Rapport ved Sigrid Rogne, Stange bibliotek

Biblioteket som formidlingsverktøy

Den 5. juni 2018 arrangerte NBF Barn og unge en konferanse om barnebiblioteket i samarbeid med Bibliotekenes Hus. Temaet for konferansen var «Hvordan kan vi bruke bibliotekrommet som formidlingsverktøy?» Med spesielt fokus på barnebibliotek.

Konferansen startet med foredraget « Fra lukkede dører til åpne rom: barnas erobring av folkebibliotekene» av Åse Kristine Tveit, fra Oslo Met. Hun ga oss en oversikt over hvordan barnebibliotekene, og ikke minst bibliotekets syn på barn, har forandret seg de siste hundre årene. Fra at barn under konfirmasjonsalder ikke hadde tilgang til biblioteket, til at vi i dag faktisk har egne bibliotek (BiblioTøyen) hvor det kun er barn som har adgang.

Neste foredrag var «Library of a 100 talents» med nederlandske Rob Bruijnzeels fra Ministry of Imagination. Han presenterte «The partisan library», et prosjekt hvor de hadde fått barn til å designe fremtidens bibliotek. Med utgangspunkt i dette hadde de utarbeidet en arbeidsprosess for utvikling av biblioteker. Ved hjelp av denne prosessen ønsket de å designe nye og spennende måter å presentere bibliotekets samling på. De ønsket å invitere lånerne til å delta med egne ideer og tanker, som de kunne arbeide videre med for å kunne inspirere folk til å ta i bruk samlingen på nye og spennende måter. Som et eksempel viste han bilde fra et bibliotek hvor låneren selv hadde festet små lapper til bøkene, i friske farger, hvor de hadde notert tanker, erfaringer og opplevelser forbundet med boken og dens innhold.

Når det gjaldt barnebibliotek, ønsket de å ta utgangspunkt i barns talenter, med utgangspunkt i Howard Garnders teorier. Bruijnzeels viste oss hvordan de arbeidet fra start til slutt med Goudas bibliotek «The Chocolate Factory».

Videre hørte vi Rachel van Riel fra Opening the Book, snakke om «Making space for reading». Hun snakket mye om hvordan bibliotekrommet bør utformes for å fungere best mulig. Vi fikk mange gode tips og ideer til hvordan våre egne barneavdelinger kan forandres, for best å møte lånernes behov. Hun poengterte viktigheten av førsteinntrykk, og hva som må til for at samlingen skal være mest mulig tilgjengelig og attraktiv. La bøkene være midtpunktet i biblioteket, ikke la andre elementer forstyrre. Hun understreket også viktigheten av at bibliotekets innredning skal lokke lånere innover i lokalene, ikke skremme dem fra å bevege seg rundt. Som eksempel nevnte hun at lange, rette «korridorer» mellom hylleradene ikke inviterer lånere til å utforske hva som finnes i bibliotekrommet.

Til slutt var det ansatte fra Narvik, Kongsberg og Rygge biblioteket, som diskuterte positive og negative erfaringer i henhold til barneavdelingene i sine nye biblioteker. Her kunne vi lære og få gode tips fra andres erfaringer.