onsdag 30. november 2016

Rapport fra Treffpunkt Mikromarc 2016


Konferansen varte fra 3.-4. november. Det var lange dager med stort sett 4 parallelle sesjoner. Det var mange sesjoner som gikk på Mikromarc, både fjernlån, administrasjon, nyheter framover, tidsskriftmodul osv. Det var også sesjoner som omhandlet sosiale medier, boktrailer, leselyst, mm. Det var veldig inspirerende, og fint og kunne reise fler slik at fler har fått samme inspirasjon.

Mailin Toft
Stange bibliotek

Rapport fra Lesersørviskurs på Lillehammer, mai 2016


Her kommer en liten rapport om lesesørviskurs på Lillehammer mai 2016: Veldig flinke og inspirerende foredragsholdere.  Lærte mye om å formidle litteratur og hav vi skulle legge vekt på; f.eks. apellfaktorer, stemning i bøkene.  Vi fikk også et innblikk i forskjellige sjangre som var veldig opplysende.  Gruppearbeide og bok som «hjemmelekse» var også veldig artig.  I det hele tatt et veldig bra kurs og veldig matnyttig for oss som jobber i bibliotek.  Har benyttet meg av disse teknikkene i min formidling etterpå.  Mølla Hotell var også en innertier.
 
Marit H. Rudshagen
Åsnes folkebibliotek

torsdag 20. oktober 2016

Kunnskap rocker!

«Nysgjerrig?» - et spennende samarbeidsprosjekt mellom Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen bibliotek

Skrevet av: Ellen Lie, Tynset bibliotek

Det er lørdag 24. september på Tynset. Utenfor inngangen til storsalen på er det fullt av folk og en forventningsfull stemning. Alle venter på å få komme inn på første forelesning i «Nysgjerrig?». På scena står Per Kristian Grytdal, kjent fra «Barn ingen adgang», klar til å overbevise publikum om at «Naturfag rocker!».


 «Nysgjerrig?» drives av bibliotekene i Nord-Østerdal, etter inspirasjon fra Barneuniversitetet i Trondheim og Juniorakademiet på Vestre-Toten. Seks ganger i semesteret inviteres det til forelesninger i Nord-Østerdalen, en gang på hvert av de deltakende bibliotekene. Til sammen er det planlagt atten forelesninger over tre semestre.
Vi finner temaer som vi tenker at barna er interesserte i, og så leter vi etter en forsker som kan mye om emnet og som er en god formidler. Forskerne blir utfordret til å formidle til en annen målgruppe enn de vanligvis foreleser for. Vi som jobber i bibliotekene er jo opptatt av å formidle bøker, og gjennom «Nysgjerrig?» ønsker vi å bidra til å formidle kunnskapen og innholdet i bøkene. Vi er jo, nettopp, opptatt av å skape nysgjerrighet.
«Nysgjerrig?» er for barn på 3. til 7. trinn. Barn i denne alderen er gjerne entusiastiske og kunnskapstørste. Vi ønsker å vise at ting barn naturlig er nysgjerrige på er det mulig både å jobbe med og forske på.



Publikum i salen er engasjert. Når Per Kristian Grytdal ønsker frivillige til sine
eksperimenter, har han til enhver tid minst 250 barn å velge blant.

Hele 330 personer deltok på første arrangement på Tynset denne lørdagen i september! Vi er virkelig overveldet over den store interessen. Det var faktisk barn som ønsket å delta, som ikke fikk plass. Vi kan melde at det er stor påmelding også til de fem andre arrangementene i høst.


video

«Nysgjerrig?» åpnes høytidelig ved ordfører Merete Myhre Moen. Hjelper Guro Stokke.
«Nysgjerrig?» er et toårig prosjekt drevet med støtte av Nasjonalbiblioteket og Hedmark fylkeskommune. Uten deres støtte ville ikke prosjektet vært mulig. Vi har fått hjelp av et lokalt firma til å utarbeide logo og informasjonsmateriell. De har også hjulpet oss med nettsider, www.jegernysgjerrig.no, hvor programmet og annen informasjon om prosjektet ligger.

Forelesninger høsten 2016:
Per Kristian Grytdal: Naturfag rocker med PK (Tynset bibliotek)
Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Grete Sannes: Astroshow (Tolga og Rendalen bibliotek)
Nina Eide: Møt fjellreven (Os bibliotek)
Rune Selbekk: Ville vulkaner (Alvdal bibliotek)
Vitensenteret i Trondheim: Du tror det ikke når du har sett det (Folldal bibliotek)



mandag 26. september 2016

Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolle

Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for medisin og helsefag er en interesseorganisasjon for fagbibliotek innen medisin og helse. Den 20.-21. september arrangerte de SMH-dagene. Der ble det blant annet holdt en paneldebatt hvor temaet var "Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolle". Fylkesbiblioteket deltok på seminaret og hørte debatten. Panelet bestod av folk med variert faglig bakgrunn:

Astrid Toft (KS)
Anett Kolstad (Biblioteksjef, Skedsmo kommune)
Kari Skibenes (Hordaland fylkesbibliotek)
Hege Underdal (Helsebiblioteket)
Ane Landøy (Universitetet i Bergen)
Heinz Diehl (Pleie- og omsorgsleiar ved Fedje sjukeheim).

Elin Opheim (Høgskolen i Hedmark) var ordstyrer.

Utgangspunktet for debatten var et ønske om å belyse hvordan helsepersonell i kommunene kan få tilgang på og veiledning i kunnskapsmateriale de trenger for å utøve jobben best mulig og også for å ha mulighet for kompetanseutvikling i eget arbeid. Vi som deltakere, ble utfordret til å komme med forslag til samarbeidsmodeller mellom ulike type institusjoner, på ulik nivå i forvaltningen. Hvordan kan høgskoler, universitet, kompetansesentre, fagbibliotek, folkebibliotek og kommuner jobbe sammen for å styrke den kunnskapsbaserte praksisen i kommunene. Jeg skulle ønske meg flere fra folke- og fylkesbibliotek på debatten denne dagen. Den var interessant og belyste mange, og spesielt noen, sider av kunnskapsdeling mellom stat og kommune, mellom type bibliotek og mellom ulike kompetanseaktører. 

Astrid Toft fra KS mente at vi snakker om gamle strukturer når vi ser hvordan tilgang på digitale ressurser fungerer idag. Det burde jo være sånn at tilgangen er åpen. KS ønsker å jobbe videre med tilgang for kommunalt helsepersonell. Behovene for ny og oppdatert kunnskap, men også for gode ideer er stort.

Kari Skibenes fra fylkesbiblioteket i Hordaland startet med å fortelle om hvordan fylkesbibliotekene jobber med utvikling for folkebibliotekene. Kompetanseutvikling for folkebibliotek er noe av det viktigste for fylkesbibliotekene. En uformell undersøkelse hun foretok rett før debatten viser at 1/3 av bibliotekene i Hordaland ikke opplever et behov fra helsepersonell i kommunen. Studenter bestiller litteratur og kompetansen sitter hos dem som spør, de kommer med ferdig referanseliste og trenger hjelp til bestilling av litteraturen. Skal folkebiblioteket bli kommunens fagbibliotek, er tilgangen til digitale ressurser en utfordring. Spesialkompetanse trengs hos folkebibliotekene og for å få til det, trengs tid og ressurser. Skibenes bemerket at statistikken viser at stillingsressurser og budsjett for medieinnkjøp har sunket de siste ti årene. I tillegg har formålsparagrafen lagt et større press på arrangement og aktiviteter.

Hege Underdal fra Helsebiblioteket viste til hvordan Helsebiblioteket er en ressurs for alle. Det er det nærmeste kommunen kommer et fagbibliotek i dag.Mange trenger informasjon på norsk og tilgang på norsk litteratur. Hun stilte spørsmålet om hvordan de som jobber med å utdanne helsepersonell, kan utdanne dem til å bruke de ressurser som er tilgjengelig også etter at de har kommet ut i kommune og arbeidsliv.

Ane Landøy fra Universitetet i Bergen sitter i et nettverk som ser på hvordan bibliotekene kan serve helsepersonell eller andre som trenger faglitteratur, men som ikke er tilknyttet en utdannings/forskningsinstitusjon. Ved søk til litteratur, har ikke folkebibliotekene kompetansen til å veilede og universitetet tar betalt for veiledningen. Hun understreket at som bibliotekarer strekker vi oss langt, samtidig som vi har mange oppgaver. Med "På tvers"prosjektet hun er med i, ønsker de å få til avtaler som gjør det lovlig, riktig og forutsigbart å få tilgang til litteratur.

Heinz Diel fra Fedje kommune, er pleie og helseleder i kommunen, som har mellom 5-600 innbyggere. De har en helsetjeneste som stort sett jobber kunnskapsbasert. For ham er det viktig at kunnskap også skal praktiseres. De har en liten arbeidsgruppe som klarer å stille spørsmål og finne svar via Helsebiblioteket, de bruker denne forskningen for å ta avgjørelser i daglig arbeid. Kunnskap baserer seg på forskning, så tilgangen og kunnskapen til å bruke denne, er viktig. Det ligger mye oppsummert forskning på Helsebiblioteket, men han mente det ofte er en barriere at de mangler tilgang på fulltekst.

Anett Kolstad er biblioteksjef i Skedsmo kommune. Kommunen har omtrent 50 000 innbyggere. Hun har tidligere jobbet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor bibliotekaren var med som en medierende faktor i veiledning av kommunehelsetjenesten. Hun veiledet på et sykehjem. Kolstad stilte spørsmål om når det kan være interessant å flytte noe av veiledningen over i folkebiblioteksektoren. Hun har tatt kontakt med egen kommunaldirektør. for å finne ut av om dette er noe som kan legges til den kommunale bibliotektjenesten. Kolstad mente det  er viktig å spørre seg om hva vi har av ressurser. Den største utfordringen er kanskje mandatet vi har. Folkebibliotek har ansvar for å gi tilbud til hele befolkningen. Samtidig mangler kommunen tilgang, rask tilgang og kjennskap til kilder og veiledningstjeneste. Hvordan kan man møtes på midten? Alle bibliotek har litt ulike roller. Folkebibliotek tar en rolle innenfor folkehelse. Det er et prioritert område i kommunen, men da trenger man ny kompetanse på det i folkebiblioteket.

Digital tilgang
Oppsummert kom panelet fram til at KS kan jobbe for å løfte kunnskapsbehovet for kommunal helsetjeneste til departement og staten. En felles tilgang til Helsebiblioteket også for kommunalt ansatte, er viktig, men det fordrer et veiledningsapparat rundt tjenesten. Panelet understreket behovet for bedre og mer likeverdig tilgang til digitale ressurser. Avtalene stenger for å gi folkebibliotekene tilgang. Helsebiblioteket er en flott ressurs, men alt for dårlig kjent i folkebibliotekene. Diehl mente at den kommunal helsetjenesten først og fremst har behov for oppsummert forskning og at Helsebiblioteket et godt utgangspunkt for denne kunnskapen, men implementering er viktig.

Økt kompetanse i folkebibliotekene
Helsebiblioteket kan ikke i dag tilby veiledning for kommuner. Folkebibliotekene kan ikke bryte med gratisprinsippet og det å serve en gruppe spesielt. Derfor vil det være veldig forskjellig hvordan de kommunale bibliotekene kan løse dette. Skedsmo kommune ønsker å løfte kunnskapsbasert praksis. Fylkesbibliotekene må på banen. De må tilby folkebibliotekene kurs og kompetanse, samtidig som folkebibliotekene må ta en vurdering på om dette er noe det er et behov for. Helsebiblioteket har samarbeidet med folkebibliotek og understreket at folkebiblioteket er en arena for kunnskapsinformasjon.

Økt samarbeid
Kolstad mente at digital veiledning er interessant for folkebibliotek. Hun har tidligere deltatt i et samarbeid mellom bibliotekar, sykepleier og utdanner. Kan man se for seg et slikt samarbeid mellom folkebibliotekar og kommunehelsetjenesten? Fylkesbibliotekene og Helsebiblioteket bør samarbeide. Helsebiblioteket ønsker å gi KS et kunnskapsgrunnlag slik at KS kan løfte dette videre. Undervisningsbibliotek må sørge for at studentene har et grunnlag for å hente inn kunnskap og informasjon selv etter endt utdanning. Kommunal helsepersonell bør ha samme tilgang på digitale ressurser som forskere. Bibliotekene rundt må være et støtteapparat, men rask tilgang er det aller viktigste.

torsdag 11. august 2016

Ny biblioteksjef på Hamar

Jeg heter Per Olav Sanner og har vært biblioteksjef i Hamar kommune siden 1. april 2016. Tidligere har jeg vært biblioteksjef i Stange i fem år og jobbet som bibliotekar både der og ved Høgskolen i Hedmark og daværende Høgskolen i Oslo. I tillegg til fullført bibliotekarutdanning fra 1997 har jeg et mellomfag i historie. Er å regne som hamarsing, med noen barne- og ungdomsår i Sveits og Tyrkia.

Det er spennende og annerledes å jobbe som leder i et såpass stort bibliotek som Hamar. Jeg driver knapt nok med bibliotekaroppgaver lenger, annet enn når jeg (med stor glede!) stepper inn som skrankevikar. Men jeg synes det er veldig givende å kunne fokusere på bibliotekutvikling og –ledelse på heltid. 15 flinke kolleger sørger for gode bibliotektjenester.

Biblioteket er én av flere avdelinger i Kulturhuset. Her finnes også kulturskole, kino, kafé, kunstgalleri, teater, ulike musikkorganisasjoner og kulturhusets egen administrasjon. Vi har et godt og stadig mer omfattende samarbeid med alle, og oppdager stadig nye muligheter for å koordinere aktivitetene våre eller berike hverandres arrangementer.

Høstens store oppgave blir innføring av meråpent bibliotek. Vi har allerede et par års erfaring med meråpent på avdelingen vår i Vang, og nå er det endelig hovedbibliotekets tur. I forbindelse med dette ser vi også på nettsider, formidlingsaktiviteter, skilting, innredning, plassering av delsamlinger og skranker og bruk av personalressurser. Kort sagt: Alt som har å gjøre med hvordan brukerne møter biblioteket. Selv om biblioteket er nesten nytt, er det ikke bygget og innredet for meråpent, og da blir det behov for noen justeringer.


Og så oppfordrer jeg alle bokinteresserte til å følge med på «Brenner og bøkene» på NRK fremover. To av de kommende programmene skal spilles inn på Hamar bibliotek i oktober. Vi gleder oss!

Foto: Merete Trettebergstuen

onsdag 25. mai 2016

Ny biblioteksjef i Stange


Hei, jeg heter Mailin Toft og er ny biblioteksjef på Stange. Jeg begynte i den nye jobben i april etter å ha jobbet på Stange i 4,5 år som barnebibliotekar. Dette er min første lederstilling, og med relativt bratt læringskurve er det utrolig deilig i hvert fall å kjenne arbeidsplassen og kolleger fra før.
Jeg er født på Hamar, oppvokst i Ottestad, bodd en del år i Oslo, men flyttet tilbake til Hamar for noen år siden. I tillegg til å være bibliotekar har jeg bl.a. også førskolelærerutdanning fra tidligere.
Jeg elsker å jobbe i folkebibliotek og kunne ikke tenke meg å drive med noe annet. Man møter utrolig mange forskjellige mennesker og ingen dager er like. Stange bibliotek er et passe stort bibliotek. Lite nok til at vi har nærheten til lokalsamfunnet og blir godt kjent med mange av lånerne etter hvert. Stort nok til at vi har et fagmiljø, og flere folk å spille på i en arbeidshverdag der man kommer borti veldig mange ulike spørsmålsstillinger.

fredag 13. mai 2016

Fylkesbiblioteket blogger: Om å ta opp det vanskelige, det usynlige, det marginaliserte - i biblioteket

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, lagt bak oss prosjektet "Biblioteket - tar den lokale debatten". Der var formålet å etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige offentlige debatten og å gi bibliotekarene den nødvendige kompetanse for å væredebattarrangør i sitt eget bibliotek ihht den nye bibliotekloven.

Så ble fylkesbiblioteket i Hedmark kontaktet av Fosterhjemstjenesten region Øst, med spørsmål om vi kunne tenke oss å være med å lage en temamåned i bibliotekene i Hedmark. Det tok vi som en sjanse til å prøve å lære fra et regionalt nivå. Kan vi på forhånd av en slik temamåned ta diskusjonen rundt vanskelige grenser for hvordan formidling rundt ulike temaer skal foregå i bibliotekene? Kan vi forhånd lage gode grenseoppganger og samtidig sørge for at bibliotekene står fritt i sin programmering av utstillinger, temakvelder, informasjonsmøter og lignende?

Først noen tanker om formidling av nettopp det vanskelige, usynlige og marginaliserte i bibliotek

ABM-utvikling, daværende senter for arkiv, bibliotek og museum, startet i 2003 opp museumsprosjektet BRUDD:


Allerede da ble det formulert at det var et viktig formål å også se på arkivenes og bibliotekenes rolle i samfunnet. Hvilke historier skal fortelles og hvordan skal de formidles? Omtrent samtidig (2001) oppsto utstillingsformen Hot Spot i Malmö. Hensikten var å aktualisere (hot) og belyse (spot). En Hot Spot drøfter alltid sensitive aspekter ved mennesket og livet. Dette ble etterhvert også et prosjekt under ABM-utvikling:

ABM Hot Spot er ei satsing der arkiv, bibliotek og museum skal setje fokus på aktuelle samtidsspørsmål. I ein Hot Spot blir bodskapen og vinklinga spissa, og målet er å skape engasjement og debatt. Metoden skal hjelpe institusjonane til å bli meir samfunnsaktuelle og betre i stand til å delta i den offentlege debatten

Da ny revidert Lov om folkebibliotek kom i 2014 fulgte denne fint opp det samfunnsansvaret det snakkes om i begge disse to omtalte prosjektene (mitt utdrag av formålsparagrafen og min utheving):
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Bibliotekene er uavhengige i sin programmering av det som formidles, og det det samtales og debatteres om i bibliotekene. Gjennom kravet om at bibliotekene også skal legge vekt på allsidighet og aktualitet, kommer bibliotekenes samfunnsrolle og -ansvar enda tydeligere fram. Det betyr at de også bør ta opp temaer som ikke nødvendigvis er så synlige, eller som er vanskelige, eller som bør flyttes fra lukka rom til offentligheten.


Fosterhjemstjenestens formål og bibliotekenes oppdrag 

For fylkesbiblioteket var det viktig at bibliotekene skal stå fritt i sin programmering  av tema og formidling. Fosterhjemstjenesten har som formål å rekruttere flere fosterhjem og de har samtidig  et ønske om å få åpenhet rundt barneverntjeneste og fosterhjem. Fylkesbiblioteket organiserer og koordinerer nokså ofte ulike kampanjer ut i bibliotekene. Det gjør vi ved å tilby (og sende ut) materiell, ordne felles avtaler, organisere felles løsninger og så videre. Men når det er snakk om tema som ikke nødvendigvis er så enkle å ta opp og hvor vi samarbeider med parter som også har et klart formål, så er det ekstra viktig at bibliotekene beholder redaktøransvaret. Så noe av det første vi gjorde, sammen med Fosterhjemstjenesten, var å se på hva slags rollefordeling det skulle være mellom Fosterhjemstjenesten, fylkesbiblioteket og bibliotekene. 

Det resulterte i at vi ble enige om og skrev følgende:
Bibliotekene er offentlige arenaer for samtale og debatt og tar opp samfunnsaktuelle temaer på ulike vis. Fylkesbiblioteket ønsker å legge til rette for at bibliotekene kan ta opp temaer som kan skape debatt eller refleksjon og som kanskje ikke er så enkle å snakke om. Fosterhjemstjenesten i Hedmark har tatt initiativ til et samarbeid med fylkesbiblioteket og vi ønsker å prøve ut en temamåned hvor vi tilbyr en utstillingspakke og hvor Fosterhjemstjenesten kan bidra med hjelp i forbindelse med aktiviteter. 
Barne- ungdoms og familiedirektoratet har ansvaret for at det finnes nok egnede fosterhjem for de barna som trenger det i Norge. Det er Fosterhjemstjenesten i Bufetat, region øst ved avdeling Hedmark som har ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterhjem i vårt distrikt. Behovet for nye fosterhjem er stadig økende, og i dag bor det mer enn 10500 barn i fosterhjem i Norge. I år skal  Fosterhjemstjenesten Hedmark rekruttere 108 nye fosterhjem. Bufetat skal spre fakta, og sammen med andre være en kunnskapsleverandør i samfunnsdebatten om barn, unge og familier.  
De ønsker å sette tematikken på dagsorden gjennom refleksjon over barndom, oppvekst og barns levekår i Norge generelt. Fylkesbiblioteket ønsker å legge til rette for utstillinger og arrangementer hvor ulike temaer som er av samfunnsmessig interesse kan tas opp og hvor ulike stemmer og undertema kan synliggjøres. Bibliotekene kan og bør være en viktig arena for informasjons- og meningsutveksling. 

Bibliotekenes erfaringer

Det deltok sju bibliotek fra Hedmark. De syntes det var fint å få tilsendt ferdig utarbeidet materiale. De fikk plakater, noen ønsket og fikk roll ups, de fikk brosjyrer og en mediepakke til odel og eie. Mediepakken kunne de bruke som de ville. Den besto av fem bøker og en film med tema oppvekst, barndom og fosterhjem. Med hjelp av materialet syntes de det var enkelt å sette opp gode utstillinger. De syntes det var fint å kunne kontakte både fylkesbiblioteket og fosterhjemstjenesten underveis. Et bibliotek sier det slik:
Syns det er veldig fint at vi som bibliotek kan være med å belyse slike viktige temaer. Vi blir gjerne med på sånne kampanjer senere også!


[Bilder fra utstilling ved Våler folkebibliotek]

Hamar bibliotek hadde to arrangement  i forbindelse med temamåneden. Åmot bibliotek hadde et. For alle arrangementene hjalp fosterhjemstjenesten til med å finne folk som kunne delta, enten som opplesere (lesestund), informasjon (informasjonsmøte), eller som paneldeltakere og -leder (temakveld).


[Bilder fra temakveld på Hamar bibliotek]

Temakvelden som ble holdt på Hamar bibliotek avsluttet hele temamåneden. Kommunikasjonsansvarlig  for Fosterhjemstjenesten region Øst og ordstyrer på temakvelden, Grethe Aaras, sa følgende  da hun åpnet arrangementet:


[Bilde av Grethe Aaras sine ordstyrernotater]

Å samarbeide med fosterhjemstjenesten var nyttig. Men det var også fint, for de så verdien i å ta den lukka samtalen ut i det åpne rom og da nettopp ut i biblioteket. "Biblioteket er nemlig for alle, hit kommer barn, hit kommer voksne." sa Hanne Sveum, leder for Fosterhjemstjenesten Hedmark. Til sist, men ikke minst, det var viktig. For kanskje var det ikke så mange med sju bibliotek som var med i Hedmark. Men vi fikk gått opp en veg og nå skal samarbeidet videre til Akershus, Oppland og Østfold! 

Og vi er klare for flere temamåneder. Jeg ønsker meg et samarbeid med IMDi og Mangfold- og migrasjonsbiblioteket om tema integrering. Noen av bibliotekene ønsker seg temamåneder på selvfølelse/kroppsfokus, integrering f.eks matkultur, årstider, lag & foreninger. Og nå har vi prøvd å gå opp vegen i forkant og tror vi klarer det igjen.

torsdag 12. mai 2016

Fylkesbiblioteket blogger: Ny modell for innkjøp og utlån av e-bøker

2. mai presenterte direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, ny anbefalt modell for innkjøp og utlån av e-bøker. Der var jeg tilstede, som representant for KS (Kommunenes sentralforbund), slik jeg også har vært i arbeidet med Nasjonal biblioteksstrategi. Det er på oppdrag av Kulturdepartmentet Nasjonalbiblioteket har tatt jobben med å forhandle fram denne anbefalte modellen:

Fra Regjeringens side ble dette fulgt opp i Nasjonal bibliotekstrategi: Departementet mener det vil være hensiktsmessig at staten tar en mer aktiv rolle for å bidra til å videreutvikle ebokutlånet. (…) Nasjonalbiblioteket skal etter samtaler med Forleggerforeningen og andre relevante aktører anbefale en modell for bruk av e-bøker i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket vil forankre sitt arbeid i folkebibliotekene og dette vil være tema i Nasjonalbibliotekets formaliserte dialog med bibliotekene. En anbefalt modell vil ikke være bindende for kjøp og salg av e-bøker. (…) Modellen ville kunne være en anbefaling knyttet til kjøps- og utlånsvilkår, mens priser vil fortsatt forhandles mellom innkjøper og forlag. Bibliotekstrategiens viser til at: Nasjonalbiblioteket vil etter dialog med Den norske Forleggerforening og andre relevante aktører anbefale en modell for kjøp og utlån av e-bøker.
[Fra Nasjonalbibliotekets anbefaling til modell for innkjøp og utlån av ebøker i norske folkebibliotek. 02.05.2016]


Aslak Sira Myre startet med å si at han ikke gleda seg så veldig til å presentere modellen, fordi det er en modell som ikke gjør noen helt fornøyde. Han sa også at presset fra bibliotekene ikke hadde vært særlig stort, for de sitter og venter på lydbøkene. Lydbøker er ikke en del av denne modellen. Hva som er en del, skal jeg forsøke å forklare.


Enten du kjøper ei e-bok, eller om biblioteket ditt får den gjennom kulturfond, så har den en lisensperiode på to år. Kjøpeboka/lisensen kan du låne ut ti ganger, til kun en låner av gangen. Du kan kjøpe flere lisenser av samme tittel. Kjøper du for eksempel fem lisenser, har du 50 utlån i to år. For bibliotekene og lånerne er dette egentlig slik det er i dag. Gjennomsnittlig antall utlån per e-bok idag er på seks utlån. Så har de brukt parallellen til musikk og streaming, du har ikke lånt  boka før 20 % av den er lest. Lånes kjøpeboka ut færre enn ti ganger i løpet av de to første årene, får du med deg utlån over i klikkmodellen. Og så: den største forskjellen fra i dag: e-boka vil ha samme pris som papirutgaven. Det vil si omtrent 350,- kroner for ei ny e-bok. Momsen på den får kommuner og fylkeskommuner refundert. 


Når de to første årene er over for e-bøkene, går de over i en klikkmodell. Har konsortiet ditt kjøpt ei bok i e- eller p-format (som også er tilgjengelig i e-format) går den etter to år over i klikkmodellen og kan lånes ut. Alle kulturfondbøkene fra 1965 og fram til nå skal være tilgjengelige i klikkmodellen og blir det fortløpende etter to år. Det vil si at det blir stor bredde av titler i klikkmodellen. Hvordan man eventuelt avgjør hvilke titler man vil ha tilgjengelig av dette innholdet, er jeg usikker på. Det kan jo være at enkelte ikke ønsker alle titlene tilgjengelige for utlån, for for eksempel å kunne kontrollere utgiftene i større grad. Hva med de e-bøkene det ble kjøpt lisens på og hvor utlånene ble brukt opp før det har gått to år? Om jeg har forstått det riktig, blir disse "usynlige" i den gjenværende perioden av to år, for så å dukke opp igjen i klikkmodellen. 


Det er allerede skrevet en del om hvordan bibliotekene skal kunne kontrollere utgiftene ved utlån i en klikkmodell. Bibliotekarforbundet har en oversikt over modellen og en vurdering av budsjettkontroll.
Den enkle forklaringen på betalingsmodellen her, er at hvert lån koster noe. For kjøpebøkene koster de ca 10 % av prisen. Kosta e-boka 350 kroner, så koster et lån i klikkmodellen 35 kroner. For kulturfondbøkene er utlånsprisen lavere. Men det koster å låne ut kulturfondbøker også. Modellen gir bibliotekene mulighet til å velge om de vil låne ut for et gitt sum per måned. Det vil si at om utlånene overstiger denne summen, så vil ikke lånerne kunne låne mer før neste måned. Eller bibliotekene kan velge å beholde ordningen med et lån av gangen, slik det er i den første toårsperioden. For meg er det uklart om det går an å velge begge deler - ha en makssum og kun et lån av gangen, det tror jeg en del bibliotek vil ønske seg. Jeg går ut fra at eierbiblioteket til låneren belastes lånet. 

Jeg ser to store utfordringer ved modellen:
1.     Etter to år går også kulturfondbøkene over i klikkmodell og bibliotekene betaler 5 % av innkjøpspris per lån. Bøker som altså er kjøpt inn under innkjøpsordningene vil koste bibliotekene penger å låne ut. I prinsippet betaler man flere ganger for kulturfondbøkene. Først over innkjøpsordningene som Kulturrådet betaler og så via det enkelte bibliotek som låner ut. (Kulturrådet skal gjennomgå denne delen av modellen og komme med en uttalelse.)
2.     Kontroll over utgifter for det enkelte bibliotek er uforutsigbart med denne modellen. Alle bøker kjøpt inn som e-bok eller p-bok (som også finnes som e-bok), går over i klikkordning etter to år. Det betyr god bredde i titler i backlist, men også at det blir vanskelig å holde oversikt over tilgjengelige e-bøker for utlån og dermed  utgifter. 

Når det er sagt: jeg tror Aslak Sira Myhre har helt rett når han sier at dette er en modell ingen er helt fornøyde med, og at det er det beste vi kan håpe på. Ved presentasjonen av modellen, sa han også at det ikke har vært så mye press  fra bibliotekene undervegs i forhandlingene, presset har i mye større grad gått på at de ønsker lydbøker inn i e-bokordningen. Jeg tror det er et bilde på at bibliotekene har fokus på lånerne og at de bruker de ordningene som er tilgjengelige per idag og gjør det beste ut av dem. Det vil de gjøre om den anbefalte modellen treer i kraft i 2017 også.

Det er flere elementer som må være på plass før den tid, og om de er på plass, så er dette fortsatt kun en anbefalt modell, ingen forplikter seg til å følge den. Min vurdering så langt, er at bibliotekene nok kommer til å følge en anbefalt modell. Biblioteksektoren fungerer godt i konsortier, men verken konsortiene eller de enkelte bibliotek vil ha kompetanse, midler eller krefter nok til å gå i forhandlinger med  de enkelte forlag om innkjøpsordninger. Forfatterforeningen, ved Sigmund Løvåsen, uttalte ved presentasjonen av modellen, at forfatterene har vært informert, men ikke hørt undervegs i forhandlingene. For bibliotekene er forfatterene utrolig viktige. De er kunstnerne og utøverne. De forfatter ordene som formidles og i større og større grad, reiser de også rundt og formidler og deltar i arrangementer i bibliotekene. At modellen skal ta vare på forfatterne og deres vederlag, burde også vært en sentral del av forhandlingene. Nå kan det se ut som om de enkelte forlag blir de som til syvende og sist sitter på startknappen.

onsdag 30. mars 2016

GRANITOL - festivalen 2016 - erfaringer og opplevelser

Skrevet av Randi Heggland Strøm, biblioteksjef Eidskog bibliotek

Eidskog kommune v/biblioteket takker for stipendet som ble gitt til deltakelse på Granitol. Midlene gjorde det mulig å ha med to personer fra kommunen. Dette ser vi på som svært gunstig for å sikre utbytte av seminaret. Vi delte opplevelsene og ble inspirert. Det var veldig høyt faglig nivå på alt. Festivalen var ryddig og kreativt organisert. Det var en estetisk opplevelse å delta. Det ligger mye inspirasjon i dette også. Innholdet i seminaret har gjort oss sterkere i troen på at vi er på rett veg med nye måter å tenke bibliotek på. Vi har også fått nye tanker og motivasjon til å ta tak i utfordringer på en involverende måte. Granitol på Gjøvik ble avsluttet med en debatt. Den kunne blitt friskere ved å hente inn «ekte» meningsmotstandere. Det finnes folk som ikke synes at "de nye tankene" er riktig utvikling. Det finnes folk som ønsker at biblioteket skal være et stille sted som låner ut bøker. Hvis disse stemmene hadde blitt framført, ville vi blitt mer utfordret og kanskje provosert. Besøket på Prøysenhuset var en stor opplevelse og innføringen i tankene bak arkitekturen til Snøhetta likeså.

Vi deltar gjerne på lignende arrangement igjen!

Takk til arrangørene.

Blogginnlegg fra Bibliotekmøte i Tromsø 9.-11.mars

Skrevet av Kaia Orskaug Svaan, biblioteksjef Grue folkebibliotek

Nøkkel til Norge

9-11 mars deltok jeg på Bibliotekmøtet 2016 i Tromsø. Det var fantastisk fra start til slutt. Det var mange interessante debatter. Ikke minst var det fint å møte så mange hyggelige kolleger fra hele landet. Det var et punkt på programmet jeg gledet meg ekstra til, siden det har vært et stort tema i det siste, det var paneldebatten «Nøkkel til Norge» i regi av FlerKult.

I Bibliotekloven står det at bibliotekene skal «(…) stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet» (min understreking). Hvem er disse alle? Gjelder det også papirløse flyktninger? Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester (FlerKult) inviterte til debatt. Hvordan blir du som nykommer til landet møtt i bibliotekene? Hva slags tilbud kan du vente deg hvis du har et annet morsmål enn norsk? FlerKult kartla i mai 2015 folkebiblioteks tjenester for minoritetsspråklige. De har blant annet kommet frem til at 3 av 5 bibliotek har daglig besøk av minoritetsspråklige. Det er veldig mange bibliotek med språkkafe, flere har også startet opp med strikkekafe. Dette er en stor og viktig målgruppe i hele landet.

FlerKults leder Camilla Sørbye ledet debatten med Anne Kristin Undlien (Krisiansand folkebibliotek), Brita Esaiassen (Berg folkebibliotek), Siri Tiedemann-Andersen (DFB) og  Svein Arne Tinnesand (Nasjonalbiblioteket). I tillegg snakket Abed Albakri om hvordan han som asylsøker bruker biblioteket, om hvor viktig biblioteket har vært for at han nå snakker bra norsk.

Nasjonalbiblioteket følger tett opp bibliotekenes arbeid med minoritetsspråklige. Både Undlien og Esaiassen forteller at det ikke holder å gi asylsøkerne lånekort og vise dem hvor boksamlingen er. For mange er biblioteket et sted der de kan møte folk, være sammen, gjøre ting sammen. Biblioteket som møteplass er veldig viktig. Flere og flere møteplasser i lokalsamfunnet forsvinner, og få av dem er gratis. Biblioteket er en åpen møteplass, et sted de kan være lenge og det koster ikke penger.

Siri Tiedemann-Andersen i Det flerspråklige bibliotek (DFB) forteller at de har så stor etterspørsel etter arabisk litteratur at de nå ikke har noen igjen. Det sier noe siden arabisk er den største språkgruppa deres. DFB ser at bibliotekene låner større og hyppigere depoer fra dem. Fra januar 2017 skal DFB, som nå ligger under Deichmann i Oslo, over til Nasjonalbiblioteket, dette er helt klart en nasjonal oppgave. Bibliotekene kan ikke basere seg utelukkende på utenlandske bøker fra DFB, de har ikke nok bøker til å etterkomme det ønsket. Bibliotekene bør ha en egen samling med flerspråklige bøker, så kan man heller supplere med bøker fra DFB.

Det er tydelig at bibliotekene satser på et tilbud til alle de nye beboerne i kommunene. Språkkafeer, strikkekafeer og avislesegrupper dukker opp over alt. Asylsøkerne bruker også bibliotekene til norskopplæring. Nesten alle bibliotekene har kjøpt inn språkkurs viser FlerKults undersøkelse.  Bibliotekbruker og asylsøker Abed Albakri forteller at han kommer til biblioteket hver dag for å øve på norsk. Han kommer på biblioteket sitt om morgenen når det åpner, og går først når det stenger. Han hadde ingenting negativt å si om biblioteket, men når han ble nødet til å si noe sa han at det ikke holder med 4 ukers lånetid på språkkurs. Det ble spurt om det hadde vært bra med nettressurs istedenfor bøker, men det var ikke ønskelig. Albakri forteller at det har vært viktig for han i norsklæringen å høre språk, høre forskjellige dialekter. Derfor var biblioteket for han en viktig møteplass, ikke bare et sted der han kunne lese, men også praktisere norsk. Bibliotekene bør ha strategier for å skaper møteplasser.

Dette var en veldig interessant debatt. Jeg tok i alle fall med meg mange tanker hjem.