Den nye formidlingen - e-bøker i bibliotekene

Sommeridyll. 

Foto: May Britt/fylkesbiblioteket

Thomas Brevik stiller spørsmålet om hvordan formidle e-bøker i bibliotekene i bloggen Blogg og bibliotek. Ett av problemstillingene han tar opp er «Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene?»

I likhet med Thomas mener jeg at dette er en viktig debatt å ta opp. Formidling er ett av de viktigste arbeidsområdene til bibliotekene og det er jo/kan være et spørsmål om eksistensgrunnlag for bibliotekene også. Hvorfor skal hver kommune bruke penger på en bibliotektjeneste når bibliotekene etter hvert «bare» har digitale ressurser? Da kan jo det hele styres sentralt i fylket (eller eventuelt sentralt for hele landet).

Selv om de fysiske dokumentene kan bli borte (noe som neppe skjer med det første), så mener jeg at vi står igjen med om mulig et enda større behov for formidling av de dokumentene som finnes der ute. Hvordan skal vi hjelpe bibliotekets brukere til å finne fram i «jungelen» av bøker? Her finnes det mange muligheter og det er særlig med formidlingen bibliotekene må finne sitt «eksistensgrunnlag» framover tror jeg.

Hva om bibliotekarene kunne lage anbefalingslister lik det som blir gjort for musikk på Wimp for eksempel? Hva med May Britts topp 10 fantasybøker? Eller Årets ungdomsbøker om kjærlighet 2013 og tilsvarende i 2012 og 2011 osv…, Therese Johaugs topp 10 bøker når en er ute på reise, Hamar biblioteks bokanbefaling for tøffe gutter? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Biblioteksystemet som biblioteket har burde (og gjør?) åpne for formidling og videreforedling av samlingen direkte i systemet. Bibliofil (som er det systemet jeg kjenner) har jo det som kalles «krydder» der bibliotekarene kan legge inn mye forskjellig, blant annet trailere til filmer, forsider, beskrivelse av bøkene og antagelig mye mer også (mikromarc har kanskje noe liknende?). Hva om en her kunne legge inn anbefalingslister også, eller andre måter å formidle bøker på direkte i systemet? Det avhenger jo selvfølgelig av hva som er mulig i den tekniske løsningen, men om ikke den tekniske løsningen gir en mulighet til å gjøre dette (enda?) så er det noe en kan og bør ta videre inn i formidlingsblogger/formidlingssider/formidlingsapper.

En-til-en og en-til-mange formidling blir jo også viktigere og viktigere, både i det fysiske biblioteket og gjerne også andre steder. På noen festivaler finner du «festivalbibliotek» for eksempel, bibliotekene kan gjerne ta en større plass utenfor bibliotekets vegger. Fylkesbiblioteket i Hedmark arrangerer «Årets nye skjønnlitteratur»-seminar med Geir Vestad (litteraturkritiker i Hamar Arbeiderblad), er dette noe bibliotekene kunne ha gjort for lånerne sine? Jeg vet i alle fall med meg selv at når Vestad står der og snakker om bøker, så får jeg lyst til å lese mange av dem. Presentasjonen hans blir litt som trailere til filmer, når han snakker bra om bøker så får jeg lyst til å lese dem.

Hva er deres tanker rundt formidling av digitale dokumenter i bibliotek? Gjør biblioteket ditt noe rundt dette allerede?

E-bok løsning for Hedmark? 
En e-bok-løsning for Hedmark er ikke kommet så mye lenger enda, men det vil vi forhåpentligvis få til etter hvert. Dette betyr ikke at bibliotekene i Hedmark ikke kan begynne å formidle e-bøker allerede nå. Bokselskapet.no er utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter (HIS), Universitetet i Oslo, Norsk visearkiv, Ludvig Holbergs Skrifter og Nasjonalbiblioteket. De har opprettet nettstedet for å sikre fremtidige generasjoner tilgang til bevaringsverdig litteratur gjennom et bibliotek av digitaliserte bøker.

Hva om bibliotekene i Hedmark kunne ha satt i gang et formidlingsprosjekt med bokselskap.no allerede nå?

/May Britt

Tynset bibliotek

Oppdage og utforske. Foto © Ingrid Eide

Fakta om biblioteket 

Åpningstider:
Mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl. 11-15
Onsdag kl. 11-19
Lørdag kl. 11-14

Kontakt:
Rådhuset, 2500 Tynset
http://www.tynset.kommune.no/3432.4054.Bibliotek.html
62 48 52 18
postmottak.biblioteket@tynset.kommune.no

Bibliotekets blogg:
http://kortreistelesetips.blogspot.no

Om Tynset bibliotek

Leseglede! Foto © Ingrid Eide

Biblioteket har 125 årsjubileum i 2013 – og samtidig feirer vi bibliotekets 25 år i Tynset kulturhus.

Historien
I 1888 ble det testamentert en stor bokgave til Tynset kommune. Disse bøkene ble satt sammen med bøker fra tidligere leseforeninger og la grunnlaget for folkebiblioteket i Tynset, med navnet «Olaf Røsts Mindes folkeboksamling».

Dagens bibliotek
Tynset bibliotek består i dag av hovedbiblioteket og Kvikne bygdebibliotek. Hovedbiblioteket er en del av Kulturhuset og ligger sentralt plassert ved hovedinngangen til Rådhuset/Kulturhuset.  Kvikne filial flyttet høsten 2011 inn i skolens lokaler, og kombinasjonsbiblioteket Kvikne bygdebibliotek ble etablert. Det bør nevnes at alle de 5 kommunale skolene har gode og velfungerende bibliotek. Nord-Østerdal videregående skole har også et godt bibliotek, således har Tynset en vel utviklet bibliotekstruktur.

Fylkesbiblioteket blogger: Sensur: Hold kjeft, fjern de farlige bøkene og kjør debatt!

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer var flere av oss fra Fylkesbiblioteket i Hedmark til stede på arrangementet Kjør debatt (hysj!). I panelet satt Mariann Schjeide (biblioteksjef i Ålesund), Randi Skeie (rektor og tidligere leder av Norsk Litteraturfestival), Leif Høghaug (forfatter og redaktør i Bokvennen), Monica Helvig (nestleder Litteraturhuset Oslo). Debatten ble ledet av Vidar Kvalshaug, forfatter, litteraturanmelder og kommentator i Aftenposten.

Debatten på Lillehammer dreide seg om den ubehagelige og vanskelige debatten kan tas i biblioteket. Er det fare for sensur fra kommunene, fra brukere eller samfunnet og finnes det grenser for hvem man slipper til med sine meninger. I tillegg kom debattantene flere ganger innom problemstillingen litteraturhus vs. bibliotek. For en god gjennomgang av debatten anbefaler jeg denne artikkelen i Bibliotekforum.

Mariann Schjeide i blått og Vidar Kvalshaug bak høyttaler. Foto: May Britt  Josten

Et tema som jeg syntes var spesielt interessant under denne debatten var sensur. Mariann Schjeide trakk fram flere eksempler på hvordan brukere vil fjerne bøker fra bibliotekets hyller. En bruker ville ha bort Harry Potter, da eksponering av den unge trollmannens eventyr var å be om traumatiserte barn, mens en annen bruker valgte å fortsette kampen mot den verste eksponenten av smuss i dagens samfunn, nemlig Mykles Sangen om den røde rubin. Godt å se at noen ikke blir lei av å kjempe den rettferdige sak…

Disse eksemplene er lett å riste oppgitt på hode av, men det finnes andre eksempler på sensurproblemer som er vanskeligere å håndtere. Et eksempel, er brukeren som nekter at Koranen skal følge den naturlige katalogiseringen og dermed stå midt i ei hylle. Den misfornøyde brukeren mente at plassen til Koranen var alene på toppen av hylla. Katalogiseringsprinsippene gjelder ikke denne boka. Dermed blir Koranen hver dag satt på toppen av hylla, for deretter av de bibliotekansatte å bli satt på plassen sin, midt i hylla.

Dette eksempelet toucher borti utfordringer rundt religion og sterke meningsaktører. De bibliotekansatte velger å stå fast ved at biblioteket skal være et sted for alle, hvor det ikke tas særhensyn til religiøse ønsker. Dette er de bibliotekansatte enig om, og finner støtte i sitt kollegium på biblioteket. Men hvor lett er det å stå på disse prinsippene hvis man er alene i et lite bibliotek som eneste ansatt? Da krever det enda større styrke og mot for å stå på sitt. Kanskje er det da også enda viktigere å huske at man har kollegaer man kan vende seg til for støtte på nabobiblioteket? Biblioteket skal være et sted for alle hvor ulike meninger står side om side bortover hyllene.

Med mangfoldige meninger er det også viktig å huske at bibliotekenes innkjøpspolitikk og hva man velger å fronte og formidle også kan være en form for sensur. Det samme gjelder også hvilke debatter og arrangementer man tillater i biblioteket. Schjeide trakk fram at de nok ville tillate arrangement fra venner av Palestina, men trolig stilt seg negativ til et arrangement fra abortmotstandere. Denne holdning problematiserte også Schjeide godt selv.

Med tanke på den nye formålsparagrafen for lov om folkebibliotek som påpeker at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt er dette viktige temaer vi må drøfte i tiden fremover.

Så, for at dette innlegget ikke skal ende for alvorlig og formanende. Er det noen der ute som sitter på noen artige sensurinnspill fra sinte brukere de ønsker å dele? Anonymiser i vei og den beste historien vinner en overraskelsepremie :-) 

Amund

Fylkesbiblioteket blogger: Når smått blir stort og lokalt blir sentralt

Jeg har lyst til å skrive denne posten fordi jeg har lyst til å snakke om noe som er viktig for oss, som fylkesbibliotek. I år har vi tre aktiviteter på gang, som hver på sitt vis betyr noe som vi mener er essensielt for oss og bibliotekene vi samarbeider med.



Det første prosjektet er i ferd med å rulles ut som et tilbud om materiale til Sommerles-kampanjer i fylket. Vi har i flere år hatt materiale i form av plakater, brosjyrer til å registrere lesing på og postkort. Dette har bibliotek som ønsker det, fått. Ganske fine plakater, men etter noen år blir det liksom litt kjedelig allikevel. Visuelle uttrykk er alltid i endring og det finnes så mange ting man kan spille på for å skape en stemning, noe som snakker til de du ønsker å treffe. For noen år tilbake gjorde vi her en kompetansekartlegging, som hadde som formål å kartlegge både formell og praktisk kompetanse hos alle ansatte i bibliotekene. Hold ut med meg litt nå, for denne kartleggingen er faktisk viktig i denne sammenheng! Det viktige den gjorde, i tillegg til å se på hva slags behov og ønsker bibliotekene har i forhold til egen kompetanseheving og -utvikling, var at den også kartla hva slags kompetanse vi faktisk har i bibliotekene våre. Det har resultert i at vi blant annet har et eget punkt om bruk av denne kompetansen i vår tiltaksplan:

Bruk av eksisterende kompetanse
Med utgangspunkt i eksisterende kompetanse i bibliotekene i Hedmark, har vi også en unik mulighet
til å initiere samarbeid/prosjekter og kurs hvor denne kompetansen kan videreføres.
Kompetanse (angitt i parentes) kan knyttes opp til disse områdene:
● Folkehelse (Mat, helse)
● Litteraturkunnskap- og formidling (Språk, litteratur og kulturfag)
● Markedsføring, synliggjøring (Kunst, håndverk og grafisk design )

Om du nå har hengt med hit; vi vet at det finnes god kompetanse på blant annet grafisk design og vi har tidligere brukt oss av det, i for eksempel prosjektet "Dataspill i bibliotek", hvor logoen ble designet av to stykker ved fylkesbiblioteket.
En ting er at det er fantastisk morsomt å se hvordan designen vokser fram ut fra en tanke og forståelse som er forankra både faglig og lokalt. Men ikke minst er det viktig og riktig å bruke den kompetansen som faktisk ligger rett foran dørstokken vår! Resultatet for Sommerles-materialet har blitt inspirerende, fargerikt og helt unikt!



Noen ganger er vi heldige og blir huka tak i av andre. Denne gangen var det to damer fra Volumfestivalen som tenkte seg at det kunne være moro å prøve et samarbeid rundt det å få folk til å skrive. Skrive om Hedmark, la seg inspirere av Hedmark og få andre til å lese og tenke. Jeg skal innrømme at vi måtte sette oss ned og tenke og kjenne litt etter om vi virkelig hadde tid til å legge ut på et slikt prosjekt. Men etter å ha tenkt, bestemte vi oss for å møte damene og deretter var det bare å kjøre løs med å få lagd materiale (hvor Volumfestivalens folk sto på og gjorde en flott jobb synes vi), konkurransetekst (hvor festivaldamene tro til!) og å få informasjon ut til bibliotekene (hvor vi var bindeleddet), slik at de kunne hjelpe til med markedsføring. Lokale og motiverte krefter er en drivkraft som man ikke skal kimse av. For den betyr at mange drar sammen og det har resultert i rundt 25 innleverte bidrag til nå. De fleste er levert digitalt, men vi ser at det har hatt noe å si når folk fra bibliotekene har vært rundt og snakket om konkurransen på for eksempel skoler - da ruller det inn noen bidrag på nett! Dette ser ut til å bli et kult lite prosjekt hvor folkebibliotek, videregåendeskolebibliotek og høgskolebibliotek drar litt sammen, en jury av interesserte og motiverte folk gleder seg til å se på alle de innleverte bidragene, og hvor vi har fått prøvd ut digital markedføring. En del av gevinsten er faktisk også digital - vinnerdiktet publiseres i e-diktet! Det blir også spennende å se vinnerdiktet, og kanskje flere med det, bli levendegjort på en festival med mange kulturelle innslag og opplevelser.



Det siste prosjektet står vi også midt i. I etterkant av at fylkesbiblioteket, sammen med Oppland fylkesbibliotek, Likestillingssenteret, Statsarkivet på Hamar og Kvinnemuseet oppfordret til å feire stemmerettsjubileet og hedre lokale heltinner tok vi kontakt med Statsarkivet og Oppland fylkesbibliotek. For vi hadde lyst til å få til noe. Av og til er det sånn at lysten ikke alltid består av konkretiserte planer, og litt slik var det denne gangen. Og beviset på at flere hoder tenker bedre enn ett, er at det nå er i ferd med å vokse fram en digital fortelling om to sterke damer. Ei fra Oppland og ei fra Hedmark. Statsarkivet sitter med faglig kunnskap som sørger for innhold, en elevbedrift ved Hamar Katedralskole har fått oppdraget med å skape historien og fylkesbibliotekene skal samarbeide med to bibliotek for å lage et arrangement rundt "åpningen" av fortellingene. Vi håper deretter at de digitale fortellingene kan brukes mange steder og i flere sammenhenger utover høsten.


Kanskje er det ikke så godt planlagt alt som blir satt igang, men kanskje er det nettopp slike oppstarter som åpner for nye tanker, ny kunnskap og nye prosjekter. Og jeg er helt sikker på at det at deltakerne inn i slike aktiviteter og prosjekter er kortreiste, er en styrke vi ikke alltid er bevisst og klar over i like stor grad som vi bør være det. Vi har snakket litt om akkurat dette ved fylkesbiblioteket de siste dagene - nettopp fordi det har vært så utrolig morsomt både å se på og få være med på at design, opplegg og aktiviteter vokser fram. Vi har snakket om det fordi vi kjenner en stolthet over det som skapes. Jeg tenker at det vi kjenner på, er at det å tørre å begynne i det små, prøve ut og bruke seg av det vi har rundt dørstokken skaper prosjekter som ikke nødvendigvis er veldig ressurskrevende - men som bringer med seg viktige verdier å ha med inn i det faglige biblioteklandskapet vårt.

Hva tenker dere?

Karianne

Hamar katedralskole - biblioteket

Hamar Katedralskole har et lyst og fint bibliotek.

Foto: fylkesbiblioteket

Fakta om biblioteket

Antall Elever: 1330
Antall ansatte på skolen: 240


Ansatte på biblioteket: 
Liv Bjellastuen – Bibliotekleder
Anne Gorostuen – Spesialbibliotekar
Linda Askehagen – Bibliotekar
Kjersti Brøntveit – Bibliotekar (slutter 1.september 2013)

Utlån per elev 2012: 6,7

Kontakt: 
Ringgata 235, 2305 Hamar
http://www.hamar-katedral.vgs.no/Skolesider/Hamar-katedralskole/Om-skolen/Bibliotek
62 54 42 05
kattabiblio@hedmark.org

Bibliotekets blogg:
http://superbibliotekarene.blogspot.no/

Historie

Hamar katedralskole er en av de eldste skolene i Norge. Det finnes ikke vitnesbyrd om skolen på Hamar før i 1333, men tradisjonelt dateres skolen fra 1153. Hamar bispesete ble opprettet 1152/53, og ved alle bispekirker skulle det være et domkapittel, eller kollegium av prester. Det var domkapittelet som fikk ansvaret for utdanning av prester, og derfor ble det opprettet katedralskoler for å ta seg av presteutdanninga. Katedralskoler ble opprettet i Nidaros (Trondheim), Oslo, Bergen og Stavanger, i tillegg til Hamar. Skolen gikk under det latinske navnet Schola cathedralis hamarensis.

En av skattene til Hamar katedralskole er 

Hornemansamlingen. Foto: Liv Bjellastuen

Etter hvert fikk samfunnet et behov for andre skrivekyndige, som kunne gå inn i statsadministrasjonen, og også handelsmenn måtte kunne lese og skrive, og skolen fikk også verdslige elever. Den første skolen lå ved siden av katedralen på Domkirkeodden. I 1536 kom reformasjonen til Norge, men det ble bestemt at skolen skulle fortsette. I 1567 ble katedralen ødelagt av svenskene, og skolen ble i 1584 flyttet til Vang utenfor Hamar, der den fortsatte fram til 1602. Da ble den slått sammen med Oslo katedralskole. Hamar katedralskole har derfor ikke en sammenhengende historie på Hamar. Hamar by ble gjenopprettet i 1848, og i 1876 fikk byen gymnas under navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse. I 1936 søkte skolen om å ta tilbake navnet Hamar katedralskole.

Dagens Hamar katedralskole har blitt en stor skole med mange forskjellige studietilbud. 1.1.2004 ble Ajer videregående skole slått sammen med Hamar katedralskole, og 1.1.2006 ble Ankerskogen videregående også en del av skolen. Begge disse skolene har lang tradisjon i Hamars skolehistorie. Ajer videregående skole ble grunnlagt i 1938 som Hamar handelsgymnasium. Ankerskogen videregående skole kunne feire sitt 50-års jubileum i 2005.

Hamar katedralskole ble høsten 2008 fysisk samlet i det nye skolesenteret på Ajer. Høsten 2007 startet skolen opp i nytt skoleanlegg, og høsten 2008 ble siste byggetrinn tatt i bruk, og skolen samlet all aktivitet i ett skoleanlegg. Skolen har ca. 1330 elever og 240 ansatte. Den har et areal på 25 000m², og har kostet rundt 600 millioner kroner.

Fylkesbiblioteket blogger: Leseombud og bok til alle samlingene i Hedmark

Onsdag 3. april arrangerte vi på fylkesbiblioteket et verkstedmøte med fokus på leseombudsordningen og bok til alle samlingene. En foreløpig oppsummering viser at 13 folkebibliotek og 4 fengselsbibliotek er bok til alle bibliotek, mens en foreløpig oppsummering viser at det er mellom 20-25 leseombud ujevnt fordelt på kommunene Stange, Nord-Odal, Ringsaker, Kongsvinger og Alvdal.

Vi var så heldig å få besøk av Vegard og Guro fra foreningen Leser søker bok. De kunne fortelle at de nå arbeider med en ny blogg – «Ut av hylla». Denne bloggen skal være en ressursside for oss som jobber med dette temaet hvor vi kan finne de gode tips og diskutere felles utfordringer. For det kan ikke stikkes under en stol, at det er flere utfordringer knyttet til leseombudsordningen og bok til alle samlingene.

I dette blogginnlegget ønsker jeg å sette fokus på en av to sentral utfordringer som ble tatt opp på Hamar 3. april og som også har blitt tatt opp via mail forut for dette møte – Rekruttering av leseombud. Utfordringer knyttet til «aktivisering av bok til alle samlingene» vil bli tatt opp senere i et eget blogginnlegg.

Hvordan skal vi arbeide med rekruttering av nye leseombud?

Noen bibliotek har fått til gode og velfungerende leseombudsordninger. Dette har ofte sammenheng med et godt samarbeid med omsorgsinstitusjonene.  Anita fra Nord-Odal har jobbet hardt med å nå ut til institusjonene i kommunen. Et tips var å få innpass på avdelingsmøter og gjerne gå via omsorgsleder.  

Leser søker bok har inngått et samarbeid med Høgskolen i Telemark om deltagelse i et landsdekkende videreutdanningskurs i aktiv omsorg for sykepleiere i hele landet. Som en del av dette kurset vil det bli gitt en forelesning om leseombudsordning. Gjennom dette kurset vil en mengde institusjoner i Hedmark bli kjent med leseombudsordningen, og dermed kan og bør det bli lettere å samarbeide med institusjonene om dette arbeidet. Dermed byr det seg en glimrende anledning til å fokusere på rekruttering av nye leseombud.  

Vi på fylkesbiblioteket ønsker å gjennomføre en rekrutteringskampanje for flere leseombud i Hedmark. Dette vil bli gjort over hele fylket i ukene før kurset for sykepleiere. Fylkesbiblioteket vil ta en koordinerende rolle, men hvert enkelt bibliotek må selv følge opp det lokale arbeidet. Vi har også fått laget noen vesker til promoteringsarbeidet for leseombud.

Etter kurset i uke 38 vil det i oktober bli arrangert en inspirasjonsdag for leseombud, som også vil være åpen for kursdeltagerne. Det ble foreslått å legge dagen til Elverum og sette sammen et program med gode fortellere og forfattere, samt kursing i boksøk-tjenesten. Det er også blitt gitt tips om å sette av tid til at leseombudene kan utveksle erfaringer seg i mellom. Med dette som utgangpunkt håper vi at leseombudsordningen i Hedmark skal bli styrket.

Kom gjerne med tips til gode fortellere og forfattere til inspirasjonsdag! Har dere ellers tips til leseombudsordningen eller utfordringer dere trenger hjelp til, kan dette gjerne tas opp i kommentarfeltet på dette innlegget.     

Fylkesbiblioteket blogger: Biblioteksøk

Biblioteksøk:

Biblioteksøk, den nasjonale søketjenesten 

fra Nasjonalbiblioteket. 

Vi har fått en forespørsel fra NBFs spesialgruppe for fjernlån der de ber oss om å gi litt tilbakemeldinger på Nasjonalbibliotekets Biblioteksøk. Spørsmålet fra spesialgruppen for fjernlån var:

NBFs spesialgruppe for fjernlån vurderer et notat til NB angående Biblioteksøk. Arbeidet har stoppet opp, men skal videreføres i år. Hva vil vi at Biblioteksøk skal bli i første omgang? Et godt redskap for bibliotekene til verifisering osv? Skal de prioritere lånerinitiert innlån nå? Det er mange feil og mangler. Har dere noen formening om hva de bør prioritere å rette opp? Noe annet?

Vi har sendt et svar på dette via siden til «Fylkesbibliotek og fjernlån» på facebook (lukket gruppe):

«I Hedmark har vi også regionalt samsøk og vi er enig med Kristin og Heidi om at så lenge det ikke er utlånsstatus i Biblioteksøk så har den minimal interesse. Det er også tungvint å finne ut hvilke bibliotek som har boka. Dette burde fremkomme når du går inn på posten i stede for at en må trykke fjernlån og deretter velge bibliotek.

Jeg er også enig med Morten om at søkefunksjonen er forenklet til det fordummende. Det burde vært mulig med avansert søk i tillegg til at en kan avgrense søket etterpå. Jeg skulle også ønske at det var mulig med en geografisk avgrensing på hvilke bibliotek en ønsker å søke i, slik at biblioteksøk på sikt kan erstatte det regionale samsøket.

Det har også i Hedmark vært stilt spørsmål ved at det er bibliotekene skal betale for OAI-PMH protokollen slik at de kan levere bestandsdata til Biblioteksøk. Vi valgte for to år siden å dekke installasjonskostnaden for de bibliotekene som ønsket det og som ikke allerede hadde ordnet det. Ikke alle ønsket å benytte seg av muligheten da. Ca. halvparten av folkebibliotekene i Hedmark har protokollen og leverer bestanddata. Vi har med dagens budsjett ikke mulighet til å støtte de resterende bibliotekene med installasjonskostnaden, men ser jo at alle bibliotekene egentlig burde ha levert bestanddata til biblioteksøk for at den skal fungere best mulig. »

Hva synes dere om Biblioteksøk? 

Hva er det viktigste for deg og ditt bibliotek at kommer på plass for at Biblioteksøk skal bli et nyttig verktøy for dere? Bruk kommentarfeltet under her til å si din mening om biblioteksøk og hva du synes det skal være.

Fylkesbiblioteket blogger: flerkulturelt arbeid

Hedmark fylkeskommune jobber aktivt med det flerkulturelle Hedmark. Mostafa Pourbayat er ansatt ved fylkeskommunen som den som har hovedansvaret for dette arbeidet. I tillegg fokuserer fylkesbiblioteket på det flerkulturelle i bibliotekene. Det er et forholdsvis nytt arbeidsområdet for fylkesbiblioteket, men det er et viktig området. For mange av våre nye nordmenn er biblioteket et sted der de både kan lære om landet de er kommet til, holde seg orientert om landet de kommer fra og opprettholde kontakten med familie og venner som de har forlatt. Derfor vil bibliotekets tilgang til  lettleste bøker, pc og annen informasjon om Norge være nyttig. I tillegg kan det også være at bibliotekaren kan være den personen som det er trygt og å henvende seg til med spørsmål. Våre nye landsmenn kommer med en helt annet kulturelt utgangspunkt, og med en helt annen kulturell forståelse enn oss som er født og oppvokst i Norge. Vi må være bevist og åpne for at ved et slike møter hvor det er interkulturell kommunikasjon, kan det oppstå misforståelser.




Flerkulturelt arbeid i Hedmark fylkeskommune
Mostafa Pourbayat jobber blant annet med å få til en videreutdanning i flerkulturell forståelse Dette er et videreutdanningsstudie som retter seg mot ansatte som arbeider med flerkulturelle oppgaver eller yter tjenester til alle brukergrupper uansett bakgrunn. Studiestart er høst 2013, og kan være til stor nytte for å bedre den interkulturelle kommunikasjonen.

Fylkesbiblioteket blogger: de lokale litteraturhusene

Det har etter min mening skjedd tre viktige ting i det siste. Den første var at kulturutredningen kom og med den sitater som:

I den grad man kan snakke om at det har funnet sted et kulturløft i det lokale kulturlivet i tiden etter 2005, dreier det seg om et «idrettsløft», et «kulturhusløft» eller kanskje et «festivalløft». Kommunenes utgifter til det utvalget kaller den kulturelle grunnmuren, som folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber har stagnert i den samme perioden. 

og: 

I bibliotekmeldingen vektlegges det at folkebibliotekene skal utvikles som en møteplass og som et formidlingssted. Til tross for at de er et lovfestet tilbud, har folkebibliotekene over tid blitt nedprioritert av kommunene. I dag har mange folkebibliotek lokaler som er uegnet til å løse oppgavene som møteplass og formidlingsarena. En oppgradering av folkebiblioteksfilialene slik at de kan fylle rollen som formidlings- og møteplasser, krever en betydelig større ressursinnsats enn i dag. For at folkebibliotekene skal kunne fylle denne rollen, kreves det også at det utvikles digitale fellesløsninger og e-bokutlånstilbud. 

 Nei, det er ikke ny kunnskap i de sitatene. Jo, de er superviktige!

Fylkesbiblioteket blogger: Gutter og lesing

Aller først vil jeg gratulere alle kvinner, spesielt innenfor bibliotekene i Hedmark, med dagen. Deretter vil jeg, med Steffen Sørums innlegg på bibliotekdagene i går som bakteppe, ta opp temaet gutter og lesning. Kanskje noen vil oppleve et slikt innlegg på 8. mars som en liten provokasjon, men min intensjon med innlegget i dag, er å fremme likestilling og drøfte løsninger som vil gagne både gutter og jenter. For det kan ikke være bra for jenter/kvinner at guttene/menn ikke leser?

Ulastelig antrukket Steffen Sørum under Bibliotekdagene, Hamar 7.3. "Leseagentene bør bytte ut hettegenseren og ta på skjorte og dress når de snakker til gutta".