God jul!

Vi nærmer oss jula. Det er en fin anledning til å se tilbake på siste halvårs aktiviteter og oppgaver.  

Dugnad for bokomtaler - anbefalinger.deichman.no

Som sikkert mange av dere allerede har fått med seg har Deichman skapt siden Bokanbefalinger med støtte fra Nasjonalbiblioteket. «Her kan du søke blant tusenvis av bokomtaler skrevet av kollegaer i hele Norge. Du kan lage deg lister av bokanbefalinger og bruke dem slik du vil. For eksempel kan du vise dem på ditt biblioteks nettside, på en blogg eller på infoskjermer i biblioteket. Du kan også beholde dem som huskelister til en bokprat eller en utstilling.».

Unger i Hedmark læs!

Skrevet av: Monica Westvold

«En natt på barnehjemmet skjer det noe. Hun ser en stor lang skikkelse. Det er SVK! SVK tar Sophie med seg til hjemmet sitt. Sophie er sikker på at han skal spise henne. Hun venter og venter men det skjer ikke noe. Så samler hun mot og spør: ”Hvorfor spiser du meg ikke?” ”SPISE DEG!!!! Aldri i verden. Jeg spiser ikke mennesker!” brølte SVK. ”Finnes det kjemper som spiser mennesker?” spør Sophie. ”Ja det gjør det!” Sa SVK. ”Kan jeg se de?” spør Sophie. ”Ja det kan du.” Sophie bestemmer seg for og stoppe de menneskespisende kjempene, med hjelp fra SVK. Kan de klare det? Hvordan går det? 

-Jeg har lest boka 3 ganger og jeg får ikke nok!»

Denne teksten er skrevet av Selma på 11 år.
Tenk å få en så fin tilbakemelding på ei bok da?

Prøysen-prosjektet ved høgskolebiblioteket

 Skevet av: Karianne Hagen, Universitetsbibliotekar

En milepæl er nådd – Alf Prøysen har fått en egen bibliografi i Bibsys Ask! Og jeg er så heldig at jeg får være med å lage denne. Men først litt om bakgrunnen for bibliografien og om Prøysen-satsningen ved Høgskolen i Hedmark.

Siden 2011 har det ved høgskolens avdeling på Hamar vært en større satsning på Alf Prøysens kunstnerskap i form av årlige konferanser, stipendiatstilling og samarbeid med andre institusjoner i regionen. Her forskes det blant annet på språket hos Prøysen, og ulike aspekter ved forfatterskapet som barnelitteraturen og stubbene. Når vi nå nærmer oss jubileumsåret, intensiveres naturlig nok aktiviteten hos oss, særlig gjennom planlegging av hele fire ulike konferanser og symposier. Tradisjonelt har bibliotekets bidrag ved konferanser vært å sette opp utstillinger som belyser tematikk eller forfatterskap, samt ha en mottagelse i denne forbindelsen. 

FEMFYLKERS KONFERANSE I ÅLESUND OKTOBER 2013

Vi nordmenn er verdensmestere i mye: på ski, en gang i tiden også på skøyter, ja all vinteridrett…, i å kose oss, hjemmeinnredning/oppussing, stearinlys, diplomati og fredsmekling, sjakk (det er like før), likestilling, barneombud…

 

Reidun Aambø. Bildet: Høgskulen i Volda 

Det er typisk norsk å være god, sa Gro – Men er vi høflige?

«Typisk norsk å være uhøflig?» var tittelen på Reidun Aambøs innlegg på konferansen i Ålesund.

Det er selvfølgelig vanskelig å svare generelt når det gjelder et helt folkeslag. Hva er å være høflig? Det finnes ikke ett riktig svar på dette spørsmålet. Det er ulike koder for sosial omgang og høflighet i ulike samfunn, og vi har ulike høflighetskoder for ulike situasjoner. Spørsmålet om høflighet må sees i forhold til hva og hvem.

Elverum bibliotek

Fakta om biblioteket

Åpningstider:

Mandag-onsdag  10.00-19.00

Torsdag-fredag   10.00-16.00
Lørdag                10.00-14.00

Besøksadresse:  

Storgata 18, 2418 Elverum

URL: https://www.elverum.kommune.no/elverum-bibliotek/

Telefonnummer 62 43 30 90

e-postadresse: skranke@elverum.folkebibl.no

 

Antall innbyggere i kommunen: ca 20 000

Årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,26 årsverk pr 1000 innb.

Utlån pr innbygger (2012 tall om mulig) 3,7

Antall stillinger og antall ansatte: Vi er 6 fast ansatte (og tre vikarer) i 5,3 årsverk

 

 

5-FYLKESKONFERANSE: Rapport fra Nord-Odal bibliotek

5-FYLKESKONFERANSE:

Rapport fra Nord-Odal bibliotek

 

 

Vi tre ansatte ved biblioteket i Nord-Odal stengte biblioteket i tre dager og satte oss på flyet til Ålesund tidlig på morgenen den 15.oktober.

Etter at vi hadde blitt ønsket velkommen, startet konferansen med Maria Parr.  Hun holdt et foredrag om da hun var liten og besøkte biblioteket der hun vokste opp. Tittelen var ”Hardyguttene og det underjordiske bibliotek”. Dette handlet om hennes forhold til biblioteket som også ble tatt opp av Amal Aden den tredje dagen i hennes fordrag ”Biblioteket ble mitt fristed”. Resten av 1.dag gikk med til informasjon om Sula bibliotek, åpne bibliotek i Ålborg og en veldig ivrig Sindre Nakken som guidet oss rundt i Ålesund.

Femfylkeskonferanse i Ålesund

Skrevet av: Marianne Skog Eltvik (Kongsvinger bibliotek)  og Heidi Norunn E. Skogheim (Løten folkebibliotek)

Femfylkeskonferansen ble i år arrangert i Ålesund, og hadde temaet språk, mangfald og kommunikasjon. I løpet av tre dager fikk vi høre mange interessante foredrag, og vi tar opp temaene fra to av foredragene den første dagen i dette blogginnlegget.

Åpne bibliotek

Bodil Have, bibliotekschef i Aalborg bibliotekerne.

Bodil Have, bibliotekschef i Aalborg bibliotekerne i Danmark fortalte om åpne bibliotek. I Danmark er situasjonen slik at de har vært nødt til å redusere bemanningen ved bibliotekene. For at dette ikke skal gå utover publikumstilbudet i for stor grad, har de såkalte åpne bibliotek. Det finnes 200 åpne bibliotek i Danmark. Disse bibliotekene har betjent åpningstid, samt ubetjente åpningstider utenom dette. For at bibliotekarene skal virke mer til stede de tidene biblioteket er ubetjent, har de fokusert på å sette opp skilter og plakater av ulike slag. Det kan være bokanbefalinger, eller velkomstplakater. Selvbetjente bibliotek trenger kameraovervåkning. Selv om det er kameraovervåkning i bibliotekene, blir opptakene kun gjennomgått hvis det har vært hærverk i biblioteket, eller at man av en eller annen grunn trenger å se gjennom opptakene. Når det er sagt, så fremhever Bodil Have at det er lite skadeverk og problemer med at bibliotekene er selvbetjente. En av grunnene til dette, i følge Have, kan være at folk har respekt for biblioteket som arena, og at terskelen for å gjøre ødelegge noe i biblioteklokalen er høyere enn andre steder. For å informere publikum, har de hengt opp skilt i skranken som forteller hvilke arbeidsoppgaver bibliotekaren er i ferd med å utføre som gjør at de er på jobb uten å kunne hjelpe publikum.

Kongsvinger bibliotek

Fakta om biblioteket

Åpningstider: Alle hverdager 11-18, lørdager 11-15.
Adresse: Rådhusplassen 6, 2212 Kongsvinger
URL: www.kongsvingerbibliotek.no
Blogg: http://vinduet.kongsvinger.no/



Konsert. Foto: Kongsvinger bibliotek

Telefonnummer: 62 80 80 79          
e-postadresse: post@kongsvingerbibliotek.no
Antall innbyggere i kommunen: 17500
Årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,37
Utlån pr innbygger: I 2012 hadde vi 4,3 utlån per innbygger.

Antall stillinger og antall ansatte: Vi har i biblioteket totalt 6,55 årsverk, fordelt på 8 ansatte. Dette inkluderer de to skolebibliotekarene fra Sentrum videregående skole med sine 1,5 årsverk. I tillegg har vi 1 årsverk som fengselsbibliotekar. Men dette er på utsiden av vår vanlige drift, og hun har primært sitt arbeidssted på Kongsvinger fengsel.

Om Kongsvinger bibliotek
  

Kongsvinger bibliotek er en møteplass på tvers av alder, kjønn og kulturer. Vi har dagens aviser, flere ulike tidsskrifter, mange datamaskiner og en kafé. Dette gjør at vi er en attraktiv møteplass og værested. I byen har vi et flyktningmottak, og vi ser at mange av beboerne der bruker oss, og spesielt datatilbudet vårt.

Vi har mange studenter i byen, og vi ser at mange bruker oss som sted å møtes for gruppearbeid og selvstudier.

I og med at biblioteket er plassert sentralt i byen har vi en utfordring med å nå ut til alle hjørnene av kommunen. Derfor har vi startet med bokhus i samarbeid med skoler og barnehager omkring i kommunen. Et bokhus er et lite hus med bøker som henger tilgjengelig ute i bygdene. Du tar med en egen bok hjemmefra, som du bytter til en ny i huset, på den måten opprettholdes mengden bøker i husene samtidig som de skiftes ut og man finner noe nytt. Per i dag henger det 8 bokhus rundt omkring i kommunen.

Leseknapp. Foto: Kongsvinger bibliotek

Flere av skolene får tilkjørt bokkasser etter ønske, slik at elevene får tilgang til stadig nye bøker de har lyst til å lese. Alle 2. klassene i kommunen får tilbud om å være med på leseknappen. Da kommer de til oss for å være med på arrangement hvor alle får utdelt lesekort og masse lesetips. Så må de lese på skolen og hjemme slik at de fyller ut lesekortet sitt. Etter en tid blir klassene invitert tilbake til oss for utdeling av diplom, kake og et forfatterbesøk. Begge disse tiltakene er gjort for å få barna til å ha lyst til å lese ofte og mye, og dermed bli bedre.

 

”Lesestund er kosestund”- et samarbeidsprosjekt på tvers i Våler kommune

Vi i Våler ønsker å fokusere på språk og leselyst, og som ledd i dette har vi byttet ut den tradisjonelle 10 mnd kontrollen for med et ”barseltreff” på biblioteket der hovedtema er språk –og lesestimulerende aktiviteter, og hvordan foresatte kan styrke barnet sitt på området.

Vi vet at en god del barn og unge sliter med lese -og skrivevansker i skolen.

Språk -og lesestimulerende aktiviteter og bruk av sansene spiller en avgjørende rolle i småbarns språkutvikling. Godt ordforråd gir god leseforståelse senere og reduserer drop-out fra videregående skole.

Vi vet at når barnet blir 9-11 mnd. så er språket i en veldig utvikling. Barn stimuleres av talt språk fra tidlig spedbarnsalder. Barnet begynner å forstå meningen med enkelte ord og navn, og lyd-, og bablereportuar utvikles stadig. Høytlesning, samtale, sang, rim, regler, gåter og lek stimulerer barnet til å utviklet språkforståelse og ordforråd. Dette er veldig viktige elementer i språklig bevissthet i tillegg til kjærlighet og ros. Ordforråd handler om å kunne bruke og forstå mange begreper. Vi forteller de foresatte at de MÅ benytte enhver anledning til å øke barnets forståelse i hverdagen. Det er egentlig enkelt, og betyr så mye for barnets utvikling.

Hvordan vi gjør det:

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom helsesøster, logoped og biblioteksjef.

Helsesøster sender ut invitasjon. Bibliotek kjøper inn ”Gåsemorboka” av Prøysen som alle barna får i gave. Setter også inn en personlig hilsen til hvert av barna inn i boka.

Vi setter av en og en halv time til hvert av barseltreffene. Vi ordner enkel servering med kaffe/te og frukt som er med på å skape en god og avslappet stemning under møtet. Fremmøteprosenten er ca 75 %, og det er vi fornøyde med.

Logoped gir nyttig informasjon og gode råd om hvordan stimulere til kommunikasjon og godt samspill i språkutviklingen. Helsesøster tar opp tema samspill og empatiutvikling. Bibliotekleder gir informasjon om bibliotektjenesten, og har mange bokanbefalinger og tips til hvordan å få barnet interessert i bøker. Aktuelle bøker både for foreldre og barn er utstilt. Vi deler ut bokgaven samt litt nyttig dokumentasjon/informasjon. De foresatte blir også bevisstgjort på hvilken flott institusjon biblioteket er. Mange kommer tilbake på trilleturer, og med resten av familien.
Vi har fått innvilget støtte fra Hedmark fylkeskommune dette året på kr 15.000,-

Vi mener at et slikt samarbeid med barnas foreldre på et tidlig tidspunkt vil forebygge vansker for barnet. Språk er et sentralt tema der vi ut fra forskning vet at det nytter å forebygge, og hvor tiltakene ofte er enkle. Derfor har vi stor tro på at arbeidet vi driver i ”Lesestund er kosestund”, gir positive resultater på sikt. Jeg mener også at prosjektet er lett overførbart til andre kommuner. Min oppfordring er å ta kontakt med helsestasjon og logoped i deres kommune! Er det noe dere lurer på, kan dere ta kontakt på e-post: eva.oiseth.wenstad@vaaler-he.kommune.no