Fylkesbiblioteket blogger: Noen tanker om Nasjonal bibliotekstrategi

Nasjonal bibliotekstrategi

Den 12.august lanserte kulturminister Widvey "Nasjonal bibliotekstrategi - Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene". Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fulgte opp med å konkretisere noen av punktene i strategien.

Det er viktig å merke seg to ting når det gjelder strategien. Den er ikke nasjonal, den sier noe om hvilke oppgaver og ansvar Nasjonalbiblioteket har. Derfor er det en viktig presisering i strategiens tittel - det er en strategi for statens oppgaver. Widvey sier det greit i sitt forord:

Bibliotekene er avgjørende for et velfungerende demokrati, og de er i rivende utvikling. Denne strategien er statens bidrag til det fremtidsrettede arbeidet som allerede gjøres landet rundt. Gjennom Nasjonalbiblioteket setter vi den ut i livet.  

Den er heller ikke statlig på det viset at den er sektorovergripende. Strategien handler om folkebiblioteksektoren. Dette er spesielt viktig å vite når vi leser strategiens tiltak når det gjelder tilgang på digitalt innhold.

Strategiens tiltak

En del av tiltakene i strategien er allerede påbegynte tiltak som Nasjonalbiblioteket naturlig har et ansvar for og som vi vet er på vei. Alle venter på Biblioteksøk. I 2003 fikk Nasjonalbiblioteket 2 millioner til Rammeverksprosjektet, som skulle etablere rammeverket til Norsk digitalt bibliotek.Dette var et delprosjekt innenfor "Norsk digitalt bibliotek" som ble ledet av daværende ABM-Utvikling. Rammeverk-prosjektet omfattet følgende "arbeidspakker":

• Metadata
• Produksjon av og tilgang til dokumenter
• Fellessøk (min kursivering)
• Autentisering, autorisering og adgangskontroll
• Håndtering av opphavsrett og betalingssystemer
• Andre fellestjenester
• Systemarkitektur og infrastruktur

[Opplysninger hentet fra gamle referat fra Systemleverandørmøte og Norzig]

Ting tar tid og derfor er det bra å ha et fireårig løp på strategien. Og det er bra å stadfeste Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler. Men det gjør også at jeg synes tiltak 4. Felles infrastruktur er vel så viktig som tiltak 1. Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler. Og jeg ønsker meg datering for når tiltak skal være gjennomført i større grad.

Felles infrastruktur

Siden jeg har tatt det opp allerede - jeg tar det siste først. Nasjonalbiblioteket  skal gi fri tilgang til bibliografiske data i riktig kvalitet for alle bibliotek. Det er faktisk fantastisk! Vi har allerede fått et par spørsmål fra bibliotekene her i fylket. "Betyr det at vi ikke lenger må abonnere på katalogdata?" Det betyr jo det. På lanseringen  sier Aslak Sira Myhre at Nasjonalbiblioteket skal tilby felles gratis metadata fra 1.1.2016. [Let dere ca 54 minutter fram i videoen] Jeg finner ikke denne dateringa i selve strategien, men for noen av bibliotekene i fylket betyr det at de frigjør opp mot 10 % av mediebudsjettene sine til innhold og ikke metadata. Jeg gjentar: dette er fantastisk! Og tilbake til biblioteksøket. Nasjonalbiblioteket har, etter min mening, strengt talt hatt over ti år på seg. Vi har fylkesvise samsøk som fungerer sånn ganske greit, vi har et nasjonalt biblioeteksøk som har fungert litt mindre enn ganske greit. Med felles metadata tenker jeg vi legger grunnen for at det skal komme et godt felles biblioteksøk. Og legges det til rette for låneveger som går av seg selv, med rask veg til Nasjonalbibliotekets depot om mulig og deretter i logisk forhold til bestillers geografiske posisjon, da blir det fint.

Bibliotekutvikling med prosjekt- og utviklingsmidler

Vi kan ønske oss bedre kommunale bibliotekbudsjetter og statlig øremerking, men jeg er enig i de betraktninger leder i Norsk Bibliotekforening,  Mariann Scheide, gjorde seg i forkant av lanseringa:

På statlig hold er det en hovedoppgave å legge til rette for at alle bibliotek rundt om i landet kan samarbeide og fungere på en måte som gir brukerne et best mulig tilbud. Kulturministerens utfordring er at hun legger føringer, men bevilger neppe penger. Det ansvaret har de lokale politikerne.

[Fra Aftenbladet]

Løsningen har vært å endre på tildelingskriteriene til utviklingsmidlene. I en fireårsperiode kan folke- og fylkesbibliotek søke om støtte til arrangementer og mindre tilrettelegginger av bibliotekenes fysiske omgivelser. Det stilles krav om 20 prosent egenfinansiering for å få tilskudd til aktiviteter. En del av egenfinansieringen kan komme fra andre eksterne aktører. Når det gjelder midler til lokal tilrettelegging av bibliotekrommet, stilles det ikke krav om egenfinansiering i det hele tatt. [Fra utlysningsteksten]. Jeg mener at fylkesbibliotekene/fylkeskommunene må tråkke til her og hjelpe til med både søking, koordinering og gjennomføring. Vi har allerede gode eksempler vi kan dra nytte av i prosjektene Innbydende bibliotekrom i Akershus, Bibliotekrom i Troms og Ta en bibliotekar og la henne vandre i Hedmark. Jeg er ganske sikker på at mange bibliotek vil få til mye gjennom disse midlene.

Digitalt innhold m.m.

I strategien står det litt om bakgrunnen for folkebibliotekenes kjøp av e-bøker:

Utlån av e-bøker i folkebibliotekene har lenge vært på forsøksstadiet. I dag er utlån av e-bøker innført i alle norske fylker, først og fremst som resultat av Norsk kulturråd sitt prøveprosjekt for e-bøker i innkjøpsordningene14. Regjeringen vektla i statsbudsjettet for 2015 betydningen av at bibliotekbrukerne i økende grad får mulighet til å låne e-bøker. I desember 2014 ble e-bøker gjort til en permanent del av innkjøpsordningene. I første omgang er andelen e-bøker begrenset til en mindre andel av antallet papirbøker, men denne andelen vil bli evaluert fortløpende. Det er et mål å øke tilgjengeligheten av e-bøker fra innkjøpsordningene i bibliotek ytterligere. Fylkeskommunene har også vært viktige aktører for å få i gang utlån av e-bøker i folkebibliotek over hele landet.

Jeg vil si at fylkeskommunene er noe av grunnen til at utlån i bibliotek kom i gang. Vi har på rad og rekke vært ute på anbud og laget avtaler mellom bibliotek og leverandører. Utlånet er en prøveordning vi har rammeavtaler på. Når nå alle skal fornye avtaler, er spørsmålet: sier strategien noe som gjør utlånsordningen permanent? Nasjonalbiblioteket skal, sammen med Forleggerforeningen anbefale en utlånsmodell for kjøp og utlån. Kan vi da gå inn på nye avtaler innenfor samme utlånsmodell som idag? Dette synes jeg er vanskelig og strategien er uklar. Interessant er det også at modellen skal være en anbefaling, mens priser skal forhandles mellom innkjøper og forlag. Biblioteksentralen kan være en slik innkjøper, men det er (min utheving) åpent for at også andre kan selge e-bøker til folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket har ved et par anledninger forsøkt å skaffe e-bøker av lokale forfattere, uten hell. Det vil bedre utvalg og innkjøpsmuligheter om vi allerede nå kan kjøpe fra flere innkjøpere. Jeg er allikevel usikker på om det går i praksis allerede i dag?

Ellers sier Lars Egeland noe viktig når det gjelder e-bøker, annet digitalt innhold og open access:

Det slås fast at omfanget av ebøker er lite i folkebibliotekene. Det foreslås ingen lov- eller forskriftsendringer for å gi folk retten til å e-lese og gi bibliotekene samme rett til å låne ut ebøker som papirbøker. Tilgang til e-bøker skal fortsatt skje gjennom forsøksordninger basert på forhandlinger mellom utgivere og bibliotek. Man er såre tilfreds med muligheten av å kunne fjernlåne ebøker og annen digitalt materiale. Ebøker kan jo sendes digitalt mellom bibliotekene, så kan biblioteket skrive boka ut på papir før låneren får den!  Dagens problem er at mens ebøker og digitale kilder dominerer i fagbibliotekene, finnes de nesten ikke i folkebibliotekene. Bibliotekstrategien legger ikke opp til statlige midler for frikjøp av kunnskapskilder for tilgang via bibliotek. Den peker på mer open access, men det er ingen tiltak for å fremme dette.

[Kan lese på Egelands blogg]

Strategien sier:

Dagens fjernlånsamarbeid mellom universitetsog høgskolebibliotekene og folkebibliotekene fungerer godt når det gjelder analogt materiale. Når det gjelder det digitale materialet er det reist noen prinsipielle problemstillinger med hensyn til folkebibliotekbrukeres tilgang til UH-biblioteks digitale samlinger. Det er imidlertid ikke vist til stor etterspørsel ved folkebibliotek som ikke kan dekkes innenfor gjeldende avtaler. Tilgang til både analogt og digitalt materiale ved UH-bibliotek ivaretas greit ved innlån til folkebibliotek.

Jeg mener at strategiens påstand om at det ikke er stor etterspørsel fra folkebibliotek når det gjelder digitalt materiale, og at det derfor er greit som det er, blir grunnleggende feil. Vi trenger bedre systemer for digital tilgang. Dette har strategien helt enkelt skjøvet vekk ved å si at ting går greit nok.

Oppsummert

Hurra for kommende infrastruktur: metadata, registre og biblioteksøk. 

Vi har fortsatt ikke klart det vi bør klare: lage en strategi for alle type bibliotek, slik at vi ser hvordan bibliotekene følger oss fra vugge til grav, gjennom alle de roller vi har i løpet av et livsløp. 

Vi har ingen løsning på det vi må klare: gi likeverdig tilgang til digitalt innhold uavhengig av hvilket bibliotek du oppsøker. 

Folkbibliotekene  kommer til å bruke seg av utviklingsmidlene, som kan brukes på arrangementer og endringer av bibliotekrom, som best de kan! Det blir spennende!

Karianne