Bytte perm til skjerm?

Kronikken ble publisert i trykt utgave av Hamar Arbeiderblad den 27. juni 2014

Bytte perm med skjerm?

av Karianne A. Aam, fylkesbiblioteksjef

Lise Iversen Kulbrandstad skriver om bibliotek i sin kronikk «Bytte perm med skjerm» i HA, 19. juni. Hun beskriver bibliotek i endring. Folkebibliotekene har en ny lov å forholde seg til. Den trådte i kraft 1. januar. Mange tror at bibliotekenes e-boktilbud til innbyggerne er en direkte følge av den nye loven. Formuleringen i loven er ikke er ny. Det har før stått at bibliotekene «skal stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon til alle som bor i landet». Videre het det «Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Bibliotekene har i mange år tilbudt musikk, lydbøker og DVD’er. Noen av dem har i mange år arrangert forfattermøter, debatter og opera. Således er det ikke nytt at folkebibliotek fyller en funksjon som demokratisk arena. 

Bibliotekene er opptatt av å endre sine tilbud i takt med samfunnet. De har i flere år jobbet aktivt for å få til utlån av e-bøker til innbyggerne i Hedmark. Vi satte i gang med utlån av e-bøker 2. juni. I Norge er det konsortier som går sammen om å kjøpe e-bokløsninger og e-bøker. I Hedmark har fylkesbiblioteket finansiert den tekniske løsningen. Noen konsortier er med på prøveordningen til Kulturrådet, hvor de får kulturfondbøker som e-bøker. Bibliotekene i Hedmark har kjøpt inn alle e-bøkene selv. Uavhengig av om konsortiene har kulturfondbøker eller ikke, er utlånet avhengig av avtaleverket som eksisterer mellom Forfatterforeningen, Forleggerforening og Biblioteksentralen. Vi er avhengige av hvilken løsning som kommer etter 2015. Vi er alle i en prøveordning og avtaleverket er på prøve. 

Forleggerforeningen sier den 2.6. i Oppland Arbeiderblad at « Det kan virke som at nyboksalget av norsk skjønnlitteratur faller som følge av e-bokutlån på bibliotekene. Vi må følge utviklingen nøye.» Foreningen har stilt seg kritisk til utlån av e-bøker som konkurrent til det kommersielle markedet. Vi må finne en løsning på utlån av e-bøker. Den rivende utviklingen fagbibliotekene har opplevd i forhold til digital litteratur, er preget av digitale murer. Universitet og høgskoler bruker store deler av sine mediebudsjett på digital litteratur som på mange måter er låst for andre enn studenter og forskere. Det ingen selvfølge at folkebibliotekene vil oppleve den samme utviklingen. Et annet element er mediebudsjettene. De kommunale folkebibliotekene har marginale mediebudsjett , som skal romme enda et format: e-boka. Prøveordningen med e-bøker gjennom innkjøpsordningen gjelder kun noen bibliotek. Det er av betydning at den blir utvidet til å gjelde alle bibliotek. Det er litteraturen som er viktig og som formidles, i alle dens former, sjangre, temaer og format.

Kulbrandstad skriver: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Det ikke nytt at bibliotekene er møteplasser. Det som er nytt og verdt å merke seg, er at bibliotekene er uavhengige møteplasser og arenaer for debatt. Hva betyr det? At biblioteket kan bestemme tema, sted og tid uavhengig av hva rådmann, kultursjef eller andre i kommunen måtte mene? Det gjør faktisk det. Det betyr ikke at alle bibliotek og -ledere er klare for å ta den rollen. 

Fylkesbiblioteket i Hedmark har, sammen med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag, fått midler fra Nasjonalbiblioteket til å lage kurs for folkebibliotekene for å styrke denne kompetansen. Prosjektet har kommet som et initiativ fra bibliotekene selv, som har sett at dette er en endring som krever en annen måte å jobbe på enn tidligere. Selvbetjente bibliotek kommer flere steder. Den 12. mai var jeg på åpninga av selvbetjent bibliotek ved Hamar bibliotek, avdeling Vang. Under åpningen sa jeg at det er spennende å være med på åpningen. Det at Hamar bibliotek er tidlig ute, gjør deres erfaringer viktige for andre som kommer etter. Det gir innbyggerne og brukerne tilgang til innholdet i biblioteket, (nesten) uavhengig av åpningstider. Det gir også bibliotekene og de ansatte noen utfordringer i forhold til formidlingen av dette innholdet. Hvordan skal vi på en best mulig måte formidle bøker, filmer og andre medier når vi selv ikke er der? Den fysiske formidlingen i bibliotekrommet blir ekstra viktig. Hva møter lånerne når de går inn av døra? Det blir derfor spennende å se hvilke erfaringer personalet gjør seg når de skal formidle uten selv å være der hele tida. 

For fylkesbiblioteket, som har et ansvar for regional bibliotekutvikling, vil det være av betydning å kunne bruke seg av de erfaringer vi nå gjør oss i Hedmark. Hedmark har bibliotek som er i endring fordi de vil gi sine innbyggere et godt og aktuelt tilbud. Mikrobiblioteket i Grue er et eksempel. I sommer kan du også besøke Knøttebiblioteket i Trysil. Knøttebiblioteket er til for de minste og plassert på lekeplassen! Lurer du på disse små selvsnekra bibliotekhusene som Kulbrandstads nevner, finner du noen av dem i Hedmark også. Nærmere bestemt i Kongsvinger, hvor de går under navnet bokhus. 

Bibliotekene vil forbli kjente, samtidig som de er i stadig endring. Vi bytter ikke perm med skjerm - det er snakk om både og. Kjerneoppgaven er å formidle litteraturen. Det skjer imidlertid på ulikt vis, i ulikt format og ulike steder.