FEMFYLKERS KONFERANSE I ÅLESUND OKTOBER 2013

Vi nordmenn er verdensmestere i mye: på ski, en gang i tiden også på skøyter, ja all vinteridrett…, i å kose oss, hjemmeinnredning/oppussing, stearinlys, diplomati og fredsmekling, sjakk (det er like før), likestilling, barneombud…

 

Reidun Aambø. Bildet: Høgskulen i Volda 

Det er typisk norsk å være god, sa Gro – Men er vi høflige?

«Typisk norsk å være uhøflig?» var tittelen på Reidun Aambøs innlegg på konferansen i Ålesund.

Det er selvfølgelig vanskelig å svare generelt når det gjelder et helt folkeslag. Hva er å være høflig? Det finnes ikke ett riktig svar på dette spørsmålet. Det er ulike koder for sosial omgang og høflighet i ulike samfunn, og vi har ulike høflighetskoder for ulike situasjoner. Spørsmålet om høflighet må sees i forhold til hva og hvem.

Det er en sterk likhetsideologi i Norden; ikke stikk deg fram, ikke demonstrer rikdommen din – janteloven står fortsatt sterkt i mange miljøer. Å være folkelig er et ideal hos oss, vi er dus, og ikke opptatt av titler. Vi har en flat sosial struktur, ikke en hierarkisk.

Hva mener så utlendinger om vår høflighet eller mangel på sådan? Aambø ga oss mange fornøyelige eksempler:


Bildet: Høgskulen i Volda

- Vi pirker oss i tenna på restaurant

- Vi pusser ikke skoene våre

- Vi holder ikke opp døra for neste mann. En tysk student forklarte det slik: «Det er så få i Norge at det er unødvendig å holde døra, for det tar 5 min. før neste mann kommer!»

- Vi hilser på hverandre når vi kommer ut i naturen, til skogs, fjells og til sjøs – Ut på tur og aldri sur, sier vi. En student undret seg etter en lang og strabasiøs tur: «Why are we here?»

- Nordmenn er flinke til å takke, vi takker for det, oss, sist, maten, hjelpen, laget…

- For en franskmann er det rart at vi presiserer hva vi takker for, der er det vanligere å presisere hvem du takker. Ei fransk dame var på biltur i Norge og punkterte. En vennlig mann hjalp henne å skifte dekk og damen utbrøt «Takk for maten», så utbredt er dette at hun trodde det bare betydde takk!

- Ei dame fra USA ønsket å importere « takk for sist «, men « thank you for the last « ble ikke helt det samme.

- Vi har jo importert «have a nice day «fra USA. Men liker vi egentlig at mannen i kassa på REMA sier dette – ha en fin dag, ha en god kveld, føles dette ekte? For det liker nemlig vi, det skal ikke være tomme fraser. Kanskje har vi et negativt syn på det som i mange land blir oppfattet som positiv og høflig oppførsel?

På biblioteket møter vi mange ulike nasjonaliteter med forskjellige syn på hva som er høflig og hva som f.eks. er passende spørsmål å stille. Bruken av ja og nei er slett ikke så enkelt som vi tror; hva er det egentlig denne personen svarer på?

Det er nyttig å kjenne på våre egne holdninger, og å møte andre med åpenhet og nysgjerrighet. Kanskje kan vi lære mer av hverandre, og med økt kunnskap kan vi rydde unna noen misforståelser. Det vi anser som uhøflig er når andres væremåte bryter med våre forventninger til høflighet.

Vi avslutter med et apropos fra vår lokale poet Bjørnar Sømoen på dialekt:

I bia der ingen hælser på`nain, ær æille meinnesjer fræmmenfælk.
Næmste granne bor hundre mil over gangen og æille nøkler blir vridd om på innsia.
Hadde bifræmmen i sæmmær, og vart læst ute tre gonger første dagen.

Hilsen Marit og Tora fra Åsnes folkebibliotek som koste seg stort i Ålesund, og som har fått et helt nytt syn på Ivar Aasen- det var litt av en kar!