Fylkesbiblioteket blogger: Om e-bøkenes framtid i bibliotek

E-bøker og utlån i bibliotekene

Vi satte i gang med utlån av e-bøker i bibliotekene den 2. juni. Oppland arbeiderblad har lagt ut artikkel. Det samme har GD, men artikkelen ligger bak betalingsmur. Hamar arbeiderblad kom med artikkel i papirutgaven av avisa. Vi fikk hjelp av Skibladner, Helene Guåker, Viggo Sandvik og sola til å slippe nyheten.

Helene Guaaker, Viggo Sandvik og HA-journalist Hanne Maren Torpen Hokstad under lansering 

Lanseringa var morsom og viktig. Men like viktig har det vært at bibliotekene har reklamert for utlån av e-bøker, veiledet i bruk av eBokbib og framsnakket tilbudet. Vi har også fått en del tilbakemeldinger fra bibliotekene om at innbyggerne i deres kommuner ønsker seg et slikt tilbud. Allerede nå – dette skrives den 11.6. – er det et utlån i Hedmark på 1406. Oppland som startet samtidig med oss ligger nokså likt i antall utlån, utlånet der er på 1240.Det erogså interessant å se på fordeling av utlån per aldersgruppe. Vi har lånere i alle aldre!

Utlån per 11.6.2014. Tabellen angir aldersgruppe og deretter antall utlån.

Noen av konsortiene, det er både fylkesvise og storbykonsortier i Norge, er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får noen av kulturfondbøkene som e-bøker. Andre, som bibliotekene i Hedmark, har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet helt avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er også avhengige av hvilken løsning som kommer for utlån etter 2015. Vi er nemlig alle i en prøveordning og avtaleverket er også på prøve.

Forleggerforeningen, ved Kristen Einarsson, sier i artikkelen i Oppland arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har også tidligere stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle salget. Dette er noe av grunnen til at man i Norge har landet på en parallellutgave av det fysiske lånet. Vi låner eksemplarer av e-boka også. Det er få, om noen, av lånerne som har protestert på en slik digital løsning, selv om den digitalt ikke nødvendigvis gir mening. Jeg tror det betyr at de fleste synes dette er en grei modell, den er kjent. Det er allikevel ikke gitt at det blir denne løsningen vi bruker etter 2015. Det er heller ikke gitt at Forleggerforeningen har et ønske om å videreføre utlånsordningen. Einarsson sier i et innlegg om Leserundersøkelsen 2014:

Det andre er mer komplisert, hvordan skal vi sørge for at det vil være plass for et kommersielt marked for e-bøkene. Her er bibliotekpolitikken en utfordring. Hvilken plass skal utlån av e-bøker ha – og hvordan skal det finansieres? I regjeringens plattformerklæring heter det: «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur». Vi er inne i en prøveperiode når det gjelder utlån av e-bøker, men allerede nå kan vi se at det blir krevende å finne gode løsninger her.

Jeg tror Einarsson og Forleggerforeningen har rett i sin oppsummering av disse utfordringene:

«Min oppsummering er derfor tre-delt:
Vi må fortsette vårt omfattende arbeid for å holde lesningen ved like.
Vi må videreutvikle tilbudet og markedsføringen av norske e-bøker, særlig for barn- og unge
Vi må får merverdifritak på e-bøkene og finne en balansert løsning på utlån/salg av norske e-bøker.»

Vi må finne en løsning på utlån. Og et ønske om løsning er et godt utgangspunkt for å finne en! For å holde lesningen ved like, for å markedsføre – eller som jeg vil si: formidle for barn og unge, da trenger vi utlånet av digitale bøker også. Vi trenger lydbøkene og vi trenger det jeg kaller den utvidete digitale litteraturen. Den snakket Elin og jeg så vidt om på opplæringskurset i eBokbib, som ble holdt på Hamar den 28. mai. Dette ble tatt opp (du må velge kapittelet som heter Digital litteratur) Den tilfører teksten noe mer og kanskje noe annet. Elin har skrevet mer om dette i avsnittet under.

Hva er digital litteratur?

Det finnes mange mer eller mindre ulike definisjoner og oppfattelser av hva digital litteratur er. Hans Kristian Rustad ved Høgskolen i Hedmark sier i boka: Digital litteratur: en innføring (2012) at digital litteratur er litteratur produsert av forfattere som utnytter den digitale teknologien i produksjonen, distribusjon- og resepsjonsprosessen, og at leseren må interagere med teksten på ulike måter ved hjelp av datamaskinens fasiliteter. (Rustad, 2012, s.11). Electronic Literature Organization (ELO) sier at elektronisk litteratur er noe som har et viktig litterært aspekt og som benytter seg av fortrinnene av kapasitetene og konteksten som datamaskinene og datanettverket gir. Jeg synes det er vanskelig å plassere den rene E-boka i dette landskapet, da den foreløpig er en ren parallellutgave av p-boka uten interaktivitet, den utnytter ikke sitt digitale format annet enn til distribusjon og lesing. Men det er spennende dreining av litteraturfeltet. Torgrim Eggen fortalte på et e-bokseminar i regi av Bibits i januar 2014 at da han skulle utgi sin siste bok sendte han med forslag til forlaget om å integrere googlemaps, bilder og video i e-bokutgaven. E-bokutgaven ble utgitt som en ren kopi av p-boka, men forfattere begynner å se på potensialet til e-boka og det digitale formatet.

Vi har allerede forfattere som utgir digital litteratur: Tor Åge Bringsværd var tidlig ute og ga ut oppslagsnovellen Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere i 1996 på Gyldendal, som er utviklet fra novelle han ga ut i papirversjon tidligere. Faen…er en hypertekstnovelle hvor du bestemmer leseveiene selv.

Audun Mortensen er en spennende forfatter og kunstner innen digital litteratur, han ga ut verket How long will i survive on my book advance, hvor lenge vil jeg overleve på bokhonorareret mitt, som han fikk etter å ha gitt ut sin første diktsamling: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009). Er dette digital litteratur? En annen smakebit er Bang-Steinsvik I mellom tiden (2002). Disse faller inn under det utvidede tekstbegrep.

Kulturrådet har sett på fenomenet digital litteratur og foreløpig gitt ut rapporten Litteratur i digitale omgivelser.

Forskningsprosjektet er ikke ferdig, og du kan følge det videre arbeidet fra forskningsleder Øyvind Prytz sin blogg.

Elin og Karianne

Fylkesbiblioteket blogger: Bibliotek i endring

Åpning av selvbetjent bibliotek

Den 12.  mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar bibliotek, avdeling Vang. Dette er det tredje selvbetjente biblioteket som åpner i Norge. Fra Danmark har vi erfaringer fra selvbetjente bibliotek fra byer som Århus og København, men det er allikevel ikke gitt at alt fungerer på samme måte  i Norge, som det har gjort og gjør i Danmark.

Under åpningen av det selvbetjente biblioteket sa jeg at det er spennende å være med på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer viktige for andre som eventuelt kommer etter. Jeg er ganske sikker på at flere slike selvbetjente bibliotek kommer. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Men jeg mener også det gir bibliotekene og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet. Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer, dataspill og andre medier når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Den digitale formidlinga skal også være en inngang til det fysiske biblioteket, hvordan klarer vi å vise veien digitalt? Det blir derfor spennende og viktig å se hvilke erfaringer personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida.

Biblioteksjef Berit Borgen og ordfører Morten Aspeli ved åpningen

Besøk ved nye Brøttum filial

Samme uka som jeg var med på åpninga ved Vang filial, besøkte fire fra fylkesbiblioteket den nye filialen ved Ringsaker bibliotek, avdeling Brøttum. Filialen ligger i første byggetrinn av Brøttum barne- og ungdomsskole. 

Biblioteket har vært i drift siden mars og det var lærerrikt å få komme og høre om planprosessen, byggeprosessen og samarbeidet internt i kommune, skole og bibliotek. Mette fortalte at planleggingen allerede var startet da hun begynte som biblioteksjef ved Ringsaker bibliotek for seks år siden. Derfor hadde hun egentlig et oppdrag fra tidligere biblioteksjef i forhold til å ta kontakt med kommunen. Hun tok kontakt med kommunen og jobbet for å få inn sentrale formuleringer som "sentralt i skolen og skolebygget" i plandokumenter allerede fra starten. Rektor ved skolen har hatt et tydelig ønske om at biblioteket skal være et lesested, ikke et PCsted. Skolen og biblioteket har hatt et tett samarbeid hele veien og begge parter har vært lydhøre overfor hverandre. Det har hele veien vært politisk vilje - det arbeidet som tidlig ble forankret fra bibliotekets side, har beholdt fokus gjennom prosessen fram til ferdig bibliotek. 

Vi spurte hva elevene synes som biblioteket. Aud, som er bibliotekar på filialen, sier bruken er stor. De ser at flere skulle ønske seg bedre åpningstider og skolen kommer til å bidra med noe personalressurser slik at tidene blir bedre. Aud tror at bruken av biblioteket nå vil være litt annerledes enn før, elevene bruker mer tid til å bare være der, til å gjøre skolearbeid og til å lese. De voksne brukerne liker å sitte ved inngangspartiet, hvor det er satt opp en sittegruppe med utsikt i alle retninger i biblioteket.

Inngangspartiet

 

Aud i fortellerstolen

Utstilling

Ut for å se

Vi prøver å få reist ut på besøk til når det skjer ting som vi kan lære av, og som vi forhåpentligvis kan bruke videre når vi opplever at andre jobber med de samme tingene. For oss, som et regionalt ledd, er det viktig. Akkurat nå er det flere bibliotek som endres, enten i form av nybygg, renovering, ombygging, eller i  form av å få nye eller endrede funksjoner. Vi håper på å få med oss Eidskog med ny biblioteksjef, Åsnes med ombygging og Grue med ommøblering etterhvert i år!

Karianne 

Fagforum for bibliotekarer i vgs Hedmark

Skrevet av Linda Askehagen, Hamar katedralskole

Det å være bibliotekar på en videregående skole kan være et ensomt yrke. På de fleste skolene er det kun en bibliotekar og du savner kanskje en kollega å spørre til råds og diskutere bibliotekfaglige spørsmål med. Da er det flott at vi har Fagforum for bibliotekarer i videregående skoler her i Hedmark. Dette er nemlig et fora hvor vi kan utveksle erfaringer og ivareta den faglige kontakten.

Sentrums videregående skole og Kongsvinger bibliotek

Lese for å mekke

Skrevet av Marianne Skog Eltvik, Kongsvinger bibliotek

Åpningstider: Vi er et rent vgs bibliotek mellom 8-11 alle hverdager, men i og med at Kongsvinger bibliotek er et kombinasjonsbibliotek er vi tilgjengelig for elever 8-18 alle hverdager.

Adresse: Rådhusplassen 6, 2212 Kongsvinger.

URL: www.kongsvingerbibliotek.no

Telefonnummer: 62 80 80 79

e-postadresse: post@kongsvingerbibliotek.no

Antall elever på skolen: ca 600

Antall ansatte på skolen: ca 120

Årsverk pr. elev: 0,0025

Utlån pr elev (2012 tall om mulig): Vi skiller ikke mellom elever og vanlige lånere. Dermed har vi ikke tall for hvor mye elevene låner, de faller inn under det totale utlånet.

Antall stillinger (stillingsstørrelse) og antall ansatte: 1,5 årsverk fordelt på 2 ansatte. En i 70 % og en i 80 % stilling.

Se og les konferansen i Bergen 03. – 05. februar 2014.

Skrevet av Heidi Skogheim, Løten bibliotek

Årets konferanse bestod av tre dager fullspekket med interessante foredrag av gode formidlere. Siste halvdel av dagene var lagt opp med parallelle sesjoner. Dette bød på problemer da alle temaene var så interessante at man helst ville hørt på alle sammen. Her er kommer en smakebit av hva som foregikk på konferansen.

Kongsvinger bibliotek

 Åpningstider: Alle hverdager 11-18, lørdager 11-15.

Adresse: Rådhusplassen 6, 2212 Kongsvinger

URL: www.kongsvingerbibliotek.no

Telefonnummer: 62 80 80 79          

e-postadresse: post@kongsvingerbibliotek.no

Antall innbyggere i kommunen: 17500

Årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,37

Utlån pr innbygger (2012 tall om mulig): I 2012 hadde vi 4,3 utlån per innbygger.

Antall stillinger og antall ansatte: Vi har i biblioteket totalt 6,55 årsverk, fordelt på 8 ansatte. Dette inkluderer de to skolebibliotekarene med sine 1,5 årsverk fra fylket. I tillegg har vi 1 årsverk som fengselsbibliotekar. Men dette er på utsiden av vår vanlige drift, og hun har primært sitt arbeidssted på Kongsvinger fengsel.

«Kortreiste lesetips» på turné

Skrevet av: Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

Ta fem travle bibliotekarer og ti bøker og send dem på turné på vinterglatte veier på kryss og tvers i Nord-Østerdalen! Det blir det mange fine og spennende øyeblikk av: Nærkontakt med interesserte lånere, gode samtaler om lesing, dessuten mye latter og godt kameratskap. Pluss nesten-avkjøringer og la-a-ange arbeidsdager!



Fra venstre Anne Thoresen, Alvdal, Anne Kristin Rødal, Os, Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga,
Inger Marie Bergene, Rendalen, og Marina Pettersen, Folldal.

Åsnes folkebibliotek

Fakta om biblioteket 
 

Åpningstider:

Mandag	11.00-18.00
Tirsdag	11.00-16.00
Onsdag	11.00-18.00
Torsdag	11.00-16.00
Fredag	09.00-15.00
Lørdag	11.00-14.00

Adresse: Rådhusgata 1, 2270 Flisa

URL: https://www.asnes.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=15&AId=240&back=1

Telefonnummer: 62 95 66 16

e-postadresse: folkebiblioteket@asnes.kommune.no

Antall innbyggere i kommunen: 7600

Årsverk pr. 1000 innbyggere

Utlån pr innbygger : ca 6

Antall stillinger og antall ansatte: Tre 100% stillinger

 

 

Litteraturkalender hos Kongsvinger bibliotek

Litteraturkalender 2014 - Forside

Skrevet av: Marianne Skog Eltvik, Kongsvinger bibliotek
 

Mot slutten av 2013 fant vi ut at Kongsvinger biblioteks 5 års-jubileum i nye lokaler skulle markeres. Jubileet var i januar 2014, men vi ønsket å få til noe som kunne vare hele året. Ideen om at det skulle lages en litteraturkalender ble født. Alle vi i biblioteket skulle anbefale bøker, og kalenderen skulle ha bilder av oss. Vi ønsket å by på oss selv, samtidig som vi er bibliotekets ansikt utad.

For å bli nok personer til å fylle alle månedene var det naturlig å invitere rektor ved Sentrum videregående skole og Kongsvinger kommunes kultursjef med på kalenderen.

BOKUKA 2014 ved Os skole og bibliotek

 

 

Den siste uka i januar var det duket for Bokuke på Os. Dette var et drøyt ukelangt opplegg for alle elevene ved Os skole, fra 1. til 10.trinn, og ble til gjennom et samarbeid mellom Os skole og Os bibliotek Bjørnsons Minde. Formålet med å arrangere ei slik Bokuke er å øke fokus på bøker og lesing hos elevene, samt øke bevisstheten rundt bibliotekets tilbud – og dét på en morsom, engasjerende og variert måte!