En milepæl er nådd – Alf Prøysen har fått en egen bibliografi i Bibsys Ask! Og jeg er så heldig at jeg får være med å lage denne. Men først litt om bakgrunnen for bibliografien og om Prøysen-satsningen ved Høgskolen i Hedmark.
Siden 2011 har det ved høgskolens avdeling på Hamar vært en større satsning på Alf Prøysens kunstnerskap i form av årlige konferanser, stipendiatstilling og samarbeid med andre institusjoner i regionen. Her forskes det blant annet på språket hos Prøysen, og ulike aspekter ved forfatterskapet som barnelitteraturen og stubbene. Når vi nå nærmer oss jubileumsåret, intensiveres naturlig nok aktiviteten hos oss, særlig gjennom planlegging av hele fire ulike konferanser og symposier. Tradisjonelt har bibliotekets bidrag ved konferanser vært å sette opp utstillinger som belyser tematikk eller forfatterskap, samt ha en mottagelse i denne forbindelsen.
I sommer ble fagmiljøet kontaktet av Per Kristian Guntvedt, en av landets største Prøysen-samlere og –kjennere med spørsmål om vi ville overta hans sammenstilling av en omfattende bibliografi. Dette er foranledningen til at biblioteket ble en direkte del av prosjektet i og med at vår kompetanse er nødvendig for å tilgjengeliggjøre bibliografien. Nettopp å ivareta og tilgjengeliggjøre bibliografien for Prøysen-entusiaster og forskere på en hensiktsmessig måte, har hele tida vært et viktig prinsipp i arbeidet. På grunn av blant annet det store omfanget og de mange ulike materialtypene, forsto vi fort at vi trengte hjelp fra ekspertisen på Nasjonalbiblioteket og de stilte seg umiddelbart positive til prosjektet siden de også skal markere Prøysen-jubileet.
Hva betyr dette i praksis? Jo, at vi har ei arbeidsfordeling som innebærer at jeg akkurat nå sitter og registrerer de 850 lørdagsstubbene Alf Prøysen skrev hver eneste uke i Arbeiderbladet. Vi har i samarbeid utarbeidet ei emneordsliste hvor for eksempel «stubb» er tatt med siden denne betegnelsen er spesiell for Prøysen – det var han som lagde denne sjangeren. Med en så stor produksjon, er det ikke til å unngå at enkelte stubber fikk samme tittel. Én av titlene er brukt på hele fire ulike historier. Så for å holde styr på dette, legger vi inn krysshenvisninger. I tillegg legger jeg inn informasjon om hvor teksta senere er publisert og annen relevant informasjon. Og når magefølelsen sier at det er skrivefeil i dialektord i tekstmaterialet, kontrollerer jeg det opp mot kilden, og det viser seg som regel å stemme. Slik sett er lokal forankring i prosjektet en stor fordel. Og som dere skjønner, er det altså mye å kose seg med på detaljnivå for en fagnerd! En viktig del av prosjektet er jevnlig kontakt med bibliotekarene på NB og jeg lærte kjapt at jeg ikke skal være redd for å spørre om ting. Det var litt kjedelig å rette opp to hundre poster som jeg hadde gjort feil på, men på den andre siden fikk jeg stålkontroll på de stubbene. Så samarbeid og hvordan vi kan jobbe mest mulig effektivt er noe av det vi finner ut av mens bibliografien blir til.
Tanken er at vi her på høgskolen skal lage et tilhørende forfatternettsted som nyttiggjør seg de digitale ressursene som finnes og som kan fungere som et supplement til bibliografien. Det vil alltid være informasjon som ikke egner seg for MARC-format og databaser, men som er av stor interesse for forskere og entusiaster, og dette ønsker vi også å synliggjøre. Tida vil vise når og om vi får til dette, vi venter i spenning til over nyttår når vi får vite mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar