fredag 24. mars 2017

Nysgjerrig på å etablere MakerSpace i biblioteket?


Skrevet av  Eva Brit Nårstad, Stor-Elvdal bibliotek

Da jeg så tittelen på seminaret og leste programmet som var sendt ut på Biblioteksnorge’s e-post liste var jeg fanget. For meg var programposten om 3-D printing helt avgjørende for min deltakelse.
Og jeg ble ikke skuffet.

VÆRSTE:

Vi fikk demonstrert en Ultimaker 2+, 3-D printer og forklart hvordan 3-D printing  kan gjøres i praksis på biblioteket.
I Østfold fylke har de gått sammen om et prosjekt som heter VÆRSTE. Kort sakt  er det 4 biblioteket som på rundgang har en 3-D printer i noen uker hver. I løpet av disse ukene får barn og voksne muligheten til å lære hva 3-D printing er og hvilke muligheter som finnes i denne teknologien.

Det man gjør er å finne en 3-D figur på nettet eller tegne en 3-D figur selv og legger den over i et program som forteller 3-D printeren presis hvordan figuren skal printes. Deretter overførte de 3-D figuren til 3-D printeren via et USB-stikk.
Overføringen via USB-stikk likte jeg godt fordi 3-D printeren da ikke behøver å bli koplet opp mot en bestemt pc eller opp mot bibliotekets IT-nettverk. Da kan barn og voksne lage 3-D figurer på skolen, fritidsklubben eller hjemme og etterpå komme og printe den ut på biblioteket.

Eidsberg bibliotek er et av de 4 prosjektbibliotekene og de hadde bare gode erfaringer med daglig drift og vedlikehold av 3-D printeren. Det tok verken langt tid eller var komplisert å lære.

Deichmanske bibliotek har også denne typen 3-D printer og har en regel om at første gang du printer er det OK at du printer en ferdig 3-D figur fra Internettet, andre gang skal det være en 3-D figur du har tegnet selv. Begrunnelsen er at man skal lære noe og ikke bare reprodusere noe noen andre har tegnet i 3-D.

Alle programmene som behøves i forbindelse med 3-D printing finnes gratis tilgjengelig på Internettet. Derfor koster det minimalt å drifte en Ultimaker 2+, 3-D printer.

Prosjektet VÆRSTE inneholder i alt 7 ting. I tillegg til 3-D printing er det 4D-frame, Blue-bot, Laserlaft, Makey Makey, Sphero og Wedo.


UTFORSKER’N:

De har også utviklet det de kaller for Utforsker’n. Det er 6 mapper med beskrivelser av eksperimenter. For å gjøre det enkelt for prosjektbibliotekene hadde de samlet utstyret som trengs til eksperimentene i 6 kasser som sendes rundt.
Eksperimentene er om: Helse, LEDlykt, Elektronikk, Kjøkkenkjemi, Krim og Generell kasse.

Moss bibliotek fortalte at ikke alle eksperimentene fungerte like godt. Og det var viktig å selv prøve eksperimentene i praksis før man inviterte barn og voksne til å prøve dem.

UTFORSKER’N på egenhånd:

Noen bibliotek hadde også ting stående på et bord i biblioteket som barn og voksne kunne utforske / leke med på egenhånd. Det var ting som kaleidoskop, Rubiks kube, veiledninger og utstyr til enkle eksperimenter eller papirfly o.l.

Her er ulike oppskrifter på hvordan du kan eksperimentere med helse, VÆRSTE, LEDlykt, krim, elektronikk, kjøkkenkjemi


Hva gjør jeg nå:

For meg er resultatet av seminaret at jeg gjerne vil kjøpe en 3-D printer til biblioteket. Motivasjonen er at jeg gjerne vil:

- at både barn og voksne skal få prøve 3-D teknologien

- at det kan være en del av aktivitetene biblioteket kan ha når vi fremover skal samarbeide tettere med fritidsklubben

- at vi kan ha et samarbeide med grunnskolene og videregående skole om 3-D teknologien og realfagene

- at biblioteket lettere kan etablert et MakerSpace hvis vi kjøper en 3-D printer


For informasjon og inspirasjon:

http://www.apple.com/swift/playgrounds/










Inspiriasjonsdag: Nysgjerrig på å etablere MakerSpace i biblioteket?
Sarpsborg 8. mars 2017.
Arr.: Østfold kulturutvikling og INSPIRIA science center. Sarpsborg.



fredag 24. februar 2017

Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger 2017 - skrevet av Linda S. Brandal, Ringsaker bibliotek


NORDISK BARNEBOKKONFERANSE I STAVANGER 2017

 
Det er alltid stas å være på Nordisk barnebokkonferanse og byen selv, Stavanger, viste seg fra sin fine side de 3 dagene vi var på besøk. For barne- og ungdomsbibliotekarer er dette det ultimate arrangementet for faglig påfyll og for å møte forfattere, illustratører og lesere fra hele norden. Konferansen startet allerede søndag den 5. februar med åpning av bildeutstillingen - «Tipakning med fargestifter» - knyttet til lokale bokillustratører. Mandagen var viet mest til skoler med barnebokbad og foredrag som henvendte seg mest til skolemiljø.
På tirsdag den 7. februar i den stor kinosalen på Sølvberget, ble konferansen offisielt åpnet av leder for Stocholms Stadsbibliotek, Katti Hoflin. Hun pratet lenge og varmt om lesing og bøker men også sin forundring over hva slags verdier vi gir barna som vokser opp? Det at de må forholde seg til en voksengruppe – både foreldre og besteforeldre, som hele tiden stirrer på smart-telefonen sin. Det virket som flesteparten av de 300 som var i salen skjønte hva hun snakket om.
Prisbelønte forfattere med bøker som ikke er oversatt til norsk, forfattere og illustratører som vi ikke har møtt før - som skaper de vakreste ting. Men også møte med de gamle gode som Ulf Stark, Måns Garthon og Johan Unege. Intervjuet av flinke samtaleledere, som gjorde sesjonene både informative og morsomme.
Våre norske forfattere og illustratører var også rikt representert både de vi kjenner godt og andre som nettopp har dukket opp i bokhyllene eller på nettbrettet.
Det gikk slag i slag fra 8 om morgenen til 17 på ettermiddagen, avbrutt av lunsj fra 13 – 14 der vi kunne mingle litt og se på ymse utstillinger. Men en time på Sølvberget i Stavanger går som en røyk og så var det atter å finne rett konferanserom til den sesjonen en hadde valgt seg ut å høre på.
Det var mye interessant og nyttig å velge mellom og noen sesjoner gikk parallellt så vi led virkelig valgenes kval. Noe av det vi fikk med oss:


Møte med Arnar Már Arngrímsson, vinner av Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016. Fint intervju med en fin forfatter. Ungdomsproblematikk på Island rundt det økonomiske krakket som var der for noen år siden. Boken er ikke omsatt til norsk ennå – men vi håper den snart blir det. En aktuell bok om pubertet og  om å bli voksen og måtte ta ansvar når livet og samfunnet blir snudd på hodet.
 
Et morsomt og humoristisk møte med svenske Ulf Stark og den finske illustratøren Linda Bondestam som har laget flere bøker sammen. Et godt og fruktbart samarbeid. Veldig fint å møte begge to og se hvor mye en dyktig illustratør kan gjøre for tekstene til en forfatter. De pratet spesielt om boken Djur som ingen sett utom vi.

Resultatet av «prosjektet» Eva og Adam i ny drakt var vi spent på å se og høre resultatet av. Tenke seg til at bøkene som vi kasserte for ikke så veldig lenge siden var så utdatert! Men nå har Måns Garthon og Johan Unenge utrustet paret med både smarttelefoner, nye frisyrer og mer nøytrale klær. Illustrerte barneserier er i vinden for tiden og Eva og Adam er tilbake for fullt.

Ordløse billedbøker ble satt i fokus sammen med de norske illustratørene:

Mari Kanstad Johnsen  presenterte sin «Jeg rømmer»

Lene Ask fortalte om sin «DU»

Kristoffer Kjølberg snakket om sin «Pokalen»

Interessant å høre hva forfatterne selv har tenkt rundt bøker i den ferske kategorien «Ordfrie bøker»

Jenter og pubertet i grafiske fremstillinger ble kalt Kunsten å være jente. Svenske Hanna Gustavsson, danske Katrine Clante og norske Anja Dahle Øverbye (alle prisbelønte for sine tegneserier) samtalte om hvilke muligheter som ligger i tegneserieformatet.

Det var også interessant å høre og se hvordan Lisa Aisato hadde jobbet da hun illustrerte boken om Astrid Lindgren – skrevet av Agnes-Margrethe Bjorvand.

Den visuelle vendingen. Siden fokus/hovedtema for konferansen var billedbøker var det naturlig å legge inn en samtale om forholdene for visuell litteratur i Norden. Bilder og symboler får mer og mer plass i kommunikasjonen vår. Utrolig nok kan kritikere unnlate å ta med illustrasjonene når de anmelder en billedbok, men den trenden er heldigvis i ferd med å snu.

Illustratøren Fredrik Rysjedal viste oss sin skjermbaserte tegneseriehybrid Nær, nærare, nærast. Han leste selv underveis. Veldig flott og tankevekkende innslag.

Meg Rosoff amerikansk forfatter bosatt i England og vinner av ALMA-prisen 2016. Hun pratet om bøkene sine og det å være et skrivende menneske og å leve både som godt voksen og samtidig huske hvordan det var å være ungdom. Inspirerende samtale og inspirerende forfatter. Slik har jeg det nå og Det jeg vet om deg er omsatt til norsk mens den siste boka foreløpig er omsatt bare til svensk.

Krig og flukt i barnelitteraturen Svenske Pija Lindenbaum, norske Tyra Tronstad og danske Janne Teller speiler denne virkeligheten i sine bøker.

Når bildene blir levende
Forfatter og illustratør Lisa Aisato og animasjonsregissør Yaprak Morali ga oss en spesialfremvisning av animasjonsfilmen Odd er et egg.  De ga oss en veldig interessant intro om hvordan en billedbok gjøres om til en animasjonsfilm. Lærerikt.

Supersøstre De svenske illustratørene Emma og Lisen Adbåge og norske Mari og Åshild Kanstad Johnsen fortalte hvordan det er å være søstre og operere i samme fagfelt – inspirasjon, irritasjon og samarbeid.

Faglitteratur i ruteformat – fantastiske illustratører fra Grønland, Danmark og Norge. Vakre bøker om hvert sitt fagfelt og alle tre prisbelønte for sine historiske tegneserier. Om research, dokumentasjon og kunstnerisk frihet. Henholdsvis Konrad Nuka Godtfredsen om Inuittenes og Grønlands historie, Karoline Stjernfelt om kong Christian VII av Danmark Norge og Bjørn Ouslands 3 bøker om norske polfarere.

Bokpod - den nye formidlingskanalen for barnebokforfattere. Interessant og nyttig formidling. I Norge er det Arne Svingen med Svingens barnebokverden og i Sverige er det Johanna Lindbäck og Lisa Bjärbo med Bladen brinner

Det er absolutt ikke bortkastet tid å reise på Nordisk Barnebokkonferanse. Vi anbefaler turen for alle som jobber med bøker og barn og takker Fylkesbiblioteket i Hedmark for økonomisk støtte.

Monica Westvold, Heidi Brennodden og Linda S. Brandal

mandag 20. februar 2017

Flytting til nytt bibliotek skrevet av Kaia Orskaug Svaan, Grue folkebibliotek


Grue bibliotek har tidlig i januar flyttet inn i nyoppussede lokaler på rådhuset. Det har vært mange tanker og ideer om hvor biblioteket skal være i Grue. Både nytt bygg, festsal og skolen har vært nevnt som mulige lokaler. Endelig, på tampen av 2015, ble det vedtatt at biblioteket skal samlokaliseres med servicetorget, lokalene skal pusses opp og hele rådhuset skal få et løft. De ansatte i bibliotek og i servicetorg har vært i en enhet siden oktober 2015 og vi begynte med en gang på å forberede oss på å bo sammen. Hvilke oppgaver skulle vi fremdeles dele mellom bibliotek og servicetorg, og hvilke oppgaver skulle vi kunne gjøre for hverandre? Vi var i kontakt med flere andre biblioteker som hadde vært gjennom samme prosess. Vi tok med oss disse erfaringene inn i vårt eget planleggingsarbeid.

Fra Hedmark fylkeskommune søkte vi om midler til oppussing av lokalene, det fikk vi. Tusen takk! Da kunne vi også legge ut et anbud på nye bokhyller. Dette anbudet vant BSeurobib. Når vi først skulle flytte biblioteket, ønsket vi at det skulle være et moderne bibliotek. Et sted der folk kan være, alene eller sammen med andre. Et sted for «samtaler og debatt», som det står i bibliotekloven. Vi ville ha et lokale som man lett kan flytte litt på hyller og ordne seg en liten, eller stor, scene. I BSeurobibs forslag fikk vi nettopp det. Hyller på hjul. Forskjellige soner å sitte i og studieplasser. En barneavdeling som innbyr til lek og lesestund.

Rett etter Litteraturfestivalen i Grue, 21. november 2016, stengte vi biblioteket for å begynne å pakke ned. Vi hadde hørt fra andre biblioteker som har flyttet tidligere at man må merke eskene godt, planlegge grundig hvordan vi skal pakke ned for å gjøre oppakkingen best mulig. Så det vi gjorde var å dele opp det nye biblioteket i soner, soner som vi kalte «A», «B», «C» osv. helt til «T».  Alle kassene med billedbøker for barn ble merket «A», tillegg sto det hvilke bokstaver som lå i esken. Alle kassene med skjønnlitteratur for barn ble merket «B», her nummererte vi kassene i tillegg, slik at den kassen som skulle først på hylla het «B-1», «B-2» osv... Dette med nummerering viste vi at var lurt, men hvor lurt det var så vi først når vi begynte å sette bøkene på plass på hylla. For eksempel på voksen skjønnlitteratur var det ikke nok å skrive opp de tre første bokstavene i forfatterens etternavn, for det var gjerne flere esker med de samme bokstavene. Denne merkingen satte vi både på siden og oppå eskene, for å kunne se merkingen fra flere steder. Vi pakket ned 85 esker med voksen skjønnlitteratur, omtrent like mange med voksen faglitteratur. Til sammen pakket vi ned ca 400 esker. I skuffer og skap ligger det mye forskjellig, alt dette skal også flyttes. Det var dette som tok mest tid å pakke ned, og det tar mest tid å pakke opp.

Veien fram har bydd flere utfordringer, både forutsette og uforutsette. Aspest var for eksempel et større problem enn forutsett. Alt var pakket og klar for flytting før jul, men lokalet måtte vaskes først. Da flyttelasset gikk 2. januar, ble eskene plassert i et lokale der arbeidet fremdeles pågikk. Det lå et lag med støv over hele biblioteket.  Det er sjeldent alt går som planlagt, men vi syns selve flyttingen og oppakkingen gikk bedre enn vi hadde frykta. 19. januar, åpnet vi dørene. Dagen etter hadde vi stor åpningsseremoni.

Nå er det fire uker siden åpning av vår nye bibliotek og servicetorg! Både nye og gamle lånere har kommet innom for å se. Barna på skolen har omfavnet biblioteket, de henger her etter skolen, gjør lekser, spiller dataspill. Som en elev litt skylbevist sa til meg den første åpningsuka «Jeg syns nesten dette biblioteket er finere enn det forrige jeg!». Alle skoleklasser er invitert på besøk, med omvisning. Nå har nesten alle klasser vært innom. Flere lag og foreninger har vist interesse for å ha møter og arrangementer i de nye lokalene. Det er fremdeles masse småting igjen å gjøre her, men vi begynner så smått å komme inn i nye rutiner. Vi ser at vi må bruke mer tid på rydding i hyllene enn vi gjorde før. Folk bruker biblioteket sitt på nye måter, mange er her i lengre tid enn det de var tidligere. Vi er veldig fornøyde med vårt nye bibliotek, og gleder oss til å jobbe videre med å fylle det med innhold.

nedpakkede bøker
vi pakker ut bøker
ungdomsavdeling
trapp i barneavdelingen
skranke
snorklipping - Wenche og Kaia

 

fredag 17. februar 2017

Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger v/ Heidi N. Skogheim


Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger

Temaet for årets konferanse var «Den visuelle vendingen», og målet var å si noe om hvordan vår visuelle tidsalder preger barne- og ungdomslitteraturen i Norden. 

Vi fikk møte ulike forfattere og illustratører. Noe av det de snakket om var blant annet hvordan det er å samarbeide når illustratøren og forfatteren bor i ulike land, og hvordan det er å skulle illustrere en bildebok uten ord. Vi fikk innblikk i utfordringene dette medførte for illustratørene, og hvordan de måtte tenke annerledes under arbeidet.

En av parallellsesjonene omhandlet hva slags bibliotekstilbud dagens tweens vil ha. Der fikk møte representanter fra Biblo Tøyen i Oslo, TioTretton i Stockholm og det danske online-biblioteket Biblo. Det var veldig interessant å høre hvordan de involverte ungdommene i prosessen med å forme tilbudet sitt, og de ulike aktivitetene de hadde. Det mest interessante med dette var å høre at alle tre var enige om at de klart skiller seg fra fritidsklubber gjennom fokus på litteratur, og at ungdommene selv er veldig klare på at de er på et bibliotek, ikke en fritidsklubb.

En annen interessant diskusjon var kunsten å vurdere og anmelde billedbøker. Det ble satt fokus på at også illustrasjonen må vurderes når bøkene anmeldes og omtales. Diskusjonen gikk på hvorvidt dette blir gjort, og om litteraturkritikerne har god nok kompetanse til å vurdere illustrasjoner.

Deltakerne fikk også høre Lisa Aisato fortelle om prosessen med å omdanne boken hennes «Odd er et egg» til animasjonsfilm. Et høydepunkt var å få se den ferdige filmen.

Alt i alt var det en veldig interessant konferanse med et vidt spekter av programposter, og noe av interesse for enhver smak.

onsdag 30. november 2016

Rapport fra Treffpunkt Mikromarc 2016


Konferansen varte fra 3.-4. november. Det var lange dager med stort sett 4 parallelle sesjoner. Det var mange sesjoner som gikk på Mikromarc, både fjernlån, administrasjon, nyheter framover, tidsskriftmodul osv. Det var også sesjoner som omhandlet sosiale medier, boktrailer, leselyst, mm. Det var veldig inspirerende, og fint og kunne reise fler slik at fler har fått samme inspirasjon.

Mailin Toft
Stange bibliotek

Rapport fra Lesersørviskurs på Lillehammer, mai 2016


Her kommer en liten rapport om lesesørviskurs på Lillehammer mai 2016: Veldig flinke og inspirerende foredragsholdere.  Lærte mye om å formidle litteratur og hav vi skulle legge vekt på; f.eks. apellfaktorer, stemning i bøkene.  Vi fikk også et innblikk i forskjellige sjangre som var veldig opplysende.  Gruppearbeide og bok som «hjemmelekse» var også veldig artig.  I det hele tatt et veldig bra kurs og veldig matnyttig for oss som jobber i bibliotek.  Har benyttet meg av disse teknikkene i min formidling etterpå.  Mølla Hotell var også en innertier.
 
Marit H. Rudshagen
Åsnes folkebibliotek

torsdag 20. oktober 2016

Kunnskap rocker!

«Nysgjerrig?» - et spennende samarbeidsprosjekt mellom Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen bibliotek

Skrevet av: Ellen Lie, Tynset bibliotek

Det er lørdag 24. september på Tynset. Utenfor inngangen til storsalen på er det fullt av folk og en forventningsfull stemning. Alle venter på å få komme inn på første forelesning i «Nysgjerrig?». På scena står Per Kristian Grytdal, kjent fra «Barn ingen adgang», klar til å overbevise publikum om at «Naturfag rocker!».


 «Nysgjerrig?» drives av bibliotekene i Nord-Østerdal, etter inspirasjon fra Barneuniversitetet i Trondheim og Juniorakademiet på Vestre-Toten. Seks ganger i semesteret inviteres det til forelesninger i Nord-Østerdalen, en gang på hvert av de deltakende bibliotekene. Til sammen er det planlagt atten forelesninger over tre semestre.
Vi finner temaer som vi tenker at barna er interesserte i, og så leter vi etter en forsker som kan mye om emnet og som er en god formidler. Forskerne blir utfordret til å formidle til en annen målgruppe enn de vanligvis foreleser for. Vi som jobber i bibliotekene er jo opptatt av å formidle bøker, og gjennom «Nysgjerrig?» ønsker vi å bidra til å formidle kunnskapen og innholdet i bøkene. Vi er jo, nettopp, opptatt av å skape nysgjerrighet.
«Nysgjerrig?» er for barn på 3. til 7. trinn. Barn i denne alderen er gjerne entusiastiske og kunnskapstørste. Vi ønsker å vise at ting barn naturlig er nysgjerrige på er det mulig både å jobbe med og forske på.



Publikum i salen er engasjert. Når Per Kristian Grytdal ønsker frivillige til sine
eksperimenter, har han til enhver tid minst 250 barn å velge blant.

Hele 330 personer deltok på første arrangement på Tynset denne lørdagen i september! Vi er virkelig overveldet over den store interessen. Det var faktisk barn som ønsket å delta, som ikke fikk plass. Vi kan melde at det er stor påmelding også til de fem andre arrangementene i høst.


video

«Nysgjerrig?» åpnes høytidelig ved ordfører Merete Myhre Moen. Hjelper Guro Stokke.
«Nysgjerrig?» er et toårig prosjekt drevet med støtte av Nasjonalbiblioteket og Hedmark fylkeskommune. Uten deres støtte ville ikke prosjektet vært mulig. Vi har fått hjelp av et lokalt firma til å utarbeide logo og informasjonsmateriell. De har også hjulpet oss med nettsider, www.jegernysgjerrig.no, hvor programmet og annen informasjon om prosjektet ligger.

Forelesninger høsten 2016:
Per Kristian Grytdal: Naturfag rocker med PK (Tynset bibliotek)
Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Grete Sannes: Astroshow (Tolga og Rendalen bibliotek)
Nina Eide: Møt fjellreven (Os bibliotek)
Rune Selbekk: Ville vulkaner (Alvdal bibliotek)
Vitensenteret i Trondheim: Du tror det ikke når du har sett det (Folldal bibliotek)



mandag 26. september 2016

Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolle

Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for medisin og helsefag er en interesseorganisasjon for fagbibliotek innen medisin og helse. Den 20.-21. september arrangerte de SMH-dagene. Der ble det blant annet holdt en paneldebatt hvor temaet var "Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolle". Fylkesbiblioteket deltok på seminaret og hørte debatten. Panelet bestod av folk med variert faglig bakgrunn:

Astrid Toft (KS)
Anett Kolstad (Biblioteksjef, Skedsmo kommune)
Kari Skibenes (Hordaland fylkesbibliotek)
Hege Underdal (Helsebiblioteket)
Ane Landøy (Universitetet i Bergen)
Heinz Diehl (Pleie- og omsorgsleiar ved Fedje sjukeheim).

Elin Opheim (Høgskolen i Hedmark) var ordstyrer.

Utgangspunktet for debatten var et ønske om å belyse hvordan helsepersonell i kommunene kan få tilgang på og veiledning i kunnskapsmateriale de trenger for å utøve jobben best mulig og også for å ha mulighet for kompetanseutvikling i eget arbeid. Vi som deltakere, ble utfordret til å komme med forslag til samarbeidsmodeller mellom ulike type institusjoner, på ulik nivå i forvaltningen. Hvordan kan høgskoler, universitet, kompetansesentre, fagbibliotek, folkebibliotek og kommuner jobbe sammen for å styrke den kunnskapsbaserte praksisen i kommunene. Jeg skulle ønske meg flere fra folke- og fylkesbibliotek på debatten denne dagen. Den var interessant og belyste mange, og spesielt noen, sider av kunnskapsdeling mellom stat og kommune, mellom type bibliotek og mellom ulike kompetanseaktører. 

Astrid Toft fra KS mente at vi snakker om gamle strukturer når vi ser hvordan tilgang på digitale ressurser fungerer idag. Det burde jo være sånn at tilgangen er åpen. KS ønsker å jobbe videre med tilgang for kommunalt helsepersonell. Behovene for ny og oppdatert kunnskap, men også for gode ideer er stort.

Kari Skibenes fra fylkesbiblioteket i Hordaland startet med å fortelle om hvordan fylkesbibliotekene jobber med utvikling for folkebibliotekene. Kompetanseutvikling for folkebibliotek er noe av det viktigste for fylkesbibliotekene. En uformell undersøkelse hun foretok rett før debatten viser at 1/3 av bibliotekene i Hordaland ikke opplever et behov fra helsepersonell i kommunen. Studenter bestiller litteratur og kompetansen sitter hos dem som spør, de kommer med ferdig referanseliste og trenger hjelp til bestilling av litteraturen. Skal folkebiblioteket bli kommunens fagbibliotek, er tilgangen til digitale ressurser en utfordring. Spesialkompetanse trengs hos folkebibliotekene og for å få til det, trengs tid og ressurser. Skibenes bemerket at statistikken viser at stillingsressurser og budsjett for medieinnkjøp har sunket de siste ti årene. I tillegg har formålsparagrafen lagt et større press på arrangement og aktiviteter.

Hege Underdal fra Helsebiblioteket viste til hvordan Helsebiblioteket er en ressurs for alle. Det er det nærmeste kommunen kommer et fagbibliotek i dag.Mange trenger informasjon på norsk og tilgang på norsk litteratur. Hun stilte spørsmålet om hvordan de som jobber med å utdanne helsepersonell, kan utdanne dem til å bruke de ressurser som er tilgjengelig også etter at de har kommet ut i kommune og arbeidsliv.

Ane Landøy fra Universitetet i Bergen sitter i et nettverk som ser på hvordan bibliotekene kan serve helsepersonell eller andre som trenger faglitteratur, men som ikke er tilknyttet en utdannings/forskningsinstitusjon. Ved søk til litteratur, har ikke folkebibliotekene kompetansen til å veilede og universitetet tar betalt for veiledningen. Hun understreket at som bibliotekarer strekker vi oss langt, samtidig som vi har mange oppgaver. Med "På tvers"prosjektet hun er med i, ønsker de å få til avtaler som gjør det lovlig, riktig og forutsigbart å få tilgang til litteratur.

Heinz Diel fra Fedje kommune, er pleie og helseleder i kommunen, som har mellom 5-600 innbyggere. De har en helsetjeneste som stort sett jobber kunnskapsbasert. For ham er det viktig at kunnskap også skal praktiseres. De har en liten arbeidsgruppe som klarer å stille spørsmål og finne svar via Helsebiblioteket, de bruker denne forskningen for å ta avgjørelser i daglig arbeid. Kunnskap baserer seg på forskning, så tilgangen og kunnskapen til å bruke denne, er viktig. Det ligger mye oppsummert forskning på Helsebiblioteket, men han mente det ofte er en barriere at de mangler tilgang på fulltekst.

Anett Kolstad er biblioteksjef i Skedsmo kommune. Kommunen har omtrent 50 000 innbyggere. Hun har tidligere jobbet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor bibliotekaren var med som en medierende faktor i veiledning av kommunehelsetjenesten. Hun veiledet på et sykehjem. Kolstad stilte spørsmål om når det kan være interessant å flytte noe av veiledningen over i folkebiblioteksektoren. Hun har tatt kontakt med egen kommunaldirektør. for å finne ut av om dette er noe som kan legges til den kommunale bibliotektjenesten. Kolstad mente det  er viktig å spørre seg om hva vi har av ressurser. Den største utfordringen er kanskje mandatet vi har. Folkebibliotek har ansvar for å gi tilbud til hele befolkningen. Samtidig mangler kommunen tilgang, rask tilgang og kjennskap til kilder og veiledningstjeneste. Hvordan kan man møtes på midten? Alle bibliotek har litt ulike roller. Folkebibliotek tar en rolle innenfor folkehelse. Det er et prioritert område i kommunen, men da trenger man ny kompetanse på det i folkebiblioteket.

Digital tilgang
Oppsummert kom panelet fram til at KS kan jobbe for å løfte kunnskapsbehovet for kommunal helsetjeneste til departement og staten. En felles tilgang til Helsebiblioteket også for kommunalt ansatte, er viktig, men det fordrer et veiledningsapparat rundt tjenesten. Panelet understreket behovet for bedre og mer likeverdig tilgang til digitale ressurser. Avtalene stenger for å gi folkebibliotekene tilgang. Helsebiblioteket er en flott ressurs, men alt for dårlig kjent i folkebibliotekene. Diehl mente at den kommunal helsetjenesten først og fremst har behov for oppsummert forskning og at Helsebiblioteket et godt utgangspunkt for denne kunnskapen, men implementering er viktig.

Økt kompetanse i folkebibliotekene
Helsebiblioteket kan ikke i dag tilby veiledning for kommuner. Folkebibliotekene kan ikke bryte med gratisprinsippet og det å serve en gruppe spesielt. Derfor vil det være veldig forskjellig hvordan de kommunale bibliotekene kan løse dette. Skedsmo kommune ønsker å løfte kunnskapsbasert praksis. Fylkesbibliotekene må på banen. De må tilby folkebibliotekene kurs og kompetanse, samtidig som folkebibliotekene må ta en vurdering på om dette er noe det er et behov for. Helsebiblioteket har samarbeidet med folkebibliotek og understreket at folkebiblioteket er en arena for kunnskapsinformasjon.

Økt samarbeid
Kolstad mente at digital veiledning er interessant for folkebibliotek. Hun har tidligere deltatt i et samarbeid mellom bibliotekar, sykepleier og utdanner. Kan man se for seg et slikt samarbeid mellom folkebibliotekar og kommunehelsetjenesten? Fylkesbibliotekene og Helsebiblioteket bør samarbeide. Helsebiblioteket ønsker å gi KS et kunnskapsgrunnlag slik at KS kan løfte dette videre. Undervisningsbibliotek må sørge for at studentene har et grunnlag for å hente inn kunnskap og informasjon selv etter endt utdanning. Kommunal helsepersonell bør ha samme tilgang på digitale ressurser som forskere. Bibliotekene rundt må være et støtteapparat, men rask tilgang er det aller viktigste.

torsdag 11. august 2016

Ny biblioteksjef på Hamar

Jeg heter Per Olav Sanner og har vært biblioteksjef i Hamar kommune siden 1. april 2016. Tidligere har jeg vært biblioteksjef i Stange i fem år og jobbet som bibliotekar både der og ved Høgskolen i Hedmark og daværende Høgskolen i Oslo. I tillegg til fullført bibliotekarutdanning fra 1997 har jeg et mellomfag i historie. Er å regne som hamarsing, med noen barne- og ungdomsår i Sveits og Tyrkia.

Det er spennende og annerledes å jobbe som leder i et såpass stort bibliotek som Hamar. Jeg driver knapt nok med bibliotekaroppgaver lenger, annet enn når jeg (med stor glede!) stepper inn som skrankevikar. Men jeg synes det er veldig givende å kunne fokusere på bibliotekutvikling og –ledelse på heltid. 15 flinke kolleger sørger for gode bibliotektjenester.

Biblioteket er én av flere avdelinger i Kulturhuset. Her finnes også kulturskole, kino, kafé, kunstgalleri, teater, ulike musikkorganisasjoner og kulturhusets egen administrasjon. Vi har et godt og stadig mer omfattende samarbeid med alle, og oppdager stadig nye muligheter for å koordinere aktivitetene våre eller berike hverandres arrangementer.

Høstens store oppgave blir innføring av meråpent bibliotek. Vi har allerede et par års erfaring med meråpent på avdelingen vår i Vang, og nå er det endelig hovedbibliotekets tur. I forbindelse med dette ser vi også på nettsider, formidlingsaktiviteter, skilting, innredning, plassering av delsamlinger og skranker og bruk av personalressurser. Kort sagt: Alt som har å gjøre med hvordan brukerne møter biblioteket. Selv om biblioteket er nesten nytt, er det ikke bygget og innredet for meråpent, og da blir det behov for noen justeringer.


Og så oppfordrer jeg alle bokinteresserte til å følge med på «Brenner og bøkene» på NRK fremover. To av de kommende programmene skal spilles inn på Hamar bibliotek i oktober. Vi gleder oss!

Foto: Merete Trettebergstuen

onsdag 25. mai 2016

Ny biblioteksjef i Stange


Hei, jeg heter Mailin Toft og er ny biblioteksjef på Stange. Jeg begynte i den nye jobben i april etter å ha jobbet på Stange i 4,5 år som barnebibliotekar. Dette er min første lederstilling, og med relativt bratt læringskurve er det utrolig deilig i hvert fall å kjenne arbeidsplassen og kolleger fra før.
Jeg er født på Hamar, oppvokst i Ottestad, bodd en del år i Oslo, men flyttet tilbake til Hamar for noen år siden. I tillegg til å være bibliotekar har jeg bl.a. også førskolelærerutdanning fra tidligere.
Jeg elsker å jobbe i folkebibliotek og kunne ikke tenke meg å drive med noe annet. Man møter utrolig mange forskjellige mennesker og ingen dager er like. Stange bibliotek er et passe stort bibliotek. Lite nok til at vi har nærheten til lokalsamfunnet og blir godt kjent med mange av lånerne etter hvert. Stort nok til at vi har et fagmiljø, og flere folk å spille på i en arbeidshverdag der man kommer borti veldig mange ulike spørsmålsstillinger.