Nøkkel
til Norge
9-11 mars deltok jeg på Bibliotekmøtet 2016 i Tromsø.
Det var fantastisk fra start til slutt. Det var mange interessante debatter.
Ikke minst var det fint å møte så mange hyggelige kolleger fra hele landet. Det
var et punkt på programmet jeg gledet meg ekstra til, siden det har vært et
stort tema i det siste, det var paneldebatten «Nøkkel til Norge» i regi av
FlerKult.
I Bibliotekloven står det at bibliotekene skal «(…) stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle
som bor i landet» (min understreking). Hvem er disse alle? Gjelder det også
papirløse flyktninger? Norsk
Bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester
(FlerKult) inviterte til debatt. Hvordan blir du som nykommer til landet møtt i
bibliotekene? Hva slags tilbud kan du vente deg hvis du har et annet morsmål
enn norsk? FlerKult kartla i mai 2015 folkebiblioteks tjenester for minoritetsspråklige.
De har blant annet kommet frem til at 3 av 5 bibliotek har daglig besøk av
minoritetsspråklige. Det er veldig mange bibliotek med språkkafe, flere har
også startet opp med strikkekafe. Dette er en stor og viktig målgruppe i hele
landet.
FlerKults leder Camilla Sørbye ledet debatten med Anne
Kristin Undlien (Krisiansand folkebibliotek), Brita Esaiassen (Berg
folkebibliotek), Siri Tiedemann-Andersen (DFB) og Svein Arne Tinnesand (Nasjonalbiblioteket). I
tillegg snakket Abed Albakri om hvordan han som asylsøker bruker biblioteket,
om hvor viktig biblioteket har vært for at han nå snakker bra norsk.
Nasjonalbiblioteket følger tett opp bibliotekenes
arbeid med minoritetsspråklige. Både Undlien og Esaiassen forteller at det ikke
holder å gi asylsøkerne lånekort og vise dem hvor boksamlingen er. For mange er
biblioteket et sted der de kan møte folk, være sammen, gjøre ting sammen.
Biblioteket som møteplass er veldig viktig. Flere og flere møteplasser i
lokalsamfunnet forsvinner, og få av dem er gratis. Biblioteket er en åpen
møteplass, et sted de kan være lenge og det koster ikke penger.
Siri Tiedemann-Andersen i Det flerspråklige bibliotek
(DFB) forteller at de har så stor etterspørsel etter arabisk litteratur at de
nå ikke har noen igjen. Det sier noe siden arabisk er den største språkgruppa
deres. DFB ser at bibliotekene låner større og hyppigere depoer fra dem. Fra
januar 2017 skal DFB, som nå ligger under Deichmann i Oslo, over til
Nasjonalbiblioteket, dette er helt klart en nasjonal oppgave. Bibliotekene kan
ikke basere seg utelukkende på utenlandske bøker fra DFB, de har ikke nok bøker
til å etterkomme det ønsket. Bibliotekene bør ha en egen samling med
flerspråklige bøker, så kan man heller supplere med bøker fra DFB.
Det er tydelig at bibliotekene satser på et tilbud til
alle de nye beboerne i kommunene. Språkkafeer, strikkekafeer og avislesegrupper
dukker opp over alt. Asylsøkerne bruker også bibliotekene til norskopplæring.
Nesten alle bibliotekene har kjøpt inn språkkurs viser FlerKults undersøkelse. Bibliotekbruker og asylsøker Abed Albakri
forteller at han kommer til biblioteket hver dag for å øve på norsk. Han kommer
på biblioteket sitt om morgenen når det åpner, og går først når det stenger.
Han hadde ingenting negativt å si om biblioteket, men når han ble nødet til å
si noe sa han at det ikke holder med 4 ukers lånetid på språkkurs. Det ble
spurt om det hadde vært bra med nettressurs istedenfor bøker, men det var ikke
ønskelig. Albakri forteller at det har vært viktig for han i norsklæringen å
høre språk, høre forskjellige dialekter. Derfor var biblioteket for han en
viktig møteplass, ikke bare et sted der han kunne lese, men også praktisere
norsk. Bibliotekene bør ha strategier for å skaper møteplasser.
Dette var en veldig interessant debatt. Jeg tok i alle
fall med meg mange tanker hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar