Nettverk for bibliotekfaglig diskusjon

På folkemøtet på Hamar bibliotek kom det frem et behov for en oversikt, eller steder hvor vi bibliotekansatte kan diskutere bibliotekfaglige spørsmål. Nasjonalbiblioteket har lagt til rette for diverse epostlister hvor Biblioteknorgelista er den mest populære.

På Facebook er det flere bibliotekfaglige grupper du kan følge. De fleste er åpne grupper, men lukkede grupper er også relativt åpne, det er bare å spørre om å bli medlem. Under har vi (Karianne og Elin) gått igjennom gruppene vi er medlem av. 

Brøttum bibliotek. Foto: Karianne Aam

I tillegg finnes det en mengde diskusjonsgrupper på LinkedIn for å holder deg oppdatert internasjonalt. På Twitter er det opprettet lister med folk du kan følge innenfor fagfeltet ditt.

Er du medlem av grupper eller følger sider som ikke listet opp under? Del med resten av oss!

Bibliotekfaglig

Bibliotekstatistikk i praksis https://www.facebook.com/groups/bibliotekstatistikk/

Facebook i bibliotek https://www.facebook.com/groups/289869424436804/

Formidling i bibliotek rettet mot barn og unge (Hedmark) https://www.facebook.com/groups/159895400850831/

Bibliotek på Instagram https://www.facebook.com/groups/169058913300118/

Gamebrarians Norge https://www.facebook.com/groups/169058913300118/

Nordic Gamebrarians https://www.facebook.com/groups/nordic.gamebrarians/

Serielauget –tegneserier i bibliotek https://www.facebook.com/groups/472698266143986/

Fabelprosaikerne https://www.facebook.com/groups/513167718705025/

Dette er en gruppe for bibliotekarer, forfattere, oversettere, redaktører og andre som interesserer seg for, eller jobber med fabelprosa.

For fylkesbibliotek

Fylkesbibliotek og fjernlån https://www.facebook.com/groups/576720605671892/

Fylkesbibliotek og IKT https://www.facebook.com/groups/293472230749658/

Fylkesbibliotek og bibliotekutvikling https://www.facebook.com/groups/309972359124643/

Fylkesbibliotek og spesielle brukargrupper https://www.facebook.com/groups/210693189075442/

Skolebibliotek

Fagforum for bibliotekarer i vgs, Hedmark https://www.facebook.com/groups/443959879028424/

Bruk av nettbrett i skulen : https://www.facebook.com/groups/nettbrett/

For folk flest

Hva leser du nå? https://www.facebook.com/groups/391572420890555/

Hva leser du akkurat nå? https://www.facebook.com/groups/307206185985049/

Lesehestene https://www.facebook.com/groups/196042383745270/

Lesetips for bokselskere https://www.facebook.com/groups/102023429897285/

Folkemøte om fremtidens bibliotek

Vi var så heldige å bli kontaktet av Hamar bibliotek med spørsmål om vi ville være med å holde et arrangement om fremtidens bibliotek sammen med Litteraturscena i Hamar. Vi sa ja takk, og jippi av flere grunner: 1. Det er et kjempespennende tema 2. det er veldig tidsaktuelt med den reviderte folkebibliotekloven hvor den nye formålsparagrafen i loven sier at : folkebiblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.3. Sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag har vi fått 600.000 til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten som er et kompetansehevingstiltak, hvor vi skal lage et kurs for folkebibliotek og gjennomføre debatter i 30 bibliotek i våre tre fylker. Hva er bedre enn å lære litt på forhånd hvordan man arrangerer, velger ut paneldeltagere og samtalestyrer, og gjennomføring sammen med andre? Perfekt tenkte jeg - og så mye jeg har lært!

På første møte med Hamar bibliotek hadde Hanne-Sine Andresen (Hamar bibliotek) gjort undersøkelser og funnet at Deichmanske bibliotek på Furuset akkurat hadde hatt et folkemøte med nesten samme tema. De hadde fokus på samtalen og ikke debatt som form, vi kontaktet Mari Gudin Torp som er avdelingsleder på Deichman og høstet erfaringer fra deres arrangement. Vi bestemte oss for at vi ønsket oss visjoner og ideer og innspill vi kunne jobbe videre med fra vårt arrangement. Mala Wang-Naveen som både er journalist, forfatter og bibliotekbruker hadde vært en utmerket leder for samtalen på Furuseth, så vi kontaktet henne og fikk ja J

Sette sammen panel 

Vi ønsket den gode samtalen og de gode ideene, vi landet derfor på ganske mange paneldeltagere og fikk faktisk ja fra alle vi spurte:

Knut Olav Åmås, direktør for Stiftelsen Fritt Ord. Har lang og erfaring, kan trekke de lange overordnede linjene

Eivind Langøigjelten, Ungdommens fylkesting, Hedmark – representant for fremtiden

Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i Hedmark. Skrev en kronikk om folkebibliotek i HA

Mette Westgaard, biblioteksjef, Ringsaker bibliotek

Helene Guåker, forfatter og bibliotekbruker.

Panelet. Foto: Kirsti Kristiansen

I tillegg hadde vi en såkalt førsterekke med personer vi mente kunne tilføre samtalen noe positivt:

Anne Ekornholmen: Kultur- og debattredaktør i Hamar Arbeiderblad

Widar Aspeli: Jobber i Turneorganisasjonen, og forfatter av bla annet barne-og ungdomslitteratur.

Per Olav Sanner: biblioteksjef i Stange

Stein Kippersund: sitter i styret i Norsk bibliotekforening

Karianne Aam: fylkesbiblioteksjef i Hedmark

Berit Borgen: Biblioteksjef Hamar bibliotek

Gjennomføring av arrangementet

Vi var såpass mange involverte at vi fordelte hvem som møtte hvem på stasjonen, og paneldeltagerne samlet seg ved et kafebord på Valuta, kanskje det var lurt så de fikk bli litt kjent med hverandre før de skulle på scenen sammen? Stolene var satt ut på forhånd ca 60 stoler, men flere stoler stablet lett tilgjengelig, og det var bra for vi telte 72 brukte stoler etter arrangementet! Hvem var alle sammen? det var mange fra Høgskolen kanskje siden rektor var i panelet? I tillegg var det en del bibliotekarer, men færre enn jeg hadde trodd. Mange kultur og litteraturinteresserte i alle fall, og en politiker ble observert, alle hadde fått invitasjon.

Både innlegg og samtalen fungerte bra. Førsterekken ble trukket uformelt inn enten ved at de stilte spørsmål selv eller ble spurt av enten paneldeltagere eller samtaleleder.

Arrangementet kronologisk: Berit Borgen, biblioteksjef Hamar bibliotek sa velkommen, Mala Wang-Naveen innledet og presenterte paneldeltagerne. Paneldeltagerne holdt korte innlegg. Deretter hadde de en samtale sammen bare de, før det ble åpnet opp for «folkemøtet»- spørsmål fra salen. Det var mange spørsmål som ble besvart av panelet, førsterekken og til og med av publikum selv. Vi var flere som twitret under #bibfremtid hvis du vil se en smakebit på hva samtalen dreide seg om.

Folk på vei inn. Foto: Karianne A. Aam

Lyd og lys

Heldigvis trengte vi ikke å tenke på lyssetting og lyd, da arrangementet ble holdt på Kulturhuset på Hamar i en Black box med masse teknisk utstyr. Kulturhuset stilte med lydtekniker som hadde kompetanse på det mest avanserte lydteknikkutstyret, siden antall paneldeltagere ble så høyt.

Presse og inviterte

Jeg har faktisk ikke helt kontroll på hvilke grupper som ble invitert, det var Litteraturscena som inviterte, og det var de tydeligvis dyktige til - det fine med samarbeid!

Ingen fra pressen kom, det var synd siden dette arrangementet hadde et viktig prinsipielt tema – objektivt sett. Vi er midt oppe i en vridning i media, hvor avisene tidligere nådde lengst ut til folk, i dag kan vi gjøre mye selv med sosiale medier. Vi spredte invitasjon og budskap via Facebook, Twitter, Instagram og epost, i tillegg til plakater og flyveblad.

Førsterekka og panelet, sammen med publikum hører på samtaleleder Mala Wang-Naveen.
Foto: Elin Gammelmo

Evaluering

Vi har evaluert sammen med Hamar bibliotek.

Hvis vi ønsker en høyere temperatur på samtalen, kan det vurderes at neste samtale kan ha en debattform. Førsterekken fikk vi ikke helt landet rollen til, selv om jeg synes det fungerte, dette må revurderes til neste gang, kanskje vi ikke trenger å ha noen på førsterekke, men at enkeltpersoner kan kontaktes for å forberede spørsmål? Vi har flere punkter på forbedringslisten absolutt, men vi er fornøyd med arrangementet! Moro og lærerikt – og litt liten tid! Takk for at jeg fikk være med.

For egen del satt jeg med drodlekart på pulten min, siden jeg er prosjektleder for Biblioteket – tar den lokale debatten, jeg fikk følt på kroppen ulike ting som burde inn i kurset vi skal lage i prosjektet. Anne-Grethe Westjordet ved Hamar bibliotek og Hanne Lillebo (Rolf Jacobsendagene og Litteraturscena i Hamar) gjorde en del ting automatisk og på erfaring, som ikke kommer med i mine vurderinger siden jeg ikke snappet det opp. Forhåpentlig sitter dere bibliotekarer med samme profesjonelle arrangementserfaring også. Hvis ikke kan det læres hvis dere deltar i prosjektet under :-)

Biblioteket – tar den lokale debatten!

Er et todelt prosjekt som skal sette biblioteket som det naturlige stedet for den lokale uavhengige samtale på dagsorden. Prosjektet er for folkebibliotek. Første delen er kurs i 2 x2 dager med foredragsholdere og workshop. Underveis skal deltagerne finne tema, sette sammen deltagere til en samtale eller debatt, for så å gjennomføre den på eget bibliotek (andre del). Vi satser på 30 ulike spennende samtaler i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor nettopp du kan delta. Første samling er 7.-8. januar 2015, mer info kommer.

Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2014

I fjor ble det seinsommerbrev og dermed er det blitt tradisjon når jeg i år også skriver på seinsommeren. Vi tar et tilbakeblikk på året så langt og kaster et framover. Fylkesbiblioteket har i år valgt å sende ut nyhetsbrev underveis i året, istedet for å utarbeide en egen årsmelding for året før. Om du ønsker å lese vår årsmelding, kan den leses i Hedmarks fylkeskommunes årsberetning for 2013.

Bibliotekledermøte

I år har vi holdt et samlet bibliotekledermøte for første gang. Før har det vært holdt tre regionale møter i løpet av høsten. Til tross for at det var mange som ikke hadde mulighet til å komme på årets bibliotekledermøte som ble avholdt på Elverum 10. april, ble det et konstruktivt og nyttig møte. Møtet handlet i store deler om veien videre for fylkesbibliotekets arbeid for bibliotekene og det ble foreslått flere tiltak, bl.a. opprettelse av en byttebank og felles profilering for bibliotekene. Bruken av fylkesbibliotekets Bibliotekmidler ble også tatt opp. Både fra fylkesbiblioteket og fra biblioteklederne er det et ønske om å øremerke fylkesbibliotekets midler (200 000) til felles tiltak (felles profilering, etc) for «Hedmarksbibliotekene –ord underveis». Fylkesbiblioteket vil derfor utarbeide et notat til Fylkesrådet, som foreslår en slik endring i bruk av midlene.

E-bøker 

Den 2.  juni startet 20 folkebibliotek og 4 videregåendeskolebibliotek opp med utlån av e-bøker. Idag er alle folkebibliotekene og kommunene i fylket med. Per 26.8. ser utlånet slik ut for de ulike fylkene (Merk at de fylkene som ikke har eBokbib vil få misvisende tall i denne statistikken. Takk til Kari Skipenes ved Vest-Agder fylkeskommune, som gjorde meg oppmerksom på det!):

Hedmark ligger fint an i forhold til de fem fylkene som startet omtrent samtidig,  det synes vi er flott! Jeg har sett på hvem som låner mest og det er ikke overraskende kvinner mellom 40 og 50 som er de ivrigste lånerne.Men vi har også lånere i alderen 1-13 og i aldersgruppa 100-200. I den siste aldersgrupper er alle lånerne menn! Hva som ligger øverst på leselistene er nokså likt titlene for papirutgavene. Det er mye krim øverst, Jo Nesbø, Karin Fossum og Tom Egeland er kjente forfattere på topp. Men  ungdomsbøkene "Faen ta skjebnen" av John Green og "Mormors hilser og sier unnskyld" av Fredrik Backmann er også høyt oppe på lista.I Hedmark valgte vi å be om så mange barne- og ungdomstitler som mulig og kanskje er dette et tegn på at det var riktig valgt?

Den 25. august hadde vi første møtet i innkjøpsgruppa for e-bøker. Gruppa er en utvidelse av arbeidsgruppa. Sakene som ble tatt opp og referat kan du lese her. Gruppa og fylkesbiblioteket jobber videre med å lage informasjon om innkjøp og markedsføring. Markedsføring av e-bøker er forøvrig på programmet til Bibliotekkonferansen Innlandet, som holdes den 5.-6. november!

Prosjekter

Fylkesbiblioteket har de siste årene økt prosjektarbeidet og - samarbeidet sitt. Det har resultert i at vi i 2014 har mottatt, noe sammen med andre fylker, 1 470 000 kroner  i midler fra Nasjonalbiblioteket. Store deler av  vårt lovpålagte utviklingsarbeid avhenger av ekstern støtte og eget personale.

Den 24. august ble appen Prøysenvandring lansert under Prøysenfestivalen. Dette er et flerårig  prosjekt. Appen kan lastes ned og man kan oppleve Prøysens tekster og musikk langs Præstvegen. Du kan gå hele turen på fire kilometer, ta en liten runde rundt  Prøysenstua. Like viktig er det at du kan sitte hjemme og ta del i Prøysens litterære verden, eller bruke den i formidling Prøysen i bibliotek eller skole. Informasjons- og reklamemateriale vil bli sendt ut til alle folke- og videregåendeskolebibliotek i Hedmark. Amund er kontaktperson i dette prosjektet (fram til 3. september).

Prosjektet Ta en bibliotekar og la  henne vandre er et ettårig prosjekt, hvor formålet er å skape et kompetanseløft for bibliotekene på områdene formidling og bibliotekrom. Bibliotekansatte har vandret rundt i hele fylket og vi hadde et avslutningsseminar i juni, hvor vi jobbet fram ønskete tiltak og videre utvikling. Dette er et prosjekt som bibliotekene selv har initiert og det har vært spennende å se engasjementet underveis. Det vil bli sendt ut en digital spørring til alle bibliotekansatte før vi staker ut veien videre, men dere kan se hva vi kom fram til på seminaret her. Karianne er kontaktperson i dette prosjektet.

I år ble det lyst ut midler i to runder fra Nasjonalbiblioteket. Det resulterte i at fylkesbiblioteket i Hedmark, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, søkte om midler til prosjektet Biblioteket – tar den lokale debatten! Vi fikk 600 000,- og dette prosjektet starter opp nå i høst. Den nye formålsparagrafen, som sier at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt medfører behov for ny kompetanse. Elin er kontaktperson i dette prosjektet.

I Hedmark er vi så heldige at vi har Turneorganisasjonen, som er fylkets formidlingsinstitusjon med ansvar for Den kulturelle skolesekken. Samtlige 22 Hedmarkskommuner har inngått fast avtale om turneer til alle skoler. I år har vi for første gang prøvd ut et samarbeid hvor forfattere og musikere som reiser på turne med den kulturelle skolesekken, kommer på besøk til ditt lokale bibliotek. Prosjektet har fått navnet Ord underveis og vi skal nå igang med ny turne for høsten. Elise er vår kontaktperson i dette arbeidet.

Allerede for noen år siden startet vi opp med å utvikle et studietilbud for bibliotekansatte i videregående skole, med spesielt fokus på deres kompetansebehov. etterhvert har dette blitt et utviklingsarbeid hvor flere fylker har samarbeidet. Fylkesbibliotekene i Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus har samarbeidet faglig og økonomisk om å kunne tilby et etterutdanningstilbud for bibliotekarer i fylkenes videregående skoler. Innkjøpsprosessen ble administrert av Hedmark fylkeskommune. Vi er stolte av å kunne si at Nyweb har laget et godt videreutdanningstilbud for oss. Studiet starter opp den 6. november.

Til sist, men ikke minst, må prosjektsamarbeidet med Volumfestivalen nevnes. For andre året på rad har vi samarbeidet. I år ble det Hedmarkshemmeligheter og vi fikk inn 115 fine hemmeligheter. Disse kom inn både via postkasser som var plassert ut i bibliotekene og via nettsidene til Volumfestivalen.

Oss ved fylkesbiblioteket

Til sist - og dette ble nokså langt - er det nødvendig å si litt om oss ved fylkesbiblioteket. May Britt har vært ute i permisjon og valgte å si opp sin stilling fra august. Hun jobber nå som skolebibliotekar ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole og klatrer i tillegg masse i fjellet! Vi får ikke lyst ut denne stillingen og er dermed nede i fire årsverk. Amund går ut i foreldrepermisjon den 4. september og Elise, som har vært vikar for May Britt, går da over i vikariat for Amund. Det vil si at vi vil komme til å ta ned noen aktiviteter. Et av prosjektene vi har fått midler til, Helseinformasjon i folkebibliotek, vil starte opp. Men vi vil kun starte den ene delen av prosjektet, mens vi må utsette den andre delen. Vi ønsker også å drive mest mulig utadrettet, men ser at det å reise rundt vil komme til å bli vanskeligere. Å drive prosjekt og utviklingsarbeid med færre mennesker er en utfordring og vi vil komme med mer informasjon om dette til bibliotekene i Hedmark.

Jeg vil allikevel understreke at det er viktig at bibliotekene i Hedmark, og andre samarbeidspartnere, tar kontakt med oss ved behov! Når søknadsfristen til Nasjonalbiblioteket nå nærmer seg, vil jeg spesielt understreke at vi gjerne hjelper til med søknadsprossesen!

God bibliotekhøst fra fylkesbiblioteksjefen

Åmot folkebibliotek

Fakta om Åmot folkebibliotek:

Åpningstider:

Mandag: stengt

Tirsdag og fredag: 11-15

Onsdag og torsdag: 11-18

Lørdag: 11-14

Sommeråpningstider 2015
I perioden 15. juni til 15. august har vi sommeråpningstider:

Mandag : stengt
Tirsdag : 10-14
Onsdag : 10-17
Torsdag : 10-14
                                              Fredag : 10-14
                                              Lørdag : stengt  

Fra 17. august er vi tilbake med lengre åpningstider og selvbetjente perioder igjen

Adresse:

Kulturhuset,

Torget 1

2450 RENA

http://www.amot.kommune.no/tema/kultur-og-fritid/bibliotek/Sider/side.aspx

Tlf: 48 88 30 33

Epostadresse: biblioteket@amot.kommune.no

Åmot folkebibliotek

Antall innbyggere i kommunen pr. 1/1-14: 4455

Årsverk pr. 1000 innbyggere : 0,54

Utlån pr. innbygger (2013) : 5,7

Vi er 3 ansatte i 2,4 stillinger.

Om Åmot folkebibliotek

Åmot folkebibliotek har store og lyse lokaler i Åmot kulturhus, sentralt på Rena. Samlokalisering med Kafé Sandbeck, kino, Galleri Alida og kulturskolen gjør at vi ofte får en drop in-effekt. Folk som egentlig ikke har planlagt å besøke biblioteket, kommer likevel innom når de har et ærend på kulturhuset.

Flere lag og foreninger holder møter og kurs i våre lokaler på kveldstid.

Vi hadde 1225 aktive lånere i 2013, og dette fordeler seg på alle aldersgrupper. Mange eldre er f.eks. trofaste brukere.

Vi låner ut bøker, lydbøker (i alle fysiske formater), DVDer, spill, tidsskrifter og nå også e-bøker.

Våren 2014 har vi innført RFID, slik at vi har fått en større grad av selvbetjening for publikum. Vi har nå både utlån og innlevering på automaten vår. 

Aviskroken vår og publikums-pc er mye brukt.

Lesestund med Tom Erik Tangen fra Sandbeckstiftelsen

Biblioteket har i flere år hatt et samarbeid med Sandbeckstiftelsen  om arrangementer kalt «Fritt fram for fortelleren», der bakgrunnen og målet er felles tanker rundt historiefortelling og muntlig formidling i Vidar Sandbecks ånd.

Vi formidler også bildene fra den lokale fotografen Martha Alme. Disse kan søkes opp via vår bildebase, og publikum kan kjøpe papirkopier hos bedriften Åmøtet Vekst.

Vi kjører SommerLes-kampanje årlig, og har lesefest med trekning av premier og underholdning tidlig høst. Dette har vært veldig populært hos den yngre garde.

Foto: Åmot folkebibliotek

Løten folkebibliotek

Fakta om biblioteket

Åpningstider:                                           

Foto: Løten folkebibliotek

Mandag og torsdag 13-19

tirsdag, onsdag og fredag 10-15

Lørdag 9-13

I tillegg har vi i skoleåret åpent for ungdomsskolens elever og lærere 3.30-14.30 hver ukedag. De har egen inngang.

Kontakt:

Besøksadresse: Skoleveien 1, 2340 Løten

Postadresse: Postboks 113, Løten

Tlf. 62564230

E-post: biblioteket@loten.kommune.no

www.loten.kommune.no/biblioteket

Om Løten folkebibliotek

Løten kommune har i overkant av 7500 innbyggere. Det vil si at vi har ca 0,3 årsverk per 1000 innbyggere. Vi har i flere år hatt 3, 1 utlån per innbygger per år. Ved Løten folkebibliotek har vi 2,2 årsverk, og tre fast ansatte. Biblioteksjef i full stilling, barnebibliotekar i full stilling, og en administrativ stilling i 20 %.

Voksenavdelingen. Foto: Løten folkebibliotek

Om oss

Løten folkebibliotek ligger sentralt plassert midt i Løten sentrum, samlokalisert med ungdomsskolen. Det betyr også at vi er et kombinasjonsbibliotek, og ungdomsskolen er flittige brukere av våre tjenester. I tillegg er en viss prosent av barnebibliotekarstillingen knyttet opp mot skolebibliotekene ved de 4 barneskolene i kommunen. Barnebibliotekaren har faste dager hvor hun er på hvert skolebibliotek, og da gjør hun både arbeid som kassering, rydding og samlingsutvikling, men aller viktigst, hun driver formidlingsarbeid både opp mot elevene og lærerne. Dette er nytt av i år (2014).

Barneavdelingen. Foto: Løten folkebibliotek

Vi får mye god tilbakemelding på arbeidet vi gjør, og opplever at folk kommer innom oss både for å låne bøker og andre medier, for å bruke PCene, lese aviser og tidsskrifter, studere, for å få hjelp til diverse, eller rett og slett for å slå av en prat.

Etter en del år med lite arrangementer og aktiviteter på biblioteket har vi det siste året hatt fokus på å ha arrangementer og aktiviteter jevnlig, både for barn og voksne. Vi har bl.a. hatt teater for barn, konsert, en rekke lesestunder, vi har arrangert kurs i samarbeid med flere lokale kurstilbydere, og vi har hatt flere foredrag om forskjellige temaer og med forskjellige forfattere. Mye har vi fått til ved å samarbeide med andre. I tillegg har skolene i år fått en bokprat per trinn hvert semester – dette er en følge av at vi fikk utvidet barnebibliotekarstillingen ved inngangen av året. Barnehager og skoler kan ta kontakt og booke lesestund på biblioteket nær sagt når som helst.

Kaffekroken: Foto: Løten folkebibliotek

Skolebiblioteket. Foto: Løten folkebibliotek

Bytte perm til skjerm?

Kronikken ble publisert i trykt utgave av Hamar Arbeiderblad den 27. juni 2014

Bytte perm med skjerm?

av Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef

Lise Iversen Kulbrandstad skriver om bibliotek i sin kronikk «Bytte perm med skjerm» i HA, 19. juni. Hun beskriver bibliotek i endring. Folkebibliotekene har en ny lov å forholde seg til. Den trådte i kraft 1. januar. Mange tror at bibliotekenes e-boktilbud til innbyggerne er en direkte følge av den nye loven. Formuleringen i loven er ikke er ny. Det har før stått at bibliotekene «skal stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon til alle som bor i landet». Videre het det «Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Bibliotekene har i mange år tilbudt musikk, lydbøker og DVD’er. Noen av dem har i mange år arrangert forfattermøter, debatter og opera. Således er det ikke nytt at folkebibliotek fyller en funksjon som demokratisk arena. 

Bibliotekene er opptatt av å endre sine tilbud i takt med samfunnet. De har i flere år jobbet aktivt for å få til utlån av e-bøker til innbyggerne i Hedmark. Vi satte i gang med utlån av e-bøker 2. juni. I Norge er det konsortier som går sammen om å kjøpe e-bokløsninger og e-bøker. I Hedmark har fylkesbiblioteket finansiert den tekniske løsningen. Noen konsortier er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får kulturfondbøker som e-bøker. Bibliotekene i Hedmark har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er avhengige av hvilken løsning som kommer etter 2015. Vi er alle i en prøveordning og avtaleverket er på prøve. 

Forleggerforeningen sier den 2.6. i Oppland Arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle markedet. Vi må finne en løsning på utlån av e-bøker. Den rivende utviklingen fagbibliotekene har opplevd i forhold til digital litteratur, er preget av digitale murer. Universitet og høgskoler bruker store deler av sine mediebudsjett på digital litteratur som på mange måter er låst for andre enn studenter og forskere. Det ingen selvfølge at folkebibliotekene vil oppleve den samme utviklingen. Et annet element er mediebudsjettene. De kommunale folkebibliotekene har marginale mediebudsjett , som skal romme enda et format: e-boka. Prøveordningen med e-bøker gjennom innkjøpsordningen gjelder kun noen bibliotek. Det er av betydning at den blir utvidet til å gjelde alle bibliotek. Det er litteraturen som er viktig og som formidles, i alle dens former, sjangre, temaer og format.

Kulbrandstad skriver: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Det ikke nytt at bibliotekene er møteplasser. Det som er nytt og verdt å merke seg, er at bibliotekene er uavhengige møteplasser og arenaer for debatt. Hva betyr det? At biblioteket kan bestemme tema, sted og tid uavhengig av hva rådmann, kultursjef eller andre i kommunen måtte mene? Det gjør faktisk det. Det betyr ikke at alle bibliotek og -ledere er klare for å ta den rollen. 

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, fått midler fra Nasjonalbiblioteket til å lage kurs for folkebibliotekene for å styrke denne kompetansen. Prosjektet har kommet som et initiativ fra bibliotekene selv, som har sett at dette er en endring som krever en annen måte å jobbe på enn tidligere. Selvbetjente bibliotek kommer flere steder. Den 12. mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar bibliotek, avdeling Vang. Under åpningen sa jeg at det er spennende å være med på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer viktige for andre som kommer etter. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Det gir også bibliotekene og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet. Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer og andre medier når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Det blir derfor spennende å se hvilke erfaringer personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida. 

For fylkesbiblioteket, som har et ansvar for regional bibliotekutvikling, vil det være av betydning å kunne bruke seg av de erfaringer vi nå gjør oss i Hedmark. Hedmark har bibliotek som er i endring fordi de vil gi sine innbyggere et godt og aktuelt tilbud. Mikrobiblioteket i Grue er et eksempel. I sommer kan du også besøke Knøttebiblioteket i Trysil. Knøttebiblioteket er til for de minste og plassert på lekeplassen! Lurer du på disse små selvsnekra bibliotekhusene som Kulbrandstads nevner, finner du noen av dem i Hedmark også. Nærmere bestemt i Kongsvinger, hvor de går under navnet bokhus. 

Bibliotekene vil forbli kjente, samtidig som de er i stadig endring. Vi bytter ikke perm med skjerm - det er snakk om både og. Kjerneoppgaven er å formidle litteraturen. Det skjer imidlertid på ulikt vis, i ulikt format og ulike steder.

Tolga bibliotek

Fakta om biblioteket:

Åpningstider: Mandag 11-15

 tirsdag og torsdag 14-19. 

Onsdag og fredag res. skoleelever/kontor

Adresse: Kommunehuset, 2540 Tolga

http://www.tolga.kommune.no/2566.1178.Tolga-bibliotek.html

http://websok.mikromarc.no/mikromarc3/web/default.aspx?db=nord-osterdal&unit=6465

Telefonnummer: 62 49 65 34

E-postadresse: tolga.bibliotek@tolga.kommune.no

Antall innbyggere i kommunen: 1658

Utlån pr innbygger: 12,8

Biblioteket har 2 stillinger. Ca 0,75 % folke- og skole til sammen. 0,25% assistent 1 dag i uka.

Om Tolga bibliotek

Foto: Tolga bibliotek

Vi er biblioteket for leseglede, og har et høyt utlån og et høyt service-nivå. Biblioteket er en integrert del av timeplanen ved Tolga skolen. Så alle elever har faste timer på folkebiblioteket annenhver uke. Grendeskolen i Vingelen kombinerer svømmeundervisning og bibliotekbesøk i de vintermånedene når bassenget er åpent.  Alle klassene får bokprater og lesestunder. Biblioteket har små ressurser og har derfor valgt å prioritere lesing og leseglede foran katalog og teknikk.

Biblioteket har et godt omdømme i kommunen. Utsagt som «Biblioteket gjør at jeg kan jobbe som forsker, men likevel bo der jeg gjør» gjør at vi føler at vi treffer med vi gjør. Samtidig er det viktig for oss å være et lavterskeltilbud. Vårt arbeid i skolen gjør at vi treffer alle elever uansett bakgrunn. Vi jobber også sammen med flyktningetjenesten, barnehagene og av og til lag og foreninger. Alle kunder betyr like mye og vi behandler alle henvendelser like seriøst. Vi opplever at biblioteket er en god møteplass for mange, og vi ser at vi har en finger med i spillet i mye av det som skjer lokalt. Det kan være en bokutgivelse, en revy, skoleoppgaver osv.

Biblioteksjefen mottok nylig bibliotekprisen for Hedmark 2013.

Aktiviteter ved biblioteket i tillegg til vanlig utlånsvirksomhet:

Vi har ca. 50 bokprater i året for elever ved Tolga -og Vingelen skole. I tillegg har vi i overkant av 40 eventyrstunder for de yngste elevene.
Vi har arrangert SommerLes siden oppstarten i fylket for ni år siden. Vi har høy deltagelse og høyt snitt på antall leste bøker: SommerLes generer en del annen aktivitet som forfatterbesøk, trylleshow og Sommerles-tre.

Åpning av årets SommerLes. Besøk av Reidar Kjelsen. Foto. Tolga bibliotek

Vi deltar i det 2-årige prosjektet Vinterles, som er et samarbeidsprosjekt med 5 bibliotek i regionen. Prosjektet er rettet mot voksne. Prosjektet genererer forfatterbesøk, formidlingsturné og besøk av leseinspirator.

Vi har også enkelte forfatterbesøk og forestillinger utenom prosjektene.

Vi har Boktras i alle barnehagene. Det er tre barnehager med til sammen 6 avdelinger. 

I samarbeid med de andre bibliotekene i Nord-Østerdalen driver vi bloggen kortreistelesetips.blogspot.no

Samarbeidet med de andre bibliotekene i regionen er gull verdt.

Bilder fra biblioteket

Klovnen Knut setter alle i aktivitet. Foto: Tolga bibliotek

Formidlingsturné i forbindelse med Vinterles. Foto: Tolga bibliotek

Fylkesbiblioteket blogger: Om e-bøkenes framtid i bibliotek

E-bøker og utlån i bibliotekene

Vi satte i gang med utlån av e-bøker i bibliotekene den 2. juni. Oppland arbeiderblad har lagt ut artikkel. Det samme har GD, men artikkelen ligger bak betalingsmur. Hamar arbeiderblad kom med artikkel i papirutgaven av avisa. Vi fikk hjelp av Skibladner, Helene Guåker, Viggo Sandvik og sola til å slippe nyheten.

Helene Guaaker, Viggo Sandvik og HA-journalist Hanne Maren Torpen Hokstad under lansering 

Lanseringa var morsom og viktig. Men like viktig har det vært at bibliotekene har reklamert for utlån av e-bøker, veiledet i bruk av eBokbib og framsnakket tilbudet. Vi har også fått en del tilbakemeldinger fra bibliotekene om at innbyggerne i deres kommuner ønsker seg et slikt tilbud. Allerede nå – dette skrives den 11.6. – er det et utlån i Hedmark på 1406. Oppland som startet samtidig med oss ligger nokså likt i antall utlån, utlånet der er på 1240.Det erogså interessant å se på fordeling av utlån per aldersgruppe. Vi har lånere i alle aldre!

Utlån per 11.6.2014. Tabellen angir aldersgruppe og deretter antall utlån.

Noen av konsortiene, det er både fylkesvise og storbykonsortier i Norge, er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får noen av kulturfondbøkene som e-bøker. Andre, som bibliotekene i Hedmark, har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet helt avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er også avhengige av hvilken løsning som kommer for utlån etter 2015. Vi er nemlig alle i en prøveordning og avtaleverket er også på prøve.

Forleggerforeningen, ved Kristen Einarsson, sier i artikkelen i Oppland arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har også tidligere stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle salget. Dette er noe av grunnen til at man i Norge har landet på en parallellutgave av det fysiske lånet. Vi låner eksemplarer av e-boka også. Det er få, om noen, av lånerne som har protestert på en slik digital løsning, selv om den digitalt ikke nødvendigvis gir mening. Jeg tror det betyr at de fleste synes dette er en grei modell, den er kjent. Det er allikevel ikke gitt at det blir denne løsningen vi bruker etter 2015. Det er heller ikke gitt at Forleggerforeningen har et ønske om å videreføre utlånsordningen. Einarsson sier i et innlegg om Leserundersøkelsen 2014:

Det andre er mer komplisert, hvordan skal vi sørge for at det vil være plass for et kommersielt marked for e-bøkene. Her er bibliotekpolitikken en utfordring. Hvilken plass skal utlån av e-bøker ha – og hvordan skal det finansieres? I regjeringens plattformerklæring heter det: «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur». Vi er inne i en prøveperiode når det gjelder utlån av e-bøker, men allerede nå kan vi se at det blir krevende å finne gode løsninger her.

Jeg tror Einarsson og Forleggerforeningen har rett i sin oppsummering av disse utfordringene:

«Min oppsummering er derfor tre-delt:
Vi må fortsette vårt omfattende arbeid for å holde lesningen ved like.
Vi må videreutvikle tilbudet og markedsføringen av norske e-bøker, særlig for barn- og unge
Vi må får merverdifritak på e-bøkene og finne en balansert løsning på utlån/salg av norske e-bøker.»

Vi må finne en løsning på utlån. Og et ønske om løsning er et godt utgangspunkt for å finne en! For å holde lesningen ved like, for å markedsføre – eller som jeg vil si: formidle for barn og unge, da trenger vi utlånet av digitale bøker også. Vi trenger lydbøkene og vi trenger det jeg kaller den utvidete digitale litteraturen. Den snakket Elin og jeg så vidt om på opplæringskurset i eBokbib, som ble holdt på Hamar den 28. mai. Dette ble tatt opp (du må velge kapittelet som heter Digital litteratur) Den tilfører teksten noe mer og kanskje noe annet. Elin har skrevet mer om dette i avsnittet under.

Hva er digital litteratur?

Det finnes mange mer eller mindre ulike definisjoner og oppfattelser av hva digital litteratur er. Hans Kristian Rustad ved Høgskolen i Hedmark sier i boka: Digital litteratur: en innføring (2012) at digital litteratur er litteratur produsert av forfattere som utnytter den digitale teknologien i produksjonen, distribusjon- og resepsjonsprosessen, og at leseren må interagere med teksten på ulike måter ved hjelp av datamaskinens fasiliteter. (Rustad, 2012, s.11). Electronic Literature Organization (ELO) sier at elektronisk litteratur er noe som har et viktig litterært aspekt og som benytter seg av fortrinnene av kapasitetene og konteksten som datamaskinene og datanettverket gir. Jeg synes det er vanskelig å plassere den rene E-boka i dette landskapet, da den foreløpig er en ren parallellutgave av p-boka uten interaktivitet, den utnytter ikke sitt digitale format annet enn til distribusjon og lesing. Men det er spennende dreining av litteraturfeltet. Torgrim Eggen fortalte på et e-bokseminar i regi av Bibits i januar 2014 at da han skulle utgi sin siste bok sendte han med forslag til forlaget om å integrere googlemaps, bilder og video i e-bokutgaven. E-bokutgaven ble utgitt som en ren kopi av p-boka, men forfattere begynner å se på potensialet til e-boka og det digitale formatet.

