Åmot folkebibliotek

Fakta om Åmot folkebibliotek:

Åpningstider:

Mandag: stengt

Tirsdag og fredag: 11-15

Onsdag og torsdag: 11-18

Lørdag: 11-14

Sommeråpningstider 2015
I perioden 15. juni til 15. august har vi sommeråpningstider:

Mandag : stengt
Tirsdag : 10-14
Onsdag : 10-17
Torsdag : 10-14
                                              Fredag : 10-14
                                              Lørdag : stengt  

Fra 17. august er vi tilbake med lengre åpningstider og selvbetjente perioder igjen

Adresse:

Kulturhuset,

Torget 1

2450 RENA

http://www.amot.kommune.no/tema/kultur-og-fritid/bibliotek/Sider/side.aspx

Tlf: 48 88 30 33

Epostadresse: biblioteket@amot.kommune.no

Åmot folkebibliotek

Antall innbyggere i kommunen pr. 1/1-14: 4455

Årsverk pr. 1000 innbyggere : 0,54

Utlån pr. innbygger (2013) : 5,7

Vi er 3 ansatte i 2,4 stillinger.

Om Åmot folkebibliotek

Åmot folkebibliotek har store og lyse lokaler i Åmot kulturhus, sentralt på Rena. Samlokalisering med Kafé Sandbeck, kino, Galleri Alida og kulturskolen gjør at vi ofte får en drop in-effekt. Folk som egentlig ikke har planlagt å besøke biblioteket, kommer likevel innom når de har et ærend på kulturhuset.

Flere lag og foreninger holder møter og kurs i våre lokaler på kveldstid.

Vi hadde 1225 aktive lånere i 2013, og dette fordeler seg på alle aldersgrupper. Mange eldre er f.eks. trofaste brukere.

Vi låner ut bøker, lydbøker (i alle fysiske formater), DVDer, spill, tidsskrifter og nå også e-bøker.

Våren 2014 har vi innført RFID, slik at vi har fått en større grad av selvbetjening for publikum. Vi har nå både utlån og innlevering på automaten vår. 

Aviskroken vår og publikums-pc er mye brukt.

Lesestund med Tom Erik Tangen fra Sandbeckstiftelsen

Biblioteket har i flere år hatt et samarbeid med Sandbeckstiftelsen  om arrangementer kalt «Fritt fram for fortelleren», der bakgrunnen og målet er felles tanker rundt historiefortelling og muntlig formidling i Vidar Sandbecks ånd.

Vi formidler også bildene fra den lokale fotografen Martha Alme. Disse kan søkes opp via vår bildebase, og publikum kan kjøpe papirkopier hos bedriften Åmøtet Vekst.

Vi kjører SommerLes-kampanje årlig, og har lesefest med trekning av premier og underholdning tidlig høst. Dette har vært veldig populært hos den yngre garde.

Foto: Åmot folkebibliotek

Løten folkebibliotek

Fakta om biblioteket

Åpningstider:                                           

Foto: Løten folkebibliotek

Mandag og torsdag 13-19

tirsdag, onsdag og fredag 10-15

Lørdag 9-13

I tillegg har vi i skoleåret åpent for ungdomsskolens elever og lærere 3.30-14.30 hver ukedag. De har egen inngang.

Kontakt:

Besøksadresse: Skoleveien 1, 2340 Løten

Postadresse: Postboks 113, Løten

Tlf. 62564230

E-post: biblioteket@loten.kommune.no

www.loten.kommune.no/biblioteket

Om Løten folkebibliotek

Løten kommune har i overkant av 7500 innbyggere. Det vil si at vi har ca 0,3 årsverk per 1000 innbyggere. Vi har i flere år hatt 3, 1 utlån per innbygger per år. Ved Løten folkebibliotek har vi 2,2 årsverk, og tre fast ansatte. Biblioteksjef i full stilling, barnebibliotekar i full stilling, og en administrativ stilling i 20 %.

Voksenavdelingen. Foto: Løten folkebibliotek

Om oss

Løten folkebibliotek ligger sentralt plassert midt i Løten sentrum, samlokalisert med ungdomsskolen. Det betyr også at vi er et kombinasjonsbibliotek, og ungdomsskolen er flittige brukere av våre tjenester. I tillegg er en viss prosent av barnebibliotekarstillingen knyttet opp mot skolebibliotekene ved de 4 barneskolene i kommunen. Barnebibliotekaren har faste dager hvor hun er på hvert skolebibliotek, og da gjør hun både arbeid som kassering, rydding og samlingsutvikling, men aller viktigst, hun driver formidlingsarbeid både opp mot elevene og lærerne. Dette er nytt av i år (2014).

Barneavdelingen. Foto: Løten folkebibliotek

Vi får mye god tilbakemelding på arbeidet vi gjør, og opplever at folk kommer innom oss både for å låne bøker og andre medier, for å bruke PCene, lese aviser og tidsskrifter, studere, for å få hjelp til diverse, eller rett og slett for å slå av en prat.

Etter en del år med lite arrangementer og aktiviteter på biblioteket har vi det siste året hatt fokus på å ha arrangementer og aktiviteter jevnlig, både for barn og voksne. Vi har bl.a. hatt teater for barn, konsert, en rekke lesestunder, vi har arrangert kurs i samarbeid med flere lokale kurstilbydere, og vi har hatt flere foredrag om forskjellige temaer og med forskjellige forfattere. Mye har vi fått til ved å samarbeide med andre. I tillegg har skolene i år fått en bokprat per trinn hvert semester – dette er en følge av at vi fikk utvidet barnebibliotekarstillingen ved inngangen av året. Barnehager og skoler kan ta kontakt og booke lesestund på biblioteket nær sagt når som helst.

Kaffekroken: Foto: Løten folkebibliotek

Skolebiblioteket. Foto: Løten folkebibliotek

Bytte perm til skjerm?

Kronikken ble publisert i trykt utgave av Hamar Arbeiderblad den 27. juni 2014

Bytte perm med skjerm?

av Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef

Lise Iversen Kulbrandstad skriver om bibliotek i sin kronikk «Bytte perm med skjerm» i HA, 19. juni. Hun beskriver bibliotek i endring. Folkebibliotekene har en ny lov å forholde seg til. Den trådte i kraft 1. januar. Mange tror at bibliotekenes e-boktilbud til innbyggerne er en direkte følge av den nye loven. Formuleringen i loven er ikke er ny. Det har før stått at bibliotekene «skal stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon til alle som bor i landet». Videre het det «Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Bibliotekene har i mange år tilbudt musikk, lydbøker og DVD’er. Noen av dem har i mange år arrangert forfattermøter, debatter og opera. Således er det ikke nytt at folkebibliotek fyller en funksjon som demokratisk arena. 

Bibliotekene er opptatt av å endre sine tilbud i takt med samfunnet. De har i flere år jobbet aktivt for å få til utlån av e-bøker til innbyggerne i Hedmark. Vi satte i gang med utlån av e-bøker 2. juni. I Norge er det konsortier som går sammen om å kjøpe e-bokløsninger og e-bøker. I Hedmark har fylkesbiblioteket finansiert den tekniske løsningen. Noen konsortier er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får kulturfondbøker som e-bøker. Bibliotekene i Hedmark har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er avhengige av hvilken løsning som kommer etter 2015. Vi er alle i en prøveordning og avtaleverket er på prøve. 

Forleggerforeningen sier den 2.6. i Oppland Arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle markedet. Vi må finne en løsning på utlån av e-bøker. Den rivende utviklingen fagbibliotekene har opplevd i forhold til digital litteratur, er preget av digitale murer. Universitet og høgskoler bruker store deler av sine mediebudsjett på digital litteratur som på mange måter er låst for andre enn studenter og forskere. Det ingen selvfølge at folkebibliotekene vil oppleve den samme utviklingen. Et annet element er mediebudsjettene. De kommunale folkebibliotekene har marginale mediebudsjett , som skal romme enda et format: e-boka. Prøveordningen med e-bøker gjennom innkjøpsordningen gjelder kun noen bibliotek. Det er av betydning at den blir utvidet til å gjelde alle bibliotek. Det er litteraturen som er viktig og som formidles, i alle dens former, sjangre, temaer og format.

Kulbrandstad skriver: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Det ikke nytt at bibliotekene er møteplasser. Det som er nytt og verdt å merke seg, er at bibliotekene er uavhengige møteplasser og arenaer for debatt. Hva betyr det? At biblioteket kan bestemme tema, sted og tid uavhengig av hva rådmann, kultursjef eller andre i kommunen måtte mene? Det gjør faktisk det. Det betyr ikke at alle bibliotek og -ledere er klare for å ta den rollen. 

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, fått midler fra Nasjonalbiblioteket til å lage kurs for folkebibliotekene for å styrke denne kompetansen. Prosjektet har kommet som et initiativ fra bibliotekene selv, som har sett at dette er en endring som krever en annen måte å jobbe på enn tidligere. Selvbetjente bibliotek kommer flere steder. Den 12. mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar bibliotek, avdeling Vang. Under åpningen sa jeg at det er spennende å være med på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer viktige for andre som kommer etter. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Det gir også bibliotekene og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet. Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer og andre medier når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Det blir derfor spennende å se hvilke erfaringer personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida. 

For fylkesbiblioteket, som har et ansvar for regional bibliotekutvikling, vil det være av betydning å kunne bruke seg av de erfaringer vi nå gjør oss i Hedmark. Hedmark har bibliotek som er i endring fordi de vil gi sine innbyggere et godt og aktuelt tilbud. Mikrobiblioteket i Grue er et eksempel. I sommer kan du også besøke Knøttebiblioteket i Trysil. Knøttebiblioteket er til for de minste og plassert på lekeplassen! Lurer du på disse små selvsnekra bibliotekhusene som Kulbrandstads nevner, finner du noen av dem i Hedmark også. Nærmere bestemt i Kongsvinger, hvor de går under navnet bokhus. 

Bibliotekene vil forbli kjente, samtidig som de er i stadig endring. Vi bytter ikke perm med skjerm - det er snakk om både og. Kjerneoppgaven er å formidle litteraturen. Det skjer imidlertid på ulikt vis, i ulikt format og ulike steder.

Tolga bibliotek

Fakta om biblioteket:

Åpningstider: Mandag 11-15

 tirsdag og torsdag 14-19. 

Onsdag og fredag res. skoleelever/kontor

Adresse: Kommunehuset, 2540 Tolga

http://www.tolga.kommune.no/2566.1178.Tolga-bibliotek.html

http://websok.mikromarc.no/mikromarc3/web/default.aspx?db=nord-osterdal&unit=6465

Telefonnummer: 62 49 65 34

E-postadresse: tolga.bibliotek@tolga.kommune.no

Antall innbyggere i kommunen: 1658

Utlån pr innbygger: 12,8

Biblioteket har 2 stillinger. Ca 0,75 % folke- og skole til sammen. 0,25% assistent 1 dag i uka.

Om Tolga bibliotek

Foto: Tolga bibliotek

Vi er biblioteket for leseglede, og har et høyt utlån og et høyt service-nivå. Biblioteket er en integrert del av timeplanen ved Tolga skolen. Så alle elever har faste timer på folkebiblioteket annenhver uke. Grendeskolen i Vingelen kombinerer svømmeundervisning og bibliotekbesøk i de vintermånedene når bassenget er åpent.  Alle klassene får bokprater og lesestunder. Biblioteket har små ressurser og har derfor valgt å prioritere lesing og leseglede foran katalog og teknikk.

Biblioteket har et godt omdømme i kommunen. Utsagt som «Biblioteket gjør at jeg kan jobbe som forsker, men likevel bo der jeg gjør» gjør at vi føler at vi treffer med vi gjør. Samtidig er det viktig for oss å være et lavterskeltilbud. Vårt arbeid i skolen gjør at vi treffer alle elever uansett bakgrunn. Vi jobber også sammen med flyktningetjenesten, barnehagene og av og til lag og foreninger. Alle kunder betyr like mye og vi behandler alle henvendelser like seriøst. Vi opplever at biblioteket er en god møteplass for mange, og vi ser at vi har en finger med i spillet i mye av det som skjer lokalt. Det kan være en bokutgivelse, en revy, skoleoppgaver osv.

Biblioteksjefen mottok nylig bibliotekprisen for Hedmark 2013.

Aktiviteter ved biblioteket i tillegg til vanlig utlånsvirksomhet:

Vi har ca. 50 bokprater i året for elever ved Tolga -og Vingelen skole. I tillegg har vi i overkant av 40 eventyrstunder for de yngste elevene.
Vi har arrangert SommerLes siden oppstarten i fylket for ni år siden. Vi har høy deltagelse og høyt snitt på antall leste bøker: SommerLes generer en del annen aktivitet som forfatterbesøk, trylleshow og Sommerles-tre.

Åpning av årets SommerLes. Besøk av Reidar Kjelsen. Foto. Tolga bibliotek

Vi deltar i det 2-årige prosjektet Vinterles, som er et samarbeidsprosjekt med 5 bibliotek i regionen. Prosjektet er rettet mot voksne. Prosjektet genererer forfatterbesøk, formidlingsturné og besøk av leseinspirator.

Vi har også enkelte forfatterbesøk og forestillinger utenom prosjektene.

Vi har Boktras i alle barnehagene. Det er tre barnehager med til sammen 6 avdelinger. 

I samarbeid med de andre bibliotekene i Nord-Østerdalen driver vi bloggen kortreistelesetips.blogspot.no

Samarbeidet med de andre bibliotekene i regionen er gull verdt.

Bilder fra biblioteket

Klovnen Knut setter alle i aktivitet. Foto: Tolga bibliotek

Formidlingsturné i forbindelse med Vinterles. Foto: Tolga bibliotek

Fylkesbiblioteket blogger: Om e-bøkenes framtid i bibliotek

E-bøker og utlån i bibliotekene

Vi satte i gang med utlån av e-bøker i bibliotekene den 2. juni. Oppland arbeiderblad har lagt ut artikkel. Det samme har GD, men artikkelen ligger bak betalingsmur. Hamar arbeiderblad kom med artikkel i papirutgaven av avisa. Vi fikk hjelp av Skibladner, Helene Guåker, Viggo Sandvik og sola til å slippe nyheten.

Helene Guaaker, Viggo Sandvik og HA-journalist Hanne Maren Torpen Hokstad under lansering 

Lanseringa var morsom og viktig. Men like viktig har det vært at bibliotekene har reklamert for utlån av e-bøker, veiledet i bruk av eBokbib og framsnakket tilbudet. Vi har også fått en del tilbakemeldinger fra bibliotekene om at innbyggerne i deres kommuner ønsker seg et slikt tilbud. Allerede nå – dette skrives den 11.6. – er det et utlån i Hedmark på 1406. Oppland som startet samtidig med oss ligger nokså likt i antall utlån, utlånet der er på 1240.Det erogså interessant å se på fordeling av utlån per aldersgruppe. Vi har lånere i alle aldre!

Utlån per 11.6.2014. Tabellen angir aldersgruppe og deretter antall utlån.

Noen av konsortiene, det er både fylkesvise og storbykonsortier i Norge, er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får noen av kulturfondbøkene som e-bøker. Andre, som bibliotekene i Hedmark, har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet helt avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er også avhengige av hvilken løsning som kommer for utlån etter 2015. Vi er nemlig alle i en prøveordning og avtaleverket er også på prøve.

Forleggerforeningen, ved Kristen Einarsson, sier i artikkelen i Oppland arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har også tidligere stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle salget. Dette er noe av grunnen til at man i Norge har landet på en parallellutgave av det fysiske lånet. Vi låner eksemplarer av e-boka også. Det er få, om noen, av lånerne som har protestert på en slik digital løsning, selv om den digitalt ikke nødvendigvis gir mening. Jeg tror det betyr at de fleste synes dette er en grei modell, den er kjent. Det er allikevel ikke gitt at det blir denne løsningen vi bruker etter 2015. Det er heller ikke gitt at Forleggerforeningen har et ønske om å videreføre utlånsordningen. Einarsson sier i et innlegg om Leserundersøkelsen 2014:

Det andre er mer komplisert, hvordan skal vi sørge for at det vil være plass for et kommersielt marked for e-bøkene. Her er bibliotekpolitikken en utfordring. Hvilken plass skal utlån av e-bøker ha – og hvordan skal det finansieres? I regjeringens plattformerklæring heter det: «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur». Vi er inne i en prøveperiode når det gjelder utlån av e-bøker, men allerede nå kan vi se at det blir krevende å finne gode løsninger her.

Jeg tror Einarsson og Forleggerforeningen har rett i sin oppsummering av disse utfordringene:

«Min oppsummering er derfor tre-delt:
Vi må fortsette vårt omfattende arbeid for å holde lesningen ved like.
Vi må videreutvikle tilbudet og markedsføringen av norske e-bøker, særlig for barn- og unge
Vi må får merverdifritak på e-bøkene og finne en balansert løsning på utlån/salg av norske e-bøker.»

Vi må finne en løsning på utlån. Og et ønske om løsning er et godt utgangspunkt for å finne en! For å holde lesningen ved like, for å markedsføre – eller som jeg vil si: formidle for barn og unge, da trenger vi utlånet av digitale bøker også. Vi trenger lydbøkene og vi trenger det jeg kaller den utvidete digitale litteraturen. Den snakket Elin og jeg så vidt om på opplæringskurset i eBokbib, som ble holdt på Hamar den 28. mai. Dette ble tatt opp (du må velge kapittelet som heter Digital litteratur) Den tilfører teksten noe mer og kanskje noe annet. Elin har skrevet mer om dette i avsnittet under.

Hva er digital litteratur?

Det finnes mange mer eller mindre ulike definisjoner og oppfattelser av hva digital litteratur er. Hans Kristian Rustad ved Høgskolen i Hedmark sier i boka: Digital litteratur: en innføring (2012) at digital litteratur er litteratur produsert av forfattere som utnytter den digitale teknologien i produksjonen, distribusjon- og resepsjonsprosessen, og at leseren må interagere med teksten på ulike måter ved hjelp av datamaskinens fasiliteter. (Rustad, 2012, s.11). Electronic Literature Organization (ELO) sier at elektronisk litteratur er noe som har et viktig litterært aspekt og som benytter seg av fortrinnene av kapasitetene og konteksten som datamaskinene og datanettverket gir. Jeg synes det er vanskelig å plassere den rene E-boka i dette landskapet, da den foreløpig er en ren parallellutgave av p-boka uten interaktivitet, den utnytter ikke sitt digitale format annet enn til distribusjon og lesing. Men det er spennende dreining av litteraturfeltet. Torgrim Eggen fortalte på et e-bokseminar i regi av Bibits i januar 2014 at da han skulle utgi sin siste bok sendte han med forslag til forlaget om å integrere googlemaps, bilder og video i e-bokutgaven. E-bokutgaven ble utgitt som en ren kopi av p-boka, men forfattere begynner å se på potensialet til e-boka og det digitale formatet.

Vi har allerede forfattere som utgir digital litteratur: Tor Åge Bringsværd var tidlig ute og ga ut oppslagsnovellen Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere i 1996 på Gyldendal, som er utviklet fra novelle han ga ut i papirversjon tidligere. Faen…er en hypertekstnovelle hvor du bestemmer leseveiene selv.

Audun Mortensen er en spennende forfatter og kunstner innen digital litteratur, han ga ut verket How long will i survive on my book advance, hvor lenge vil jeg overleve på bokhonorareret mitt, som han fikk etter å ha gitt ut sin første diktsamling: Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009). Er dette digital litteratur? En annen smakebit er Bang-Steinsvik I mellom tiden (2002). Disse faller inn under det utvidede tekstbegrep.

Kulturrådet har sett på fenomenet digital litteratur og foreløpig gitt ut rapporten Litteratur i digitale omgivelser.

Forskningsprosjektet er ikke ferdig, og du kan følge det videre arbeidet fra forskningsleder Øyvind Prytz sin blogg.

Elin og Karianne

Fylkesbiblioteket blogger: Bibliotek i endring

Åpning av selvbetjent bibliotek

Den 12.  mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar bibliotek, avdeling Vang. Dette er det tredje selvbetjente biblioteket som åpner i Norge. Fra Danmark har vi erfaringer fra selvbetjente bibliotek fra byer som Århus og København, men det er allikevel ikke gitt at alt fungerer på samme måte  i Norge, som det har gjort og gjør i Danmark.

Under åpningen av det selvbetjente biblioteket sa jeg at det er spennende å være med på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer viktige for andre som eventuelt kommer etter. Jeg er ganske sikker på at flere slike selvbetjente bibliotek kommer. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Men jeg mener også det gir bibliotekene og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet. Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer, dataspill og andre medier når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Den digitale formidlinga skal også være en inngang til det fysiske biblioteket, hvordan klarer vi å vise veien digitalt? Det blir derfor spennende og viktig å se hvilke erfaringer personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida.

Biblioteksjef Berit Borgen og ordfører Morten Aspeli ved åpningen

Besøk ved nye Brøttum filial

Samme uka som jeg var med på åpninga ved Vang filial, besøkte fire fra fylkesbiblioteket den nye filialen ved Ringsaker bibliotek, avdeling Brøttum. Filialen ligger i første byggetrinn av Brøttum barne- og ungdomsskole. 

Biblioteket har vært i drift siden mars og det var lærerrikt å få komme og høre om planprosessen, byggeprosessen og samarbeidet internt i kommune, skole og bibliotek. Mette fortalte at planleggingen allerede var startet da hun begynte som biblioteksjef ved Ringsaker bibliotek for seks år siden. Derfor hadde hun egentlig et oppdrag fra tidligere biblioteksjef i forhold til å ta kontakt med kommunen. Hun tok kontakt med kommunen og jobbet for å få inn sentrale formuleringer som "sentralt i skolen og skolebygget" i plandokumenter allerede fra starten. Rektor ved skolen har hatt et tydelig ønske om at biblioteket skal være et lesested, ikke et PCsted. Skolen og biblioteket har hatt et tett samarbeid hele veien og begge parter har vært lydhøre overfor hverandre. Det har hele veien vært politisk vilje - det arbeidet som tidlig ble forankret fra bibliotekets side, har beholdt fokus gjennom prosessen fram til ferdig bibliotek. 

Vi spurte hva elevene synes som biblioteket. Aud, som er bibliotekar på filialen, sier bruken er stor. De ser at flere skulle ønske seg bedre åpningstider og skolen kommer til å bidra med noe personalressurser slik at tidene blir bedre. Aud tror at bruken av biblioteket nå vil være litt annerledes enn før, elevene bruker mer tid til å bare være der, til å gjøre skolearbeid og til å lese. De voksne brukerne liker å sitte ved inngangspartiet, hvor det er satt opp en sittegruppe med utsikt i alle retninger i biblioteket.

Inngangspartiet

 

Aud i fortellerstolen

Utstilling

Ut for å se

Vi prøver å få reist ut på besøk til når det skjer ting som vi kan lære av, og som vi forhåpentligvis kan bruke videre når vi opplever at andre jobber med de samme tingene. For oss, som et regionalt ledd, er det viktig. Akkurat nå er det flere bibliotek som endres, enten i form av nybygg, renovering, ombygging, eller i  form av å få nye eller endrede funksjoner. Vi håper på å få med oss Eidskog med ny biblioteksjef, Åsnes med ombygging og Grue med ommøblering etterhvert i år!

Karianne 

Fagforum for bibliotekarer i vgs Hedmark

Skrevet av Linda Askehagen, Hamar katedralskole

Det å være bibliotekar på en videregående skole kan være et ensomt yrke. På de fleste skolene er det kun en bibliotekar og du savner kanskje en kollega å spørre til råds og diskutere bibliotekfaglige spørsmål med. Da er det flott at vi har Fagforum for bibliotekarer i videregående skoler her i Hedmark. Dette er nemlig et fora hvor vi kan utveksle erfaringer og ivareta den faglige kontakten.

Sentrums videregående skole og Kongsvinger bibliotek

Lese for å mekke

Skrevet av Marianne Skog Eltvik, Kongsvinger bibliotek

Åpningstider: Vi er et rent vgs bibliotek mellom 8-11 alle hverdager, men i og med at Kongsvinger bibliotek er et kombinasjonsbibliotek er vi tilgjengelig for elever 8-18 alle hverdager.

Adresse: Rådhusplassen 6, 2212 Kongsvinger.

URL: www.kongsvingerbibliotek.no

Telefonnummer: 62 80 80 79

e-postadresse: post@kongsvingerbibliotek.no

Antall elever på skolen: ca 600

Antall ansatte på skolen: ca 120

Årsverk pr. elev: 0,0025

Utlån pr elev (2012 tall om mulig): Vi skiller ikke mellom elever og vanlige lånere. Dermed har vi ikke tall for hvor mye elevene låner, de faller inn under det totale utlånet.

Antall stillinger (stillingsstørrelse) og antall ansatte: 1,5 årsverk fordelt på 2 ansatte. En i 70 % og en i 80 % stilling.

Se og les konferansen i Bergen 03. – 05. februar 2014.

Skrevet av Heidi Skogheim, Løten bibliotek

Årets konferanse bestod av tre dager fullspekket med interessante foredrag av gode formidlere. Siste halvdel av dagene var lagt opp med parallelle sesjoner. Dette bød på problemer da alle temaene var så interessante at man helst ville hørt på alle sammen. Her er kommer en smakebit av hva som foregikk på konferansen.

Kongsvinger bibliotek

 Åpningstider: Alle hverdager 11-18, lørdager 11-15.

Adresse: Rådhusplassen 6, 2212 Kongsvinger

URL: www.kongsvingerbibliotek.no

Telefonnummer: 62 80 80 79          

e-postadresse: post@kongsvingerbibliotek.no

Antall innbyggere i kommunen: 17500

Årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,37

Utlån pr innbygger (2012 tall om mulig): I 2012 hadde vi 4,3 utlån per innbygger.

Antall stillinger og antall ansatte: Vi har i biblioteket totalt 6,55 årsverk, fordelt på 8 ansatte. Dette inkluderer de to skolebibliotekarene med sine 1,5 årsverk fra fylket. I tillegg har vi 1 årsverk som fengselsbibliotekar. Men dette er på utsiden av vår vanlige drift, og hun har primært sitt arbeidssted på Kongsvinger fengsel.