	160
Hanssen, Eystein	Brennemerket	156
Adler-Olsen, Jussi	Alfabethuset	154
Redondo, Dolores	Den usynlige vokteren	144
Aurstad, Tore	Blodpenger	138
Persson, Leif G.W.	Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde : en roman om en forbrytelse	123
Samartin, Cecilia	Doña Maria : roman	120
Nesbø, Jo	Sønnen	118
Lindell, Unni	Brudekisten : kriminalroman	117
Ragde, Anne Birkefeldt	Jeg har et teppe i tusen farger : roman	115
Henriksen, Levi	Harpesang : roman	113
Horst, Jørn Lier	Blindgang : kriminalroman	111
Rohde, Hanne Kristin	Mørke hjerter : kriminalroman	108
Yousafzai, Malala	Jeg er Malala : jenta som kjempet for retten til skolegang, og ble skutt av Taliban	107
Staalesen, Gunnar	Ingen er så trygg i fare : kriminalroman	107
Mytting, Lars	Svøm med dem som drukner : roman	97
Horst, Jørn Lier	Hulemannen : kriminalroman	93
	Kalde skygger : svenske krimnoveller	90
Lahlum, Hans Olav	Maurtuemordene	88

Hvem leser?

Det er registrert lånere i alle aldre i eEbokbib. Noe feilmargin er det, da 6356 av lånene er  registrert uten alderangivelse på låneren. Den yngste aldersgruppen 1-13 år, har 621 lån. Den aldersgruppen det er registrert flest lån i, er aldersgruppen 41-45, hvor det er registrert 3608 lån. 3105 av lånene i denne gruppa, er utført av kvinner. Den nest største aldersgruppa av lånere, er gruppa fra 66-70 år. Her er det registrert 2431 lån, hvorav 1553 er utført av kvinner. Selv om det nødvendigvis vil være flere voksne lesere av e-bøker, på grunn av fordelingen mellom barne/ungdomsbøker og voksenbøker i Ebokbib, er det de voksne kvinnelige leserne som er mest aktive når det gjelder å låne og lese e-bøker. Dette sammenfaller med lesemønsteret på papirbøkene. Den eldste aldersgruppen er i alderen 100-200, og her finner vi et lån i Hedmark! Vi regner med at låneren er nærmere 100 enn 200 i alder. Samlet sett fordeler lånerene seg slik på kjønn:

Kjønn		Antall
Kvinner		15894
Menn		4954
Upers.		6338
27186

Ullæfta og Ullhælj

Skrevet av Tea Kristin Granhaug Græsby, Løten folkebibliotek

Les mer her https://www.facebook.com/Ullhaelj/

les mer her http://www.triveligogsurrehue.no/

Lek og Les med LeLe-SaDa

Skrevet av Anne-Grethe Westjordet

Lele-Sada står for Lek, les, sang dans.

Mål for prosjektet
Fremme barns lese og skriveferdigheter på en morsom måte, gjennom lek og bruk av rytmer, sanger, dikt, trommer og bevegelser.

Målgruppa er barn i alderen 4-7 år og deres voksne. Fremmedspråklige barn kan ha særlig utbytte av opplegget.
Markedsføring via barnehagekontoret, spesialpedagogtjenesten, voksenopplæringa og andre instanser med oversikt over grupper som ønskes nådd. Dette i tilegg til lokalaviser, nettside, sosiale medier og plakater og flyers.

Aktivitet
Ni månedlige samlinger i biblioteket, fordelt på hele prosjektperioden. Tall og bokstaver som en rød tråd, men hver samling har et eget tem (regnefest, turfest, lesefest osv)
Eksempel på aktivitet: Lesetromma som kunne telle til ti. Ei tromme vil gjerne vise barna hvor flink den er til å lese og telle. Historien fortelles og illustreres gjennom musikk, telling og forskjellige taktarter. Barna deltar i fortellingen, med ulike rytmeinstrumenter, sang og bevegelser.

George Kitogo har hovedansvar for programinnhold og gjennomføring. Hamar bibliotek bidrar med personalressurs, lokaler, markedsføring og utstyr. Det beregnes 30 timer til detaljert planlegging og gjennomføring av aktivitetene.

Trommer, rytmeinstrumenter og annet utstyr ble kjøpt inn i Uganda og fraktet derfra av George Kitogo. Hittil har ca 375 barn og voksne deltatt på samlingene som var lagt til lørdager kl.11.30-13.

Markedsføring 
Som beskrevet over. Plakater og flyers ble laget for hvert arrangement. I papirutgave og på storskjerm i biblioteket, på bibliotekets nettsted, blogg og facebookside. I tillegg ble det sendt info til Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad. Vi brukte også muntlig informasjon mye.

Temaer for samlingene ble planlagt sammen med Kitogo. Eksempel på temaer: Venner, Sommer og sol, Norge i verden og Tall og bokstavfest. En fra biblioteket har hver gang bidratt med et innslag i form av fortelling eller høytlesning.
Vi beregnet 30 timer til planlegging og gjennomføring. Det holdt ikke helt. Vi måtte blant annet ha ekstra personale på arrangementsdagene.

Skape aktiviteter i bibliotekets nye kultursal

Skrevet av Trysil folkebibliotek

  

Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid - erfaringer fra studentene

Skrevet av Mette Holthe og Marte Østmoen

I løpet av skoleåret 14/15 deltok vi på nettstudiet «Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid».  Studiet ble arrangert av Nyweb i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Akershus og Buskerud samarbeidet for å kunne tilby studiet til ansatte ved skolebibliotek i videregående skoler. Studiet var nettbasert, med to studiesamlinger i Oslo. Vi var seks stykker som deltok fra Hedmark og de kom fra Hamar Katedralskole, Nord-Østerdal vgs, Sentrum vgs og Stange vgs. Studiet resulterte i 10 studiepoeng etter bestått eksamen.

Fra venstre: Linda Askehagen, Anne Gorostuen, Marthe Østmoen, Kirsten Slørstad, Liv Bjellastuen, Randi Langøigjelten og Kjell Melby. Mette Holthe var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Karianne Aam

Hovedformålet med videreutdanningen var at deltakerne skulle få økt pedagogisk veiledningskompetanse, og få kunnskap til å mestre de utfordringene skolebiblioteket får som en framtidsrettet læringsarena i den digitale skolen.

«Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid» var delt inn i flere emner, her er noen:

• ·         En innføring i utviklingen av weben og teknologier for å samle og gjenfinne kunnskaper
• ·         Læringsarbeid med IKT i læreplanene og dagens strategidokumenter
• ·         IKT og læringsteori
• ·         Bruk og vurdering av digitale læringsressurser
• ·         Digital didaktikk
• ·         Digitale verktøy som Blogg, wiki, «undervisningsfilm», sosiale medier, Web 2.0

Gjennom praktiske oppgaver, erfaringsutveksling og forelesninger fikk vi en innføring i de forskjellige emnene. Studiet var lagt opp til at vi utførte praktiske oppgaver og refleksjonsnotater knyttet opp til de forskjellige emnene og med tanke på egen bibliotekvirksomhet. Eksempler på slike praktiske oppgaver kunne være blogg, videopresentasjon, diskusjoner på it’s learning og facebook. I løpet av studiet skulle vi levere to eksamensoppgaver, den ene var å utarbeide en Wiki og den andre var hjemmeeksamen. Vi som kom fra Hedmark utviklet fire forskjellige Wikier med temaer som f.eks. kildekritikk og leselyst. Den avsluttende hjemmeeksamenen omhandlet temaer som literacy og informasjonskompetanse.

Studiesamlingene bestod av en del med forelesninger, og en del hvor vi gikk sammen i grupper og hadde erfaringsutveksling. Vi fikk veiledning og gav hverandre tilbakemeldinger i forbindelse med oppgavene.

Dette studiet var nytt i forbindelse med utviklingen av skolebiblioteket i fremtiden, ikke minst i den digitale utviklingen som skolene gjennomgår og som åpner opp for nye undervisningsmetoder og måter å veilede på. Nå som studiet «Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid» er avsluttet og eksamener bestått, sitter vi igjen med mer kunnskap om didaktikk og veiledning, bruk av digitale verktøy og kunnskap om læringsprosesser med fokus på samarbeid og hvordan eleven aktivt deltar i egen læringsprosess.

Vi ønsker å bruke den kunnskapen vi har tilegnet oss, gjennom å bidra i elevenes læringsarbeid og i samarbeid med lærere. Det vi har lært vil synliggjøre biblioteket og hva vi kan tilby med tanke på skolebiblioteket som en framtidsrettet læringsarena.

Chai-Time i Kongsvinger bibliotek

Skrevet av June Midtskogsæter

Chai-Time er et intergreringstiltak for å bygge nettverk for nye innvandrere med ulik kulturell bakgrunn. Det handler rett og slett om å bli bedre kjent med hverandre over en kopp te. Det innredes stuer fra alle verdenshjørner der det serveres te, mat og kultur ra de respektive landene. I år var Thailand, Iran, Irak, Syria, Kurdistan, Eritrea, Norge og Brasil representert.

Viser til bibliotekets facebook-side23. oktober 2015:

https://www.facebook.com/Kongsvinger-bibliotek-157183938783/

Gjennomføring

Chai-Time arrangeres i anledning FN-dagen. I år falt dagen på en lørdag, derfor ble arrangementet hold dagen før, den 23. oktober. Biblioteket samarbeider med NAV Kongsvinger, NAV Sør-Odal og GIV om dette arrangementet. Detltakere fra voksenopplæringen innreder stuer fra sitt land og viser fram sin kultur gjennom musikk, dans, klær, tekstiler og gjenstander, samt små foredrag / taler. Det serveres mat og drikke og vi får kunnskap om de ulike landenes mattradisjoner. 

Antall deltakere: ca. 250 personer.

Chai-Time er et vellykket integreringstiltak som ble lagt merke til. Med det mener vi at nordmenn og fremmedspråkelige, møter hverandre på tvers av kulturer og har mulighet til å bli kjent emd hverandre under en matbit og en fin samtale. Antall deltakere tilsier at dette er vellykket. Det er satt frem stoler foran hver "stue" som er beregnet til den uformelle praten. Praten går lett når det er en uformell setting. Begeistringen for de fremmedspråkelige var stor, og noen har tatt kontakt for å tilby hennamaling og hårfletting en gang i måneden til bibliotekets brukere som har lyst til dette!

Varaordføreren holdt tale. Tiltaket fikk et fint oppslag i lokalavisa. 

Chai-Time gjennomføres for andre gang.

Ungdomsbokgildet 2015

Skrev et av Linda Askehagen og Anne Gorostuen, Hamar katedralskole

Ungdomsbokgildet 2015 gikk av stabelen i Drammen på Union scene torsdag 15. oktober. Dette er et seminar som setter fokus på ny ungdomslitteratur og er særlig rettet mot lærere og bibliotekansatte. Seminaret blir arrangert av Buskerud fylkesbibliotek. Undertegnede var så heldige at vi kunne delta på dette for første gang, i regi av Hedmark fylkesbibliotek.

Gildet begynte med et innslag med rapduoen Typcul&Emjay som kommer fra Drammen. De fikk i hvert fall salen til å våkne en torsdag morgen! Stig Elvis Furset fra fylkesbiblioteket geleidet oss så igjennom dagen, og begynte med å si litt om tendenser i årets litteratur. Jenter, familien, gjerne med fraværende fedre, og sosiale medier er noe av det som går igjen. Han var også en av de seks litteraturformidlerne som presenterte tilsammen 30 ungdomsbøker.

Disse seks litteraturformidlerne gav oss, på hver sin måte, virkelig lyst til å lese ALLE bøkene. Vi fikk idéer til hvordan vi kan bruke det ute i klasserommene på vår egen skole. Det var virkelig inspirerende å se mangfoldet i hvordan man kan legge opp til bokprat.

Bjarte Bakken fra Foreningen !les sitt foredrag «Stigende spenningstopper og rare karakterer» handlet om Uprisens historie. Han tok for seg hva ungdommen har tilført litteraturmidlingen og den litterære offentligheten gjennom kåringen. Her var det mange fine anmeldelser og underlige terningkast.

Vi fikk med oss hele to forfattermøter denne dagen. Debutanten Neha Naveen snakket om boka si Stupekontroll og prosessen rundt hvordan den ble til. Vi fikk jammen meg lyst til å lese og formidle den også! Sigbjørn Mostue er jo et kjent navn for de aller fleste bibliotekarer. Han vant Uprisen 2015 med «I morgen er alt mørkt. Brages historie». Nå fikk vi bli kjent med oppfølgeren «Marlens historie». Disse dystopiene handler om en parasitt som sprer seg og angriper menneskeheten, også i Norge.  Bøkene tar opp temaer som forelskelse, sjalusi og hva som kan skje hvis verden slik vi kjenner den, skulle bli borte for alltid.

Sigbjørn Mostue på Ungdomsbokgildet 2015. Foto: Linda Askehagen

Men dagens høydepunkt var kanskje elevene fra Gulskogen skole som presenterte 6 ungdomsbøker. De har alle valgfaget LESDET! De var fantastisk flinke med sine ærlige og direkte kommentarer. Her hadde vi alle noe å lære.

Vi mener at Ungdomsbokgildet bør være obligatorisk for alle skolebibliotekarer. Det var en lærerik dag med god inspirasjon og høy nytteverdi. Vi drar gjerne igjen neste år.

Ungdomsbokgildet ble også streamet:

READ-IN-CAFÉ – HAMAR KATEDRALSKOLES BOKKAFE

Skrevet av Liv Bjellastuen, Hamar katedralskole

OPPSTARTEN

På biblioteket hadde vi lenge hatt lyst til å starte opp en bokkafe. Hektiske skolehverdager gir lite rom for mer kreative og spontane besøk på en bokkafe, så tanken var først å ha kafeen etter skoletid. Det viste seg å ikke være så enkelt da elever gjerne drar hjem og hit og dit med skolebussen. Løsningen ble å bruke møteøkta på onsdager. For elever som ikke drar hjem, men velger å være på skolen for å jobbe med skolearbeid, er en bokkafe midt i blinken!

Vår gode kollega Tanja Berg, som er lærer i engelsk, introduserte navnet Read-in-cafè. Tanja er FYR koordinator for engelsk i Hedmark. FYR er en nasjonal satsing og handler om yrkesretting av fellesfag (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans) Tanken er at en slik yrkesretting skal øke gjennomføringen av videregående opplæring.

PROSJEKTSØKNAD

En felles idè ble klekket ut på biblioteket og ved hjelp av rektor, som hjalp til med å formulere en søknad om bibliotekmidler fra Hedmark fylkesbibliotek, fikk vi tildelt midler, Kr. 35.000.- i første omgang, i 2014 og kr. 20.000 i 2015.

Figur 1   Skilt som settes opp utenfor biblioteket og som brukes på FB, instagram, skolens hjemmeside og infoskjermer: Foto: Liv Bjellastuen

Prosjektsøknaden var viktig for å sette bokkafeen inn i riktig kontekst. Et skolebibliotek er et fagbibliotek for skolen, og vi må se vår drift og våre arrangement i biblioteket i sammenheng med fagstrategier, fagplaner, kompetansemål og hvordan skolehverdagen er organisert.  

Målene for Read-in-cafè er:

1. Bidra til økt leselyst innen norsk og engelsk. Målsettingen er å tilby aktiviteter som møter kunnskapsløftets målsetning om økt leselyst innen norsk og engelsk.

2. Utvikle arenaer som bidrar til å binde sammen skolens ulike kulturer gjennom å benytte lesing som virkemiddel. Og utvikle en uformell arena for flerkulturell inkludering og skape møteplass for de ulike fagretningene på skolen.

MARKEDSFØRING, LESEKONKURRANSE OG LESEPASS

Read-in-cafè er som sagt et tilbud til elevene i møteøkta på onsdager fra kl. 13.45-15.30. Vi åpner opp for å delta i en lesekonkurranse med 2 kategorier. Elevene kan være i biblioteket, eller det kan leses i timene.

Kategori 1: Reading maraton (du leser så mange bøker du kan)

Kategori 2: Les 6 engelske eller 6 bøker på norsk. Elevene får utdelt lesepass hvor antall bøker blir registrert.

Figur 2 Lesepass som kan deles ut til elever. Foto: Liv Bjellastuen 

Den systematiske lesingen skjer i timene til engelsklærer Tanja Berg. Dette skoleåret vil Tanja bruke Reading cards i alle sine engelsk-klasser. Hun vil også at elevene skal legge inn en personlig kommentar for hver leste bok, hva de synes om boka m.m., og hun vil bruke lesingen som en del av vurderingskriteriene i faget. Read-in-cafè er også en del av fagstrategien i norskfaget, derfor kan det forventes at mer systematisk lesing også kommer i gang i norsk.

Lesepass deles også ut til elever som møter opp på biblioteket og har lyst til å delta i lesekonkurransen. For de som deltar i konkurransen, eller som sitter og jobber med skolearbeid, så er det servering av gratis drikke og frukt.

Ved oppstarten måtte kafeen «selges» inn hos elever og lærere. Ved skolestart er biblioteket inne i alle nye klasser og introduserer biblioteket og våre tilbud. Biblioteket er avhengig av et godt samarbeid med entusiastiske lærere og fagkoordinatorer for å markedsføre våre tilbud.  Det har vi på vår skole.

Figur 3 T-skjorter bibliotekarene kan bruke for å markedsføre kafeen. Foto: Liv Bjellastuen

Kafeens første leseperiode var fra 5.mars – 5.juni 2014. Da deltok 31 elever. Siste skoledag samlet vi elevene som hadde deltatt, og premier i form av gavekort, eller kinobilletter ble delt ut til elever som hadde lest 6 bøker eller flere, eller minimum 2 bøker.

Kafeen startet opp igjen 17.september og leseperioden varte frem til 13. mai 2015. I denne perioden var det 142 elever som deltok. Disse elevene var både fra studiespesialiserende og yrkesfaglig studieretning. I tillegg var det noen elever som deltok utenom. 12 juni hadde vi avslutning for alle inviterte med kake, brus og «gullmedaljer». Vinnere av lesekonkurransen ble kåret og premier delt ut.

Det er flere og flere dette skoleåret som er på Read-in-cafè og sitter og jobber med skolearbeid. Det er en fin ting, det er god stemning og det er et godt læringsmiljø på biblioteket. Leksehjelp er også på vei inn i Read-in-cafè dette skoleåret, så tilbudet til elevene blir enda bedre.

Figur 4 Skilt på døra til studieverkstedet: Foto: Liv Bjellastuen

BIBLIOTEKETS WIKI OG READ-IN-CAFE

Kattas bibliotekarer har gjennomført studiet «skolebibliotekets rolle for elvenes læringsarbeid». Dette var et studium som ble opprettet og spisset mot skolebibliotekarer i videregående skole hvor hovedmålsettingen var at skolebibliotekarene skulle:

Få økt sin pedagogiske veiledningskompetanse, og være bedre rustet til å møte de utfordringene skolebiblioteket som en framtidsrettet læringsarena har i den digitale skolen, og som en integrert pedagogisk ressurs. Modulene skal bidra til å øke bibliotekarenes pedagogiske og didaktiske kompetanse knyttet til veiledning av elevenes læringsarbeid, i samarbeid med lærerne” (Nyweb, 2015)

Studiets prosjektoppgave var å opprette en wiki, og vår wiki har lesing som grunnleggende ferdighet som utgangspunkt. Wikien skal bidra til å formalisere og styrke samarbeidet mellom lærerne på språkavdelingen og biblioteket. Wikien skal være en læringsarena som skal skape leselyst for elevene. I wikien kan elevene lage sammensatte tekster med bilde, lyd og animasjoner som en del av teksten. De kan kommenterer hverandres tekster, skape interesse for egne og medelevers tekster og samtidig utvikle sine egne digitale ferdigheter. I vår wiki er et av våre skisserte leseprosjekter knyttet opp imot Read-in-cafè og engelsk. Aktuelle temaer i dette leseprosjektet vil være:

1.       Top ten titles
2.      Bringing books to life (dramatisering av tekster)
3.      Profil on the summer reading challenge
4.      A poem a day

I disse dager er bibliotekets wiki på vei til å bli introdusert i en av Tanja sine klasser. Og det gleder vi oss til!  Vi har også på planen å invitere en motivator til å inspirere til leselyst denne høsten.

Fylkesbiblioteket blogger: Noen tanker om Nasjonal bibliotekstrategi

Nasjonal bibliotekstrategi

Den 12.august lanserte kulturminister Widvey "Nasjonal bibliotekstrategi - Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene". Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fulgte opp med å konkretisere noen av punktene i strategien.

Det er viktig å merke seg to ting når det gjelder strategien. Den er ikke nasjonal, den sier noe om hvilke oppgaver og ansvar Nasjonalbiblioteket har. Derfor er det en viktig presisering i strategiens tittel - det er en strategi for statens oppgaver. Widvey sier det greit i sitt forord:

Bibliotekene er avgjørende for et velfungerende demokrati, og de er i rivende utvikling. Denne strategien er statens bidrag til det fremtidsrettede arbeidet som allerede gjøres landet rundt. Gjennom Nasjonalbiblioteket setter vi den ut i livet.  

Den er heller ikke statlig på det viset at den er sektorovergripende. Strategien handler om folkebiblioteksektoren. Dette er spesielt viktig å vite når vi leser strategiens tiltak når det gjelder tilgang på digitalt innhold.

Strategiens tiltak

En del av tiltakene i strategien er allerede påbegynte tiltak som Nasjonalbiblioteket naturlig har et ansvar for og som vi vet er på vei. Alle venter på Biblioteksøk. I 2003 fikk Nasjonalbiblioteket 2 millioner til Rammeverksprosjektet, som skulle etablere rammeverket til Norsk digitalt bibliotek.Dette var et delprosjekt innenfor "Norsk digitalt bibliotek" som ble ledet av daværende ABM-Utvikling. Rammeverk-prosjektet omfattet følgende "arbeidspakker":

• Metadata
• Produksjon av og tilgang til dokumenter
• Fellessøk (min kursivering)
• Autentisering, autorisering og adgangskontroll
• Håndtering av opphavsrett og betalingssystemer
• Andre fellestjenester
• Systemarkitektur og infrastruktur

[Opplysninger hentet fra gamle referat fra Systemleverandørmøte og Norzig]

Ting tar tid og derfor er det bra å ha et fireårig løp på strategien. Og det er bra å stadfeste Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler. Men det gjør også at jeg synes tiltak 4. Felles infrastruktur er vel så viktig som tiltak 1. Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler. Og jeg ønsker meg datering for når tiltak skal være gjennomført i større grad.

Felles infrastruktur

Siden jeg har tatt det opp allerede - jeg tar det siste først. Nasjonalbiblioteket  skal gi fri tilgang til bibliografiske data i riktig kvalitet for alle bibliotek. Det er faktisk fantastisk! Vi har allerede fått et par spørsmål fra bibliotekene her i fylket. "Betyr det at vi ikke lenger må abonnere på katalogdata?" Det betyr jo det. På lanseringen  sier Aslak Sira Myhre at Nasjonalbiblioteket skal tilby felles gratis metadata fra 1.1.2016. [Let dere ca 54 minutter fram i videoen] Jeg finner ikke denne dateringa i selve strategien, men for noen av bibliotekene i fylket betyr det at de frigjør opp mot 10 % av mediebudsjettene sine til innhold og ikke metadata. Jeg gjentar: dette er fantastisk! Og tilbake til biblioteksøket. Nasjonalbiblioteket har, etter min mening, strengt talt hatt over ti år på seg. Vi har fylkesvise samsøk som fungerer sånn ganske greit, vi har et nasjonalt biblioeteksøk som har fungert litt mindre enn ganske greit. Med felles metadata tenker jeg vi legger grunnen for at det skal komme et godt felles biblioteksøk. Og legges det til rette for låneveger som går av seg selv, med rask veg til Nasjonalbibliotekets depot om mulig og deretter i logisk forhold til bestillers geografiske posisjon, da blir det fint.

Bibliotekutvikling med prosjekt- og utviklingsmidler

Vi kan ønske oss bedre kommunale bibliotekbudsjetter og statlig øremerking, men jeg er enig i de betraktninger leder i Norsk Bibliotekforening,  Mariann Scheide, gjorde seg i forkant av lanseringa:

På statlig hold er det en hovedoppgave å legge til rette for at alle bibliotek rundt om i landet kan samarbeide og fungere på en måte som gir brukerne et best mulig tilbud. Kulturministerens utfordring er at hun legger føringer, men bevilger neppe penger. Det ansvaret har de lokale politikerne.

[Fra Aftenbladet]

Løsningen har vært å endre på tildelingskriteriene til utviklingsmidlene. I en fireårsperiode kan folke- og fylkesbibliotek søke om støtte til arrangementer og mindre tilrettelegginger av bibliotekenes fysiske omgivelser. Det stilles krav om 20 prosent egenfinansiering for å få tilskudd til aktiviteter. En del av egenfinansieringen kan komme fra andre eksterne aktører. Når det gjelder midler til lokal tilrettelegging av bibliotekrommet, stilles det ikke krav om egenfinansiering i det hele tatt. [Fra utlysningsteksten]. Jeg mener at fylkesbibliotekene/fylkeskommunene må tråkke til her og hjelpe til med både søking, koordinering og gjennomføring. Vi har allerede gode eksempler vi kan dra nytte av i prosjektene Innbydende bibliotekrom i Akershus, Bibliotekrom i Troms og Ta en bibliotekar og la henne vandre i Hedmark. Jeg er ganske sikker på at mange bibliotek vil få til mye gjennom disse midlene.

Digitalt innhold m.m.

I strategien står det litt om bakgrunnen for folkebibliotekenes kjøp av e-bøker:

Utlån av e-bøker i folkebibliotekene har lenge vært på forsøksstadiet. I dag er utlån av e-bøker innført i alle norske fylker, først og fremst som resultat av Norsk kulturråd sitt prøveprosjekt for e-bøker i innkjøpsordningene14. Regjeringen vektla i statsbudsjettet for 2015 betydningen av at bibliotekbrukerne i økende grad får mulighet til å låne e-bøker. I desember 2014 ble e-bøker gjort til en permanent del av innkjøpsordningene. I første omgang er andelen e-bøker begrenset til en mindre andel av antallet papirbøker, men denne andelen vil bli evaluert fortløpende. Det er et mål å øke tilgjengeligheten av e-bøker fra innkjøpsordningene i bibliotek ytterligere. Fylkeskommunene har også vært viktige aktører for å få i gang utlån av e-bøker i folkebibliotek over hele landet.

Jeg vil si at fylkeskommunene er noe av grunnen til at utlån i bibliotek kom i gang. Vi har på rad og rekke vært ute på anbud og laget avtaler mellom bibliotek og leverandører. Utlånet er en prøveordning vi har rammeavtaler på. Når nå alle skal fornye avtaler, er spørsmålet: sier strategien noe som gjør utlånsordningen permanent? Nasjonalbiblioteket skal, sammen med Forleggerforeningen anbefale en utlånsmodell for kjøp og utlån. Kan vi da gå inn på nye avtaler innenfor samme utlånsmodell som idag? Dette synes jeg er vanskelig og strategien er uklar. Interessant er det også at modellen skal være en anbefaling, mens priser skal forhandles mellom innkjøper og forlag. Biblioteksentralen kan være en slik innkjøper, men det er (min utheving) åpent for at også andre kan selge e-bøker til folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket har ved et par anledninger forsøkt å skaffe e-bøker av lokale forfattere, uten hell. Det vil bedre utvalg og innkjøpsmuligheter om vi allerede nå kan kjøpe fra flere innkjøpere. Jeg er allikevel usikker på om det går i praksis allerede i dag?

Ellers sier Lars Egeland noe viktig når det gjelder e-bøker, annet digitalt innhold og open access:

Det slås fast at omfanget av ebøker er lite i folkebibliotekene. Det foreslås ingen lov- eller forskriftsendringer for å gi folk retten til å e-lese og gi bibliotekene samme rett til å låne ut ebøker som papirbøker. Tilgang til e-bøker skal fortsatt skje gjennom forsøksordninger basert på forhandlinger mellom utgivere og bibliotek. Man er såre tilfreds med muligheten av å kunne fjernlåne ebøker og annen digitalt materiale. Ebøker kan jo sendes digitalt mellom bibliotekene, så kan biblioteket skrive boka ut på papir før låneren får den!  Dagens problem er at mens ebøker og digitale kilder dominerer i fagbibliotekene, finnes de nesten ikke i folkebibliotekene. Bibliotekstrategien legger ikke opp til statlige midler for frikjøp av kunnskapskilder for tilgang via bibliotek. Den peker på mer open access, men det er ingen tiltak for å fremme dette.

[Kan lese på Egelands blogg]

Strategien sier:

Dagens fjernlånsamarbeid mellom universitetsog høgskolebibliotekene og folkebibliotekene fungerer godt når det gjelder analogt materiale. Når det gjelder det digitale materialet er det reist noen prinsipielle problemstillinger med hensyn til folkebibliotekbrukeres tilgang til UH-biblioteks digitale samlinger. Det er imidlertid ikke vist til stor etterspørsel ved folkebibliotek som ikke kan dekkes innenfor gjeldende avtaler. Tilgang til både analogt og digitalt materiale ved UH-bibliotek ivaretas greit ved innlån til folkebibliotek.

Jeg mener at strategiens påstand om at det ikke er stor etterspørsel fra folkebibliotek når det gjelder digitalt materiale, og at det derfor er greit som det er, blir grunnleggende feil. Vi trenger bedre systemer for digital tilgang. Dette har strategien helt enkelt skjøvet vekk ved å si at ting går greit nok.

Oppsummert

Hurra for kommende infrastruktur: metadata, registre og biblioteksøk. 

Vi har fortsatt ikke klart det vi bør klare: lage en strategi for alle type bibliotek, slik at vi ser hvordan bibliotekene følger oss fra vugge til grav, gjennom alle de roller vi har i løpet av et livsløp. 

Vi har ingen løsning på det vi må klare: gi likeverdig tilgang til digitalt innhold uavhengig av hvilket bibliotek du oppsøker. 

Folkbibliotekene  kommer til å bruke seg av utviklingsmidlene, som kan brukes på arrangementer og endringer av bibliotekrom, som best de kan! Det blir spennende!

Karianne

Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2015

Tradisjonen tro, her kommer årets seinsommer. Fylkesbiblioteket tar et tilbakeblikk og ser samtidig framover.
Tidligere seinsommerbrev kan leses her:
Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2014
Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2013

Bibliotekledermøte

Bibliotekledermøtet ble i år holdt i sammenheng med Fylkeskulturkonferansen på Kongsvinger i april. I år deltok 8 bibliotekledere. Referat fra møtet kan leses på nettsidene våre. 

E-bøker 

Den 2.  juni ifjor startet bibliotekene i Hedmark opp med utlån av e-bøker. Etter en fin sommer, ser det ut til at lånerne har fått øynene opp for at e-bøker er fint å ha med i kofferten! Statistikken er tatt ut i begynnelsen av august og er for utlån og fornyelser fra januar til begynnelsen av august i år. Det er en fin stigning av antall lånte e-bøker utover sommeren.

Vi har ikke et fullt år å sammenligne ennå, men for månedene juni og juli har vi sammelignbare tall. For mai 2014 viser tallene testingen til bibliotekene, før vi startet opp i juni. Som vi ser av tallene, har det vært en stigning på utlånet hele vegen. Det er ikke mulig å låne lydbøker gjennom ordningen og vi venter spent på om de kommer i løpet av høsten.  

Merete Trettebergstuen fra Hamar bibliotek, Thomas Nilsen fra Stange bibliotek og Linda Askehagen fra Hamar katedralskole sa i januar i år ja til å sitte i en arbeidsgruppe som skal legge ut anbefalinger i ebokbib. Alle har nå sagt ja til å sitte i gruppa ut året. De lager  og legger ut anbefalinger med jevne mellomrom. Vi ønsker å synliggjøre litteraturformidlingen som gjøres i bibliotekene også i ebokbib og om det er flere som ønsker å delta i dette arbeidet, eller som trenger hjelp for å komme igang med anbefalinger i ebokbib, ta kontakt med fylkesbiblioteket.

Prosjekter

Fylkesbiblioteket har de siste årene økt prosjektarbeidet og - samarbeidet sitt. Vi har derfor etterhvert flere prosjekt gående og samarbeid på tvers av både kommuner og fylker. Dette er for oss et viktig bit inn i vårt lovpålagte ansvar om å ivareta regional bibliotekutvikling.

For ti år siden søkte flere av bibliotekene nord i fylket om tilskudd til et prosjekt de kalte Sommerles. Formålet med prosjektet var å få barn, særlig på mellomtrinnet, til å lese mer i skolens sommerferie. Bakgrunnen for prosjektet var at mange elever leste dårligere når de begynte på skolen igjen om høsten,  enn de gjorde i juni (Fra rapport fra Sommerles 2012). Fylkesbiblioteket har i flere år distribuert markedsføringsmateriale, lesepass og etterhvert premier til bibliotekene i Hedmark. I år ønsket vi å utvide tilbudet og derfor samarbeider vi i år med Vestfold fylkesbibliotek om årets sommerleskampanje, som i år også er digital. Denne lesekampanjen går altså nå for tiende år på rad i flere av kommunene i Nord-Østerdalen og er et viktig bidrag til å få barn og unge i Hedmark til å holde på og forbedre leseferdighetene sine igjennom sommeren. Sommerles pågår fremdeles, men vi har fått tilbakemeldinger om stor aktivitet i flere av Hedmarksbibliotekene! Det blir spennende å evaluere årets Sommerles og vi vil helt sikkert komme med tanker og ideer for neste års Sommerles!

Prosjektet Ta en bibliotekar og la  henne vandre er et ettårig prosjekt, hvor formålet er å skape et kompetanseløft for bibliotekene på områdene formidling og bibliotekrom. Bibliotekansatte har vandret rundt i hele fylket. Vi har utsatt prosjektet noe og har blant annet endt opp med forslag til tre tiltak. Det har blant annet resultert i at fem bibliotek har hatt besøk av interiørarkitekt, som har laget en evaluering med forslag til endringer. Det jobbes også med en enkel og god løsning for byttebank. 

Karianne er kontaktperson i dette prosjektet.

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, søkt og fått midler  av Nasjonalbiblioteket til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten! Den nye formålsparagrafen, som sier at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, medfører behov for ny kompetanse. I løpet av prosjektet har 30 bibliotek fra de tre fylkene deltatt på to samlinger og mange har gjennomført et debattarrangement. Noen arrangement holdes også utover høsten. Alle bibliotek som deltar, skriver en kort evaluering av sitt arrangement. Disse finner dere på prosjektbloggen vår. Det har vært særlig lærerrikt å delta på tvers av tre fylker og vi har fått gode tilbakemeldinger på det fra de bibliotekene som er med.
Karianne/Elin er kontaktpersoner i dette prosjektet.

Litteraturer et flerårig prosjekt, støttet av Nasjonalbiblioteket.Fylkesbiblioteket ønsker å formidle litteratur på en ny måte, der folk ferdes. Dette vil vi gjøre ved å gjennomføre et digitalt formidlingsprosjekt med fokus på vandring knyttet til forfattere og deres forfatterskap i Hedmark. Vi har laget en digital vandring, Prøysenvandring, som er en presentasjon/digitalutstilling som via tekst/lyd/bilde/musikk lar publikum “vandre”igjennom forfatterens liv. Det neste steget i prosjektet startes opp fra høsten av.
Amund er kontaktperson.

I Hedmark er vi så heldige at vi har Turnéorganisasjonen, som er fylkets formidlingsinstitusjon med ansvar for Den kulturelle skolesekken. Samtlige 22 Hedmarkskommuner har inngått fast avtale om turneer til alle skoler. Vi fortsetter samarbeidet hvor forfattere og musikere som reiser på turne med den kulturelle skolesekken, kommer på besøk til ditt lokale bibliotek. Prosjektet har navnet Ord underveis.
Amund/Elise er våre kontaktperson i dette arbeidet.

Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus har samarbeidet faglig og økonomisk om å kunne tilby et etterutdanningstilbud for bibliotekarer i fylkenes videregående skoler. Innkjøpsprosessen ble administrert av Hedmark fylkeskommune. Vi er stolte av å kunne si at Nyweb har laget et godt videreutdanningstilbud for oss. Studiet heter Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid og ga 10 studiepoeng. Det startet opp den 6. november ifjor og seks bibliotekansatte fra Hedmark deltok og gjennomførte studiet, som var ferdig i vår. Modul 1 av studiet er nå åpnet for alle bibliotekansatte i videregående skole. Vi håper å få til modul 2 innenfor det samme studiet. 

Til sist, men ikke minst, må prosjektsamarbeidet med Volumfestivalen nevnes. For tredje året på rad har vi samarbeidet. I år ble det #ihedmarksskoger og vi fikk inn over 70 flotte tekster. Ti av tekstene ble trukket ut, alle er trykket opp i et eget hefte. Bibliotekene har deltatt med markedsføring og postkasser, hvor folk kunne levere tekster. Skogmuseet deltok også og har en egen poseisti med vinnertekstene på Prestøya. Vinnerbidragene ble vurdert av en jury.

Samarbeid

Det har i flere å eksistert et samarbeid mellom det vi har kalt femfylkerssamarbeidet. De som deltar inn i dette er Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Vi har blant samarbeidet om en konferanse for bibliotekansatte i respektive fylker. Flere av prosjektene som pågår er også resultat av dette samarbeidet. Et slikt utviklingssamarbeid er viktig for oss, men betyr også at vi må vurdere form på samarbeidet underveis. Vi har derfor i år bestemt oss for å satse på samarbeid når det gjelder utviklingsarbeid og kompetanseheving og ikke like mye på en konferanse annethvert år. Vi gjør derfor blant annet en vri og 27.-29. januar 2016 lager vi Norges første Bibliotekfestival Granitol! Oppland og Hedmark er arrangører, i samarbeid med Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Festivalen har sin egen facebookside  hvor alle kan følge på med programslipp og annen informasjon. Følg med!

Fylkesbiblioteket samarbeider også i større og større grad med Oppland fylkesbibliotek. Vi kjører for eksempel felles kurs og seminarer, slik at bibliotekansatte fra begge fylker  får mulighet til å delta på disse. Derfor vil noen av våre seminarer holdes i Oppland og motsatt. For fullstendig oversikt over våre tilbud kan en se kurssiden vår.

Til slutt

26. august er nasjonal bibliotekdag! Fylkesbiblioteket samarbeider med Hamar bibliotek om markering av dagen. Hva slags markering det blir, har vi ikke tenkt å røpe. Følg med  på fylkesbibliotekets facebookside - og lik gjerne sida vår om du ikke allerede har gjort det!

Dette var altså årets forsøk på å oppsummere det første halvåret og samtidig se litt framover. Fylkesbiblioteket skal være en veileder for bibliotekene og vi ønsker som vanlig å oppfordre bibliotekene til å ta kontakt om det er noe - om det er spørsmål, ideer til utviklingsarbeid, ønsker om kompetansehevende kurs, eller om det er helt andre ting! God bibliotekhøst fra fylkesbiblioteksjefen og resten av fylkesbiblioteket.

Fylkesbibliotekets ansatte består av:
Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef
Elin Gammelmo, rådgiver
Amund Steinbakken, rådgiver
Kirsti S. Kristiansen, sekretær
Elise Kristensen, rådgiver i engasjement