Vi har allerede forfattere som utgir digital litteratur: Tor Åge Bringsværd var tidlig ute og ga ut oppslagsnovellen Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere i 1996 på Gyldendal, som er utviklet fra novelle han ga ut i papirversjon tidligere. Faen…er en hypertekstnovelle hvor du bestemmer leseveiene selv.

Audun Mortensen er en spennende forfatter og kunstner innen digital litteratur, han ga ut verket How long will i survive on my book advance, hvor lenge vil jeg overleve på bokhonorareret mitt, som han fikk etter å ha gitt ut sin første diktsamling: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009). Er dette digital litteratur? En annen smakebit er Bang-Steinsvik I mellom tiden (2002). Disse faller inn under det utvidede tekstbegrep.

Kulturrådet har sett på fenomenet digital litteratur og foreløpig gitt ut rapporten Litteratur i digitale omgivelser.

Forskningsprosjektet er ikke ferdig, og du kan følge det videre arbeidet fra forskningsleder Øyvind Prytz sin blogg.

Elin og Karianne

Fylkesbiblioteket blogger: Bibliotek i endring

Åpning av selvbetjent bibliotek

Den 12.  mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar bibliotek, avdeling Vang. Dette er det tredje selvbetjente biblioteket som åpner i Norge. Fra Danmark har vi erfaringer fra selvbetjente bibliotek fra byer som Århus og København, men det er allikevel ikke gitt at alt fungerer på samme måte  i Norge, som det har gjort og gjør i Danmark.

Under åpningen av det selvbetjente biblioteket sa jeg at det er spennende å være med på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer viktige for andre som eventuelt kommer etter. Jeg er ganske sikker på at flere slike selvbetjente bibliotek kommer. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Men jeg mener også det gir bibliotekene og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet. Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer, dataspill og andre medier når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Den digitale formidlinga skal også være en inngang til det fysiske biblioteket, hvordan klarer vi å vise veien digitalt? Det blir derfor spennende og viktig å se hvilke erfaringer personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida.

Biblioteksjef Berit Borgen og ordfører Morten Aspeli ved åpningen

Besøk ved nye Brøttum filial

Samme uka som jeg var med på åpninga ved Vang filial, besøkte fire fra fylkesbiblioteket den nye filialen ved Ringsaker bibliotek, avdeling Brøttum. Filialen ligger i første byggetrinn av Brøttum barne- og ungdomsskole. 

Biblioteket har vært i drift siden mars og det var lærerrikt å få komme og høre om planprosessen, byggeprosessen og samarbeidet internt i kommune, skole og bibliotek. Mette fortalte at planleggingen allerede var startet da hun begynte som biblioteksjef ved Ringsaker bibliotek for seks år siden. Derfor hadde hun egentlig et oppdrag fra tidligere biblioteksjef i forhold til å ta kontakt med kommunen. Hun tok kontakt med kommunen og jobbet for å få inn sentrale formuleringer som "sentralt i skolen og skolebygget" i plandokumenter allerede fra starten. Rektor ved skolen har hatt et tydelig ønske om at biblioteket skal være et lesested, ikke et PCsted. Skolen og biblioteket har hatt et tett samarbeid hele veien og begge parter har vært lydhøre overfor hverandre. Det har hele veien vært politisk vilje - det arbeidet som tidlig ble forankret fra bibliotekets side, har beholdt fokus gjennom prosessen fram til ferdig bibliotek. 

Vi spurte hva elevene synes som biblioteket. Aud, som er bibliotekar på filialen, sier bruken er stor. De ser at flere skulle ønske seg bedre åpningstider og skolen kommer til å bidra med noe personalressurser slik at tidene blir bedre. Aud tror at bruken av biblioteket nå vil være litt annerledes enn før, elevene bruker mer tid til å bare være der, til å gjøre skolearbeid og til å lese. De voksne brukerne liker å sitte ved inngangspartiet, hvor det er satt opp en sittegruppe med utsikt i alle retninger i biblioteket.

Inngangspartiet

 

Aud i fortellerstolen

Utstilling

Ut for å se

Vi prøver å få reist ut på besøk til når det skjer ting som vi kan lære av, og som vi forhåpentligvis kan bruke videre når vi opplever at andre jobber med de samme tingene. For oss, som et regionalt ledd, er det viktig. Akkurat nå er det flere bibliotek som endres, enten i form av nybygg, renovering, ombygging, eller i  form av å få nye eller endrede funksjoner. Vi håper på å få med oss Eidskog med ny biblioteksjef, Åsnes med ombygging og Grue med ommøblering etterhvert i år!

Karianne 

Fagforum for bibliotekarer i vgs Hedmark

Skrevet av Linda Askehagen, Hamar katedralskole

Det å være bibliotekar på en videregående skole kan være et ensomt yrke. På de fleste skolene er det kun en bibliotekar og du savner kanskje en kollega å spørre til råds og diskutere bibliotekfaglige spørsmål med. Da er det flott at vi har Fagforum for bibliotekarer i videregående skoler her i Hedmark. Dette er nemlig et fora hvor vi kan utveksle erfaringer og ivareta den faglige kontakten.