mandag 12. mars 2018

Referat fra Se og Les 2018, Bergen ved Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek


Se og les 2018, Bergen

 

Deltager: Yngvill Sandnes skolebibliotekar, Alvdal bibliotek, Alvdal kommune

 

Mandag 5. februar:

4 forfattere/illustratører skulle skryte av to de ting de hadde gjort i sin karriere som de var stolt av. Disse fire var:

Synne Lea, Endre Lund Eriksen, Lene Ask og Bjørn Sortland. Samtalen ble ledet av Bjørn Arild Ersland.

Det var en lett og ledig start på konferansen.

 

Tirsdag 6. februar

 

Åpning:

Ble startet med at skuespilleren Erik Del Barco Soleglad leste fra Klaus Hagerups bok: I går var i dag i morgen.

Og etter dette hadde Kulturbyråden i Bergen, Julie Andersland, den offisielle åpningen.

 

Min tid, min leser (essay):

Ragnfrid Trohaug holdt et engasjert innlegg om hennes mening om at litteraturen har et kollektivt ansvar. For tiden er et jeg-samfunn, og da er det alle i litteraturbransjens ansvar å gjøre det til ett oss-samfunn, selv om publikum (leserne) spriker som en haug med dårlig stabla staur.

Aina Basso fortalte om sine erfaringer om formidlingen av sin bok Heksejakt og heksebrenning i Europa til 10 åringer og 14 åringer, og om utfordringene med hva som fakta og hva som er fiksjon.

 

Revidert utgave av Norsk barnelitteraturhistorie:

Dag Larsen fra Norsk barnebokinstitutt holdt et foredrag om utviklingen av Norsk barnelitteraturhistorie av Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold.

Han fortalte om vanskelighetene ved å oppdatere samtidslitteraturdelen, da man ofte ikke kan se svingninger før i ettertid. Men det var likevel viktig å oppdatere den, da den tekniske utviklingen har vært markant siden siste reviderte utgave.

 

Å forme møter mellom tekst og leser:

Anne Stefi Teigland fra IBBY holdt et foredrag om hvordan formidleren påvirker den teksten som formidles ved å utelate, fremheve, lage karakter, prøver å være inspirerende osv.

 

Resten av dagen var det parallellarrangementer, som var klassifisert etter minst, mellom og størst. Siden jeg er skolebibliotekar på alle klassetrinn fra 1. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående, er alt like aktuelt. Så dette er det jeg valgte:

 

 

Samtale med illustratør og forfatter Anna Fiske:

Anna Fiske fortalte om sin barndom og hennes visuelle utrykks utvikling, om sine ønsker om å gi leserne et alternativ til mainstream litteratur. Og da kanskje spesielt tegneserier, som hun syntes var svært kjønnspolarisert.

 

Om å tøye grensene i faglitteraturen:

Samtale mellom Jon Ewo og Bjørn Arild Ersland om deres arbeid med diverse faktabøker de har skrevet. Om prosessen frem mot ferdig produkt og deres svært forskjellig arbeidsmetoder. Men de ligger begge to og vaker i grenselandet mellom fiksjon og fakta.

 

Tegneserier:

John Jamtli og Kristian Krogh Sørensen pratet, under ledelse av Steffen Sørum, om sine utfordringer med å tegne de dokumentariske bøkene: Den russiske revolusjon (Sørensen) og Sabotør (Jamtli). Dette er svært forskjellige bøker der Jamtlis bok handler om en fiktiv person i virkelige hendelser, mens Sørensens bok er en mer klassisk dokumentar. Men de må begge forholde seg til virkelige personer, uniformer, steder, klesdrakter og annet virkelig stoff., men må likevel forholde seg til 40-45 virkelighet.

 

Framtid på flukt:

Guro Sibekos forteller/slampoesi forestilling. Om hvordan det kunne ha vært å flykte fra Norge på grunn av krig.

 

Og helt tilslutt før tapas med mingling, var det opptak til podkasten Svingens barnebokverden.

I denne episoden var det Hilde Hagerup som var intervjuer og Arne Svingen selv som ble intervjuet. Og det inneholdt de vanlige postene: fortell en anekdote og gjestespørsmål fra to andre forfattere

 

Onsdag 7. februar

 

Mine ord, din tid (essay):

Sigbjørn Mostue snakket om kampen om barn og unges oppmerksomhet, i det mylderet av underholdning som finnes. Og spesielt når bøker er den langsomste underholdningsformen og som kanskje krever mest av sine brukere.

Heidi Sævareid skriver bøker som i miljø ofte er langt fra den gjennomsnittlig ungdoms dagligliv. Dette fordi hun vil fremme ubehag og kanskje oppøve sine lesere til å føle empati med noe som er langt fra seg selv. Men er dette noe hun kan forvente at noen vil bruke tid på? Det handlet hennes essay om.

 

Er nymånen gammel?

Åse Kallestad fra Høgskulen på Vestlandet, holdt et foredrag om hvordan litteraturen har noen få temaer, men at den hele tiden må skrives om for å fange dagens lesere. Gamle temaer i ny drakt. Eksempler på dette var:

Ibsens Villanden tema fornyet i Linn T. Sunnes Lille ekorn

Bjørneboes Jonas tema fornyet i Hilde Hagerups Bølgebiter

 

Fremtidens litteraturformidling:

Her fortalte Kristin Ørjasæter, Hilde Hagerup og Anne Skaret, fra Norsk barnebokinstitutt om deres forskningsprosjekt i Den kulturelle skolesekken.

 

Redaktørene velger:

Samlagets Brynjulf Tjønn, Aschehougs Sverre Henmo og Cappelen Damms Nicolai Houm skulle velge de bøkene de gjerne skulle gitt ut selv. Ikke fordi de tjente godt med penger, men fordi de var svært gode bøker.

Lene Ask: Kjære Richard (tegneserie)

Kaia Dahle Nyhus: Pappaer overalt (billedbok)

Mari Kanstad Johnsen: ABC (billedbok)

Rune Markhus: En skrue løs (billedbok/ordløs)

Gudrun Skretting: Anton og andre uhell.

Ingunn Thon: Ollis

 

Utdeling av Kari Skjønbergprisen:

Den ble i år tildelt Anne Skaret.

 

Så gikk det over i parallellarrangementer, der jeg bare fikk med meg det første, fordi jeg måtte rekke et fly, for å rekke siste tog hjem til Alvdal.

 

Å åpne boka for alle:

Hanna Bovim Bugge fra Leser søker bok, Troels Possel fra foreningen !Les og Elisabeth Wyller fra Bergen bibliotek diskuterte hva som skal til for at en bok kan fange mange, eller de som ikke leser. Hva gjør layout for at en bok skal være appellerende?  Kan lydfiler, hjelpe dårlige lesere? Blir man gladere i å lese om man lærer kritisk lesing?

Er lettlest det samme som mindre litterær? Nei, men det kan også være ja. Som i all annen litteratur.

Tre eksempler på lettleste gode bøker:

Atle Hansen: Apetryne

Aleksander Kirkwood Brown: Edward Rubikons mysterier

Klaus Hagerup: Jenta som ville redde bøkene

 

 

Oppsummering:

Jeg hadde fine, lærerike og inspirerende dager i Bergen. Jeg fikk repetert aktuelle bøker jeg kanskje hadde glemt og jeg fikk en innføring i noe av det nye som er kommet det siste halve året jeg har vært i permisjon.

Jeg fikk se hvordan Sibeko hadde laget en forestilling av noe vanskelig og jeg fikk formidlertips av drevne forfattere/illustratører og bibliotekarer.

I tillegg til det rent faglige er det også sosialt berikende å spise lunsj og festmiddag med så mange kreative og gode folk, både bibliotekarer og de som sitter på produksjonssiden av litteraturen.

 

Ingen kommentarer